Flertall i justiskomiteen for å øke hemmelighold

Justiskomiteens leder Hadia Tajik mente først at det vil være ryddig å se på saken med nye øyne. I går valgte hun å støtte flertallet. Foto: Kathrine Geard

Flertall i justiskomiteen for å øke hemmelighold

– Trist, mener generalsekretær Arne Jensen.

Tirsdag besluttet flertallet i Stortingets justiskomite å endre offentlighetsloven slik at byråder kan hemmeligholde sakslister og dokumenter i større grad enn det loven tillater i dag.

– Det er trist at stortingsflertallet øker hemmelighold og dermed svekker lokaldemokratiet, sier generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening til eget nettsted.

Alvorlig hastevedtak

Han forklarer at en lovendring i praksis vil bety at innbyggerne i Bergen, Tromsø og Oslo ikke vil ha mulighet til å vite om byrådet deres diskuterer en sak før det gjøres en beslutning, og saken sendes videre til bystyret.

I tillegg til kommunene med byråd, vil også fylkeskommuner med parlamentarisk styringsmodell kunne øke sitt hemmelighold av sakslister. Dette gjelder fylkeskommunene i Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Hedmark.

– Ekstra alvorlig er det at dette skjer gjennom et hastevedtak. Uten utredning og høringsrunde, sier Jensen.

Stortingsrepresentant Kjersti Toppe i Senterpartiet karakteriserer i Bergens Tidende lovendringen som flau. Partikollega Geir Inge Lien var den eneste i komiteen som stemte mot forslaget, skriver Redaktørforeningen.

Les mer om offentlighetsloven.

Hvorfor så hastverk?

Journalist Vegard Venli i Kommunal Rapport har tidligere uttalt seg krast om lovforslaget.

Vegard Venli

Venli er også medlem av pressens Offentlighetsutvalg. Han sier til Journalisten at det forbauser ham at komiteen ikke tar seg bedre tid til en grundigere utredning. Blant annet gjennom å ha en ordinær, skriftlig høring.

– Det ville sikret forslagets legitimitet uavhengig av om pressen er enig i konklusjonen eller ei. Men det velger de altså ikke å gjøre.

Venli forstår ikke hvorfor komiteen har så hastverk med å fatte beslutninger. Fagbladet han selv jobber for har gjentatte ganger dokumentert at kommunene med byråd systematisk har brutt reglene om innsyn i foreløpige byrådsmøter. Sist var fylkeskommunen i Nordland som ignorerer Fylkesmannens konklusjon, og i stedet fortsetter å bryte offentlighetsloven.

– Når kommunene allerede har brutt loven systematisk gjennom en årrekke, hvorfor har ikke da Stortinget tid til å bruke et halvår på en bedre prosess? Jeg frykter at konsekvensen av lovendringen er at folks tillit til demokratiet svekkes. Når innsynsrettigheter folk flest også hadde etter den gamle offentlighetsloven av 1970 plutselig inndras uten at de vanlige demokratiske spillereglene følges, utfordrer det ideen om et representativt folkestyre.

Særlig tror han vedtaket vil gjøre det vanskelig for lokale medier og innbyggere i kommuner og fylkeskommuner som har parlamentarisk styresett. For egen publikasjon betyr det at de i gravesaker hvor de ettergår kommunale og fylkeskommunale prosesser ikke vil kunne vite om politikerne fulgte de faglige rådene fra administrasjonen eller bare trumfet gjennom sin egen politikk.

Les mer om Offentlighetsutvalget.

Stortinget mistolker

Tidligere sivilombudsmann Arne Fliflet reagerer på vedtaket fra Stortinget. I 2012 slo han fast at Bergen og Oslo kommuner må gi innsyn i alle dokumenter som skal framlegges for byrådet. Han skrev i en uttalelse at byrådskonferansene faller inn under definisjonen av møte i folkevalgt organ og at sakslistene dermed er offentlige og ikke kan unntas innsyn.

Overfor Kommunal Rapport reagerer han på vedtaket i Justiskomiteen. Fliflet mener Stortinget har mistolket ham.

– Hvis min uttalelse anføres som et argument for den løsningen Stortinget er kommet til nå, så høres det ut som de har tolket min uttalelse på en måte som det ikke var grunnlag for, sier Fliflet til Kommunal-Rapport.no.

Annonser