– Dette er en ikke-sak, mener Hilde Sandvik og ber journalistene ta seg ei bolle

Torbjørn Røe Isaksen fikk medienes søkelys på seg etter ABC Nyheters sak onsdag. Foto: Martin Huseby Jensen

– Dette er en ikke-sak, mener Hilde Sandvik og ber journalistene ta seg ei bolle

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen måtte legge seg flat etter blødme. At det er blitt en sak er latterlig, mener Bjørgulv Braanen.

Med utdelt hvitt armbånd under en fest kalte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen kvisslaget sitt hvit makt og ifølge ABC Nyheter skal statsråden ha spøkt om navnevalget ved å si: «fordi vi tror på den ariske rases overherredømme».

Om oppslaget ikke fikk Presse-Norge til å stoppe helt opp, kastet mange seg i hvert fall på toget. I Retriever finner vi flere titalls siteringer på saken, godt hjulpet av NTB. 

I sosiale medier reagerer flere erfarne journalister på at hendelsen har utartet seg som det gjorde. Som redaktør og grunnlegger Hilde Sandvik i Broen.xyz. 

 

– Jeg blir på grensen til flau over min egen stand. Denne type journalistikk bidrar til å skape mistillit mot oss. Jeg kan ikke se at dette på noe som helst slags nivå skulle bli en mediesak, sier hun til Journalisten. 

Hilde Sandvik

Sandvik mener utviklingen i norske medier, og igjen det norske samfunn, er i ferd med å lede til en slags mikroaggresjon hvor vi med lavere terskel enn før lar oss fornærmes eller indigneres. Selv vokste hun opp i ironigenerasjonen som åpnet for å kunne fleipe med nær sagt alt, men nå lar det seg ikke lenger gjøre å bruke ironien like fritt. 

– Jeg kan ikke se at journalister skjøtter samfunnsansvaret gjennom å dra på med en historie av denne typen. Den sier ingenting om partiet, om Røe Isaksens holdninger eller om snikende rasisme. Det er bare humørløshet, sier Sandvik og oppfordrer til lesning av avdøde kollega Sjur Holsens «De hårsåres diktatur».

Latterlig

Heller ikke Klassekampens redaktør, Bjørgulv Braanen, er nevneverdig imponert over saken. På Facebook kaller han dekningen for latterlig. 

Bjørgulv Braanen. Foto: Martin Huseby Jensen

– Denne type blødmehumor er en ikke-journalistisk sak. Det er ikke noe man skriver om. At han måtte unnskylde … nei, slik kan vi ikke ha det, sier Braanen til Journalisten.

Han mener det ligger en svak redaktørvurdering bak når denne saken slipper gjennom. Noen har trolig tenkt at den var morsom og at det er derfor den ble publisert. Han mener redaktører bør tenke mer gjennom slike ting og heller legge bunnplanker for hva som er en sak eller ikke. 

– Det er ingen skade skjedd her og nærmest alle tenker på dette som en tullesak. Jeg synes at det til syvende og sist går på redaktøransvaret. Vi får ta det lille ansvaret vi sitter på litt mer alvorlig, sier han. 

– Tullesak

Skjalg Fjellheim

Under Braanens post slutter politisk redaktør Skjalg Fjellheim i Nordlys seg til at at dette er en ikke-sak. Han mener også at «Røe Isaksen burde forresten ikke bedt om unnskyldning for en dårlig spøk i et lukket lag. Men saken er jo en grei temperaturmåler på Norge.»

– Det er et krenkelseshysteri, slår Fjellheim fast i telefonen med Journalisten. – Jeg tror en hver fornuftig sjel i dette landet må skjønne at Torbjørn Røe Isaksen, som er legemliggjøringen av en liberal og inkluderende politiker i Norge ikke mente dette. Dette er uttrykk for et debattklima som ikke er bra, og som vi ikke trenger. 

