I Sunnmørsposten vil journalister ha debatt om avisfrekvensen

Det er mandag formiddag i Ålesund. Morgenmøtet i redaksjonen er allerede unnagjort. Sjefredaktør Hanna Relling Berg er på vei inn til det tredje allmøtet i høst om hvilke kutt avisen står overfor og hva det betyr for de ansatte.

– I dag er det sluttpakkene som er hovedtema, sier Berg med Journalisten.no på slep inn til møtet i det moderne auditoriet.

De fleste av redaksjonens drøyt 40 ansatte har deltatt på tidligere møter. Berg varsler derfor på forhånd at de fleste deltagerne denne mandagen er fra den drøyt 20 personer store markedsavdelingen.

Administrerende direktør Lidvar Flydal drar de fremmøtte gjennom hvordan sluttpakkene i Polaris Media er bygd opp. Det blir noen spørsmål om avisens fremtid. Det viser seg at det har møtt opp flere enn bare markedsfolk likevel slik at Berg dimitterer markedsavdelingen etter gjennomgangen av sluttordningene, og drar gjennom presentasjonen om hennes tanker for redaksjonens fremtid.

– Vi rekker ikke over alt. De som blir igjen skal ikke løpe dobbelt så fort. Vi må prioritere, og de sakene vi lager skal vi gjøre bra, forteller redaktøren journalistene som har blitt igjen.

Sunnmørsposten skal kutte og skape inntekter for totalt 26 millioner kroner fram til 2020. 12 millioner kroner skal spares bare på lønn og personal i løpet av de neste fire årene. Det var vedtaket avisens styre sist fredag fattet som oppfølging av kuttprogrammet som er iverksatt av eieren Polaris Media.

– Målet er at det skal skje ved frivillighet, sier Berg til Journalisten.no.

Skal kutte 7-12 årsverk

Halvparten av de 12 millionene må tas allerede neste år. Sjefredaktøren vil ikke tallfeste hvor mange årsverk som må forlate redaksjonen. Det er ikke spesifisert, sier hun.

NRK har tidligere skrevet at det blir minst 10 i hele avisen. Redaksjonsklubben mener det vil dreie seg om et noe lavere tall.

– Vi vet ikke ennå. Det kan kuttes en del på frilansinnkjøp og vikarbruk. Men ledelsen er veldig lite konkrete, sier journalist Erik Meling.

Hvor mange som må slutte har ledelsen gitt beskjed om at avhenger av andre tiltak som bestemmes gjennom budsjettet som legges i oktober, og delvis av søknadene som kommer inn. Søknadsfristen for sluttpakkene er som ellers i Polaris 1. november.

Men noen tanker har de likevel. Av «Sumpens» 7 ansatte på 4 lokalkontorer ser de for seg å flytte 2-3 årsverk til Ålesund. Berg vil ikke utdype ytterligere om den prosessen, utover at det pågår dialog med de ansatte. De som ikke søker sluttpakke blir tilbudt jobb i Ålesund.

Andre tiltak er fremleie av en etasje i bygget de leier til 2022, nye turnuser og større integrasjon og stoffutveksling med datteravisene som Sunnmørsposten eier helt eller delvis i regionen.

I alt ti aviser er hel- eller deleid av  Sunnmørsposten. Tanken med stoffutveksling handler om å effektivisere slik at det skal holde at én journalist skriver for eksempel en registrering, i stedet for at tre journalister i de ulike avisene dekker samme sak.

Ble utfordret på frekvens

Og på allmøtet fikk Berg spørsmål om hun vil gjøre noe med frekvensen til avisen som kommer ut seks dager i uken. Hun svarte at det er noe hun har regnet på, men at det ikke er aktuelt nå. Overfor Journalisten.no utdyper hun at spørsmålet må utredes mye bedre.

– Vi kan ikke utelukke at det kan bli aktuelt i årene som kommer, men det foreligger ingen planer om det nå, sier Berg.

– Vi ser at papiravisen blir en beskrankning, sier nestleder Stig Vågnes i redaksjonsklubben til Journalisten. Han og kollega Meling mener spørsmålet om frekvens må diskuteres åpent i tiden som kommer.

De ansatte opplever at det stadig oppstår hull i avisene som de må fylles.

Både under allmøtet og overfor Journalisten.no roser sjefredaktøren de ansatte for å reise slike vanskelige spørsmål.

– Staben kommer med gode innspill. Det er bra vi blir utfordret på det. Men det er ikke en aktuell problemstilling nå fordi vi har mange trofaste abonnenter på papir.

Berg sier også at det ikke er aktuelt med en tynnere avis.

Ikke mer å ta av

Årsaken til at spørsmålet om frekvens dukker opp reflekterer seg i stikkordet for de ansatte i nedbemanningsprosessen: De er bekymret. Redaksjonsklubben er redd for at de skal få enda mer å gjøre og at de rett og slett gaper over for mye med både å satse på den åpne nettutgaven, den betalte plussutgaven og papir.

– Det er ikke noe annet å ta av. Vi blir færre journalister, sier Erik Meling.

