- Jeg mener man kan stille høyere krav til dagens journalister

I to uttalelser fra desember-møtet i Pressens faglige utvalg (PFU), kom utvalget med en generell påminnelse om at en sitatstrek innleder et direkte sitat: Det som uttrykkes bak sitatstrek i en overskrift, må ha dekning i stoffet.

Denne kommentaren er et svar til Nils E. Øys innlegg «PFU forvirrer om sitatstrek».

Må ha dekning i stoffet

Dette var aldri ment å være en revolusjonerende praksisendring fra utvalgets side, men snarere en påminnelse til tittelmakerne at de må være nøye med at sitattitler har dekning i stoffet:

«PFU vil minne om at teksten etter en sitatstrek skal være et direkte sitat, jfr. Vær Varsom plakatens (VVP) 3.7 om at direkte sitater skal gjengis korrekt. Dette gjelder også når sitatstrek brukes i overskrifter. Utvalget viser til kravet om at overskrifter ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet, jfr VVP 4.4. Utvalget vil derfor fraråde bruk av sitatstrek foran en påstand i overskrifter når det ikke er et korrekt gjengitt sitat.»

I beste mening ønsket PFU å fortelle redaksjonene at det må være dekning i stoffet for overskriften, og at dette også gjelder når tittelen er pyntet med en sitatstrek foran. Det var vel rimelig klart?

Les mer: PFU krever økt respekt for sitatstreken. Les PFU-lederens begrunnelse for den skjerpede praksisen.

PFU kjemper ikke omkamp

Men på Journalisten 5. januar skriver Nils E. Øy at PFU forvirrer, og viser til et vedtak i Norsk Presseforbunds (NP) hovedstyre fra 1994 om at tekst bak sitatstreken skal dekke meningsinnholdet i uttalelsen, mens direkte sitat skal gjengis i klammer.

Personlig var jeg langt på vei uenig i det vedtaket da, og er det fortsatt. Jeg mener at man kan stille høyere krav til dagens journalister enn et omtrentlig referat av meningsinnholdet bak sitatstreken, og er enig med Øy i at vi bør nærme oss en mer presis praksis for gjengivelse av utsagn.

Men det var ikke den omkampen PFU ville kjempe i desember. PFU ville ha redaksjonene bort fra gjeldende praksis med det jeg kaller påstandstreken i overskrifter, hvor man setter en sitatstrek foran en påstand, ofte med et skjerpet språk som er ment som en sammentrekning av hva artikkelen omhandler.

Dette er ikke uvanlig i omtale av tiltaler, slik Finnmark Dagblad gjorde med overskriften «­- Kvinne svindlet NAV grovt».

Øy mener at PFU forvirrer og gjør det motsatte av forarbeidet til Vær Varsom-plakaten anviser.

Les mer: NRK skjerper bruken av sitatstrek etter PFUs innstramming.

Presseforbundets styre kan avklare

Har Øy rett? Eller har PFU rett? Hva er da mer naturlig enn at vi sammen ber NPs hovedstyre om å avklare: Er det presseetisk akseptabelt at redaksjonene fortsetter å lage titler med sitatstrek, uten at det foreligger noe samsvarende sitat i teksten?

Øy argumenterer også med at vi kludrer til saksbehandlingen fordi redaksjonene i de to aktuelle klagene, ikke fikk anledning til å argumentere mot utvalgets vurdering av 3.7 i VVP. Da må jeg opplyse om at ingen av redaksjonene ble felt etter 3.7, og gjenta at PFUs sitatstrek-uttalelse er snarere en generell påminnelse til redaksjonene, og ikke et avgjørende premiss for konklusjonen i disse to enkeltsakene.

Jeg viser her til at i PFU-sak 355/14 fikk NRK kritikk med grunnlag i 4.4, mens Finnmark Dagblad ble «frifunnet» i sak 363/15 – men altså begge med PFUs pekefinger om sitatstreken som en oppfordring på veien videre.

Les mer: Dette er hva PFU vil ha mindre av.

Alf Bjarne Johnsen er leder i Pressens faglige utvalg (PFU).