Venli krass til endring i offentlighetsloven

Forslagsastillerne mener lovendring vil gi muligheter til fortrolige drøftelser politikerne imellom uten innblanding fra offentligheten

Venli krass til endring i offentlighetsloven

Stortingsrepresentanter vil endre offentlighetsloven i kommuner som har byråd. Journalister vil først kunne få innsyn etter vedtak.

Stortinget vil endre offentlighetsloven for å hemmeligholde dokumenter i kommuner med parlamentarisk styreform. Det vil etter forslaget ikke lenger gis rett til innsyn før byrådet har ferdigforhandlet saken. Lovforslaget har ikke vært ute på høring, men har bred støtte blant politikerne.

– Det vil få store konsekvenser for alle journalister som skal rapportere fra kommuner med parlamentarisk styreform. En vil komme inn på et mye senere tidspunkt for å gjøre journalistikk på politiske saker, sammenliknet med i dag.  Det er en vesentlig svekkelse av journalisters mulighet til å skape debatt, sier journalist Vegard Venli i Kommunal Rapport.

Les forslaget til lovendring her.

Dramatisk endring

Venli viser til at slik loven ifølge sivilombudsmannen skal forstås i dag skal det være mulig å få innsyn i saksdokumenter når disse sendes til byrådet. Det nye lovforslaget medfører at innsyn kun vil bli gitt etter at byrådet har ferdigbehandlet saken og den sendes til bystyret.

– Forslaget legger opp til at det kun er når politikerne selv definerer at de skal ha et såkalt vedtaksmøte for å fatte endelig vedtak det vil kunne gis innsyn i saksdokumenter. For alle andre typer møter kan de unnta saksdokumentene fra offentlighet.

– I praksis vil det si at politikerne kan få fremlagt saksdokumenter fra administrasjonen som de kan sende frem og tilbake mellom byråd og administrasjon uten at journalister kan følge med på hva som skjer. Det er en ganske dramatisk endring.

Norsk Redaktørforening protesterer mot lovforslaget

Uvanlig effektivt

Det er imidlertid ikke bare innholdet i endringsforslaget Venli reagerer sterkt på. Også selve prosessen rundt de foreslåtte endringene i loven mener han er både bekymringsfull og kritikkverdig. Han kaller det norgesrekord i effektivitet på å endre offentlighetsloven.

– Like alvorlig som innholdet er måten dette skjer på. Det normale er jo at lovforslag utredes bredt faglig i departementet og sendes på allmenn høring i flere uker før det sendes til en komité. Det oppsiktsvekkende her er at bredt flertall på Stortinget har hoppet bukk over denne prosessen og selv definert et forslag til en særlig lovtekst.

Han stiller derfor spørsmål ved om det virkelig skal være slik at de til enhver tid sittende makthaverne skal kunne endre loven med et pennestrøk, nær sagt over natten.

– Skal de fra en dag til en annen ta fra oss de rettighetene som nettopp er til for at vi skal kunne ha innsyn i politikken, og sikre oss de demokratiske rettighetene vi har i samfunnet?

Norsk Presseforbund: Advarer mot økt hemmelighold

Liten logikk

Lovforslaget vil som nevnt kun gjelde kommuner med parlamentarisk modell.  Dette vil si at for kommuner med formannskapsmodell – noe som gjelder langt de fleste – vil det ikke bli innført endringer. Årsaken til at Stortinget ønsker endringen er ifølge Venli at politikerne definerer byrådet som administrativt organ med tilsvarende funksjon som rådmann har i den mer vanlige styreformen.

– Jeg innrømmer at jeg har vanskelig for å følge logikken i dette. De er politikere og ikke rådmenn. Det er jo hele poenget med den parlamentariske modellen. Det er liten logikk i at det er styremodellen som skal avgjøre graden av innsyn.

Argumentasjonen med at det er viktig å forhandle politiske ståsted mener han det heller ikke er hold i. Kommuneloven gir i dag adgang til å holde lukkede møter, slik at de politiske prosessene i så måte kan skjermes.

Ulovlig praksis

Venli har for øvrig selv blitt rammet av innsynsnekt. Dette er også foranledningen til selve lovforslaget. Hans klage på både Oslo og Bergen kommune, og medholdet klagen fikk fra Sivilombudsmannen siteres i forslaget som er lagt frem.