Ledelsen og redaksjonsklubben er enig om at Sunnmørsposten har vært preget av kontinuerlig omstilling i mange år allerede.

– Vi har allerede blitt såkalt konserntilpasset mange ganger allerede, sier Vågnes.

Bakgrunnen finner vi i Sunnmørspostens historie. I 1991 ble avisen solgt fra familien Flem til børsnoterte Orkla, som solgte den videre til David Montgomerys mediekonsern Mecom i 2006. I løpet av de tre årene i Mecoms eie ble egenkapitalen nær halvert fra 49 til 25,5 millioner kroner. Siste regnskapsår før Montgomery solgte «Sumpen» til Polaris Media vinteren 2009 ble det bokført 53,7 millioner kroner i utbytte.

– Vi føler det har blitt skjært til benet. Når du bruker ostehøvelen nedenfra så gjør det vondt til slutt, sier Vågnes.

Han og Meling beskriver seg og kollegene som ambisiøse og som leverer bra innhold til papir og nett og at det reflekterer seg i økte lesertall.

– Da er det kjipt å få beskjed om at vi må bli færre, sier Meling.

– Mange journalister føler allerede i dag at de burde gjort sakene sine bedre, men at det ikke er tid.

Journalistene sier at ledelsen allerede i dag sliter med å sette sammen en turnus og at de savner klare svar på hva det er de skal gjøre mindre av.

Nye takter

Men sjefredaktørens budskap mandag var at Sunnmørsposten må prioritere hardere på hvilke saker de velger å gjøre. Det er i tråd med signalene som kom fra Adresseavisen og Aftenposten i forrige uke. Hanna Relling Berg legger seg på linje med at Aftenpostens sjefredaktør Espen Egil Hansen i forrige uke sa at Oslo-avisen skal lage færre saker og at de sakene de prioriterer skal bli bedre.

– Vi må prioritere hardere. Men det vi gjør skal ha god kvalitet, sier Berg om Sunnmørsposten, som er Polaris’ nest største avis etter Adressa.

Under allmøtet viste hun til et eksempel om klage fra abonnenter på hvorfor lokalavisen ikke dekker det og det arrangementet. Nå skal avisen bli flinkere til å svare at de ikke kunne prioritere for eksempel den festivalen denne gangen, men at det ikke utelukker at de kan dekke det neste år.

– Det er nye takter at vi skal levere færre saker, sier Meling om det han hørte fra Berg.

Kollegaen Stig Vågnes sier det er helt vanlig at han skriver mellom 15 og 25 saker en dag på nettvakt i tillegg til å ta i mot stoff fra andre.

– Å ta bilder, bruke Photoshop, et videokamera, redigere, og så skal vi publisere til flere kanaler, inkludert sosiale medier er noe vi har tatt initiativ til selv for å lære oss og omstille oss, og bli mer effektive. Nå føler vi at ledelsen må prioritere hardere, sier Vågnes.

– Hva vil dere prioritere?

– Gode saker der vi setter dagsorden. Gå etter makten der de ikke vil at vi skal kikke. Vi er i for stor grad refererende og klarer ikke sette dagsorden, sier han og legger til tid til å bygge kildenetteverk og reise ut av redaksjonen som noe de savner.

De ansatte beskriver stemningen blant kollegene som trykket.

– Det er mange som diskuterer hva en kunne gjort om en skulle gjort noe annet. Det er trist at det skal være sånn, sier Meling.

Offshorekrise og regiondebatt

Sjefredaktøren sier blant annet at Sunnmørsposten både er lokalavis for Ålesund og regionavis for Sunnmøre og Nordvestlandet. Regionen er sterkt rammet av krisen innen offshore, og Berg sier derfor det er store verdier og mange arbeidsplasser på spill.

– Saker om jobb og næringsliv må derfor prioriteres. Regionutvikling, helsepolitikk og samferdsel er andre viktige temaer for avisen, samt å være arenaen for offentlig debatt i regionen, sier Berg.

Hun sier at betalingsviljen er der for de gode sakene. For første gang på 9 år opplever Sunnmørsposten vekst i antallet abonnenter, og i abonnementsinntekter.

– Egentlig skulle vi ha feiret opplagsutviklingen med kake, men det er ikke rette tidspunktet for det nå.

Hun ser økt trafikk på nettstedet på tross av at mer av innholdet det siste året krever betaling.

– Det er ikke leserne som svikter, men annonseinntektene. Nå handler det om å finne gode løsninger og ta vare på de som vurderer å søke sluttpakke.

Det sier også de ansatte. Meling sier at det er viktig at folk blir ivaretatt på en god måte.

– Men vi må erkjenne at når vi blir færre må vi se på organiseringen vår. Vi er avventende til budsjettprosessen, sier Vågnes.

Meling vil også skryte av ledelsen for at den tar til seg signaler som kommer fra de ansatte.

– Jeg håper de tar riktige grep. Så kan vi berømme ledelsen i en viss grad for å gi god informasjon og for å ha tatt oss med på råd. Vårt inntrykk er at de har spilt med åpne kort. Så håper vi at vi unngår oppsigelser, sier Meling.