Fjellheims oppfatning er noe av den samme som de andre. At dette blir til en stor sak i mediene mener han det er grunn til å stille spørsmål ved. Han viser til at det er mediene som blåste opp dette til å bli et stort problem og dermed skapte en regi hvor statsråden føler seg tvunget til å gi en unnskyldning. 

Det er like sannsynlig at Røe Isaksen tror på arisk herredømme som at Paven gifter seg og Jesus kommer tilbake til jorden samme dag

– Dette er en tullesak. Den bidrar til ytterligere polarisering i debatten og gir skarpere fronter. At redaktører og politikere nå skal bli engstelige å si noe ironisk i lystige lag i frykt for at det skal bli en stor sak i mediene mener han er uheldig. 

Fjellheim håper mediene ikke vil bidra til dette. Han mener det er god grunn til å reflektere over hva dette forteller oss om norsk journalistikk og norsk presse. Sandviks utsagn om at dette kan bidra til å øke mistilliten mot norsk presse er han enig i. 

– Jeg tror det bare bidrar til å ytterligere til å akselerere forakten mot massemediene. Vi blir en del av krenkelseshysteri. Det er grenser for tull og tøys for saker som skal blåses opp i norsk offentlighet. Det er like sannsynlig at Røe Isaksen tror på arisk herredømme som at Paven gifter seg og Jesus kommer tilbake til jorden samme dag. Det er totalt usannsynlig og dermed dumt og tåpelig. 

Sjekket saken først

Ola Karlsen i ABC Nyheter skrev artikkelen sammen med kollega Mads Fremstad. Han forteller at de ikke var slik at de måkte saken ut umiddelbart etter at tipset kom inn. Først måtte det verifiseres og utsagnene ble bekreftet. I tillegg måtte de teste ut hva slags reaksjoner det var i forsamlingen til utsagnene. 

Ola Karlsen i ABC Nyheter

Han forteller at det etter deres forståelse var minst en annen statsråd til stede, samt en rekke personer knyttet til Minerva-nettverket. 

– Kildene våre sa at det som var ment som en spøk ikke ble tatt godt imot og kanskje særlig fordi det var kunnskapsministeren som dro denne spøken. De oppfattet det som ubehagelig på grunn av hans rolle i offentligheten. Det mener vi fremstår som åpenbart ut fra hva han selv har sagt i ettertid hvor han har vist til  alvoret og har benyttet muligheten til å beklage. 

Nettopp Isaksens rolle gjorde dette til en sak for offentligheten. Karlsen mener også det står stor respekt av beklagelsen til Isaksen og mener det nok er noe andre statsråder kunne tatt lærdom av.

Ikke skyt budbringeren

Karlsen forteller at de på et tidspunkt vurderte å legge saken til side fordi utsagnene falt i et festlig lag, men falt ned på at det var for grove utsagn, og fordi statsråden selv oppfattet disse som overtramp, at det var grunn til at offentligheten skulle informeres. 

ABC Nyheter var i kontakt med undervisningsministeren kvelden før artikkelen ble publisert, og han fikk også sitatsjekk. Karlsen gir uttrykk for at selv om Isaksen er en inkluderende politiker, handler det ikke om han som person, men embetet han besitter. 

– Hvilke tanker gjør du deg rundt oppfatningen om at dette bidrar til å polarisere debatten og trolig forsterke mistilliten til mediene?

– Jeg synes ansvaret ikke ligger hos budbringer, det er en klassiker. Det er en sentral politiker, og særlig de med regjeringsmakt, som må ta innover seg at de har det. Hva de sier har betydning. Om de forsøker å naturliggjøre hvit makt-vitser ligger ansvaret hos politikeren ikke journalisten.

Annonser

Ledige stillinger:

Les også

TRONDHEIM (Journalisten): Etter å ha gått gjennom forsideoppslagene om terroristen, kunne Anne Gjelsvik dele bildebruken i fire faser.

Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius, mener mangelen på kvinner i ledelsen er gårsdagens problem som ennå ikke er løst.