– Loven vil gjøre den ulovlige praksisen blant annet Bergen og Oslo kommune driver i dag med hemmelighold av denne type dokumenter, lovlig. Sånt sett vil den kanskje ikke endre så mye, ettersom kommunene i dag ikke følger gjeldende lov. Men loven gjør det mulig å hemmeligholde saker som byrådet behandler på et tidlig tidspunkt, sier jurist Kristine Foss i Presseforbundet.

Kristine Foss, jurist i Norsk Presseforbund 2014 Foto: Kathrine Geard

Bryter åpenhetsprinsipper

Hun sitter også i Pressens Offentlighetsutvalg. Utvalget skrev før helgen en uttalelse der de advarte mot lovforslaget, og påpekte at dette bryter med alle prinsipper om åpenhet.

– Forslaget begrunnes med effektivitetshensyn og behovet for en “avklaring”, og at de ikke kan leve med Sivilombudsmannens mening om dette. Det er ingenting faglig som begrunner forslaget. Når man ser på hva de faktisk foreslår, er det ekstra kritikkverdig, sier Foss og fortsetter

– De foreslår endringer i en lov som skal sikre folket rett til innsyn, en rett som ikke bare er lovfestet, men også grunnlovsfestet. Derfor kreves det også tungtveiende grunner når man skal endre denne. Likevel foreslår man å endre denne loven uten at spørsmålet er utredet og uten at forslaget har vært på høring. Dette er i sin form udemokratisk.

Samtidig som lovforslaget fremmes, foregår det for tiden to evalueringer av lovene som regulerer åpenheten i parlamentariske kommuner. Et av målene for disse er ifølge utvalget å se på om det er knyttet særlige innsynutfordringer til denne styreformen. Dette gjør etter Foss’ syn forslaget enda mer spesielt.

– I beste fall er representantene ikke kjent med evalueringene, ellers er det totalt uforståelig at de kommer med dette forslaget nå.

Innsynsnekt i Tromsø

De foreslåtte endringen vil gjelde hovedsakelig tre kommuner. Oslo, Bergen og Tromsø. Sistnevnte innførte styreformen etter siste kommunevalg. Det har ført til endringer i arbeidshverdagen til journalist Lars Egil Mogård i NRK. Han har fulgt Tromsø kommune tett i mange år.

– Har arbeidsforholdene endret seg de siste årene?

– Ja. Særlig etter at det ble innført et parlamentarisk system har det blitt noe helt annet å få tilgang tidlig til informasjon. Vi får ikke vite hva fagavdelingene mener. Det er først når byrådet har et vedtaksmøte vi får tilgang. Det er veldig vanskelig å følge en sak fra den oppstår, eller få vite hvor den oppstår, sier Mogård.

Han forteller at det var svært annerledes under den tidligere formannskapsmodellen. Da fikk en vite hva de ulike etatene hadde foreslått. I tillegg fulgte de faglige vurderingene med. Disse er helt unntatt i dag.

– Har du klaget på innsynsnekt?

– Nei, det har jeg nok ikke gjort. Det skyldes at man kanskje gir opp i utgangspunktet når en vet en ikke får innsyn. De fleste sakene vil en få innsyn i etter vedtakene. Men diskusjonene som skjer i forkant er en avskåret fra å vite, og det har blitt mye vanskeligere.

– Hva mener du om lovforslaget som nå foreligger?

– Det er helt hull i hodet. Det må være i strid med hele ånden i offentlighetsloven. Jeg forstår heller ikke hva hensikten er. Er de redd debatt og at folk skal få tidlig informasjon? Det er sikkert behagelig for politikerne å stelle med sitt uten at offentligheten får adgang. 

Annonser

Les også

Kristelig Folkeparti og Venstre har fremforhandlet at pressestøtten videreføres på samme nivå som i år.

Fagpressedagen:

Høyres Tage Pettersen og Arbeiderparties Masud Gharahkhani ser ikke bort fra at partiene blir enig om å gi Fagpressen digitalt momsfritak.

Men flere ekstraordinære kostnader gjør at underskuddet blir langt høyere enn planlagt.