Finansavisen-redaktøren har Amedia i sikte, men i hvor stor grad treffer han?

• Spalten uttrykker skribentens egne synspunkter.

Før jul fikk vi en litt rar debatt om Amedia og redaktøransvar. En rar debatt fordi den som startet det hele, Finansavisen-redaktør Steinar Grini, forsøkte seg på presisjonsskyting med avsagd hagle. 

Enkelte hagl traff i nærheten av blinken, men mye blåste forbi målskiva.

Det smalt imidlertid høyt nok til at man også i Klassekampen tok ladegrep. Men heller ikke politisk redaktør Bjørgulv Braanen fremsto i denne debatten som en skarpskytter.

Amedias egne forsøk i debatten, slik jeg oppfattet dem, klarte nok ikke å tilfredsstille alle kritikerne. De bidro kanskje heller til å  gjøre dem til et tydeligere mål. 

Enkelt og komplisert

Målet med denne teksten var derfor å rydde litt opp i begreper og ansvar. Men så tok jeg noen telefoner, slik at smartere mennesker enn meg kunne dele innsikt, og da viste det seg at alt ikke var så enkelt som jeg først hadde tenkt. 

Utgangspunktet er imidlertid ikke så komplisert. Som Pressens Faglige Utvalg (PFU) en rekke ganger har slått fast, har redaktørstyrte medier et selvstendig ansvar for alt som publiseres, uavhengig av hvem som har produsert innholdet. 

Ansvaret gjelder også når det handler om stoffutveksling, både innenfor samme konsern eller hvis mediehus samarbeider på andre måter. 

Debatten som fikk det til å smelle på slutten av fjoråret, var PFUs behandling av en klage mot Finansavisen. Avisen hadde publisert en artikkel fra Kapital på sin forside. Denne forsidehenvisningen ble klaget inn til PFU. Det samme ble Kapitals artikkel. 

Feil motpart

I sitt tilsvar til PFU argumenterte Finansavisen for at avisen ikke var rett klagemotpart – og at klagen derfor måtte avvises. 

Fakta

• Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
• Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
• Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/
  Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
• Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
• Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.

«Den innklagede artikkelen har aldri vært innom Finansavisen til redaksjonell behandling eller vurdering», skrev avisen.

Videre ble det understreket at det er Kapitals redaktør som har det fulle og hele ansvaret for overskrifter og det redaksjonelle innholdet: 

«Artikkelen er utelukkende initiert og skrevet av Kapitals journalister, samt redigert av Kapitals redaktør, som har det fulle og hele ansvaret for overskrifter og det redaksjonelle innholdet. Den innklagede teksten på forsiden av fa.no er diktert av Kapital.» 

Med tanke på at både Finansavisen og Kapital har Trygve Hegnar som ansvarlig redaktør, blir dette litt forvirrende. At innholdet til Kapital ligger på url-en til Finansavisen, kan kanskje også forvirre, men likevel, det var slik Finansavisen argumenterte.

Hoderisting i PFU

Argumentene ble imidlertid møtt med hoderisting i PFU. Finansavisens redaktør Steinar Grini mente at utvalget gjorde narr av dem. Jeg kan forstå at han opplevde det slik. Dette var nok ikke PFU på sitt beste. Og det handlet ikke nødvendigvis om hva de sa, men måten de sa det på. 

Redaktør Grini svarte på redaksjonell plass med å angripe PFU, PFU-nestleder Ellen Ophaug, som ledet utvalgets behandling – og Amedia, som eier Fredriksstad Blad, der Ophaug jobber. 

Grini pekte blant annet på at Amedia-avisene hver dag publiserer en rekke artikler på sine forsider hvor redaktøren ifølge ham ikke har noen form for redaksjonell kontroll eller har gjort andre redaksjonelle vurderinger. 

Artiklene han pekte på er såkalte +Alt-artikler fra andre Amedia-aviser. Artikler som dukker opp på fronten til Amedia-avisene hvis leseren er +Alt-abonnent. Og hvilke artikler som dukker opp, er styrt av algoritmer som plukker ut artikler fra aviser som abonnenten selv har valgt. 

Redaktøren i Romerikes Blad, min lokalavis, vet dermed ikke hvilke artikler som dukker opp når jeg besøker rb.no. Har han da redaktøransvaret for dem? 

Ringerunden

Dette var utgangspunktet for min ringerunde. For å ta det først: Jeg mener ja. At RB-redaktøren har redaktøransvaret for det som vises på hans forside. Men at ansvaret for selve artikkelen, som kanskje kommer fra Avisa Oslo, er det redaktøren for AO som har når jeg klikker på den og sendes vekk fra rb.no. 

I +Alt-universet – dit jeg kommer etter å ha klikket – er også hver enkeltartikkel tydelig merket med hvilken avis den er hentet fra, og hvem som er ansvarlig redaktør for denne avisen. På fronten til de ulike avisene er disse artiklene merket med en tydelig +Alt-logo.

Halvnakne sannheter om god presseskikk

De jeg snakket med, var i utgangspunktet enige i min tolkning av ansvaret. Men flere påpekte at det er viktig at redaktøren faktisk har en mulighet til å utøve sitt redaktøransvar. Redaktøren må ha sagt ja til at +Alt-artiklene skal vises.¹

Vedkommende må også kunne fjerne boksen hvor artiklene dukker opp. Det er mulig for en Amedia-redaktør å gjøre det. I Amedia-systemet har redaktøren også mulighet for å sperre for utvalgte artikler.

Press fra eier

Men en av dem jeg snakket med, pekte på at én ting er at redaktøren kan si nei, noe annet er det hvordan redaktøren selv opplever muligheten til å si nei. 

Er det sterkt press fra eier om at boksen skal være der, kan det skape utfordringer i forhold til redaktøransvaret selv om redaktøren teoretisk kan gjøre endringer. 

Kanskje er det til det beste for både avis og konsern at boksen er der, men en redaktør skal også ha mulighet for å ta dårlige redaksjonelle valg uten å bli overstyrt. 

Er en Amedia-redaktør ansvarlig for en tittel og bildevalg som hun eller han ikke selv kan velge – som her «popper opp»? Og for så vidt også slik Finansavisens avtale med Kapital er, bare at ting der gjøres manuelt? 

Jeg mener i utgangspunktet ja, og de fleste av dem jeg snakket med, mente det samme. Det ble imidlertid påpekt at hvis redaktøren ikke har noen muligheter til å gjøre endringer – som for eksempel å fjerne saken eller boksen – kan man heller ikke utøve redaktøransvaret, og da kan man heller ikke være ansvarlig. 

For å trekke det lenger: Dette kan også være en utfordring med programmatiske annonser, men det får være en annen diskusjon. 

Men for å oppsummere: Redaktøransvaret krever at man faktisk reelt er redaktør. 

Massefelling i PFU

I 2023 ble 32 Amedia-aviser felt i PFU for å ha publisert samme artikkel. Her var det ingen tvil om ansvaret, for dette var «klassisk» stoffutveksling, hvor den opprinnelige artikkelen var republisert hos de ulike avisene. Dermed hadde avisen også åpenbart tatt en redaksjonell avgjørelse knyttet til publiseringen. 

For å gjenta eksemplet litt lenger opp i denne teksten: Hele AO-artikkelen ville da vært publisert på nettsiden til RB. Det var ikke kun snakk om en henvisning videre. 

I den PFU-innklagede Finansavisen-publiseringen mente redaktøren at han ikke hadde redaktøransvaret for forsidehenvisningen til Kapitals artikkel, mens dette ikke er et spørsmål i Amedia-regi, slik jeg oppfatter det. Selv om artiklene «dukker opp av seg selv», er det en enighet om at ansvaret ligger hos den som publiserer. Selv om det kanskje kun er snakk om ansvaret for et bilde eller tittel.

Så langt har vi ikke fått noen klager til PFU på denne typen publiseringer, men det er sannsynligvis bare et spørsmål om tid før de kommer. 

Podkast-problemer

I Journalisten har vi i flere artikler pekt på et annen utfordring knyttet til automatisk publisering og videreformidling av andres innhold. Har ansvarlig redaktør for Schibsted-eide Podme ansvaret for alt som distribueres på Podme? I fjor ble det for eksempel en diskusjon knyttet til episoder fra podkasten «Avhørt». Enkelte av dem var laget for Podme, andre ble kun distribuert av Podme. Hva har eventuelt Podme-redaktøren ansvaret for? Alt? Kun de som er avtalt?

Nå har «Avhørt»-redaksjonen i ettertid tatt ansvaret selv ved å få på plass en ansvarlig redaktør som er medlem av Norsk Redaktørforening, og dermed tilsluttet PFU-ordningen.² Men det er flere podkaster som opererer i dette etiske vakuumet. 

På et styremøte i Norsk Presseforbund rett før jul valgte generalsekretær Elin Floberghagen å ta opp dette som en orienteringssak. 

Blir styresak

Jeg klipper fra styrepapirene: 

«I flere klagesaker har det blitt reist spørsmål om hvor langt det presseetiske redaktøransvaret strekker seg for det som publiseres/distribueres på medienes plattformer (automatisk eller manuelt).» 

Og videre: 

I siste liten: Portrett av en deadline-artist

«Det gjelder særlig podkast-plattformene, som Podme og Podplay, der vi flere ganger har mottatt klager på enkelt-podkaster som etter selskapenes mening ikke kan være underlagt deres redaktøransvar. De skiller mellom det innholdet som distribueres på alle podkast-plattformer, og det de selv publiserer og som de er enig i at de har redaktøransvar for.» 

Floberghagen trakk også fram Finansavisen:

«Det er også kommet opp problemstillinger i forbindelse med en nylig klagesak mot Finansavisen. I denne saken argumenterte redaktøren for at klagen måtte avvises fordi han mente at avisen ikke var rette klagemotpart, etter at de hadde publisert en fronthenvisning til en artikkel fra Kapital.»

Generalsekretæren mente videre at det er behov for en diskusjon i NP-styret om prinsippene for det presseetiske redaktøransvaret og varslet at hun vil reise det som sak på neste styremøte.

Norsk Redaktørforening varsler også at dette vil bli et tema hos dem nå på nyåret. 

Mest lest

I Finansavisens kritikk pekes det på utfordringer knyttet til personalisering og algoritmer, som for de fleste er ganske nytt, men vi har lenge hatt aviser som utveksler feeder med siste publiseringer. Disse kan inneholde både tittel og bilde. I Schibsted-avisen VG kunne du for eksempel tidligere finne en liste over de siste artiklene fra søsteravisen Bergens Tidende. 

Selv om listene ikke var personalisert, er prinsippet det samme. En henvisning til en artikkel som er publisert et annet sted, som vises automatisk. 

Og jeg vil mene at prinsippet om at redaktøren er ansvarlig for det som publiseres på sin plattform, også gjelder her.

I sin kritikk av Amedia skriver politisk redaktør i Klassekampen, Bjørgulv Braanen, blant annet: 

«Selv stiller jeg meg litt tvilende til om Krasnik vil akseptere at Amedias algoritmer får pepre Weekendavisens forsider med saker helt utenfor hans kontroll.» 

Men Martin Krasnik som han henviser til, ansvarlig redaktør i danske Weekendavisen, gjør allerede dette. Selv om pepre kanskje er å strekke det litt langt. 

På weekendavisen.dk finner vi en boks som viser de mest leste sakene hos B.T, Euroinvestor og Berlingske – de tre andre avisene som tilhører konsernet Berlingske Media, som Amedia overtok i desember. De andre avisene har tilsvarende bokser på sine nettsider. 

Dum algoritme

Det er kanskje en «dum» algoritme som henter innholdet til de andre avisene, men tar vi utgangspunkt i at dette faktisk er de mest leste sakene til de tre avisene, har ikke Weekendavisen-redaktøren så mye mer kontroll på hva som dukker opp her enn hva hans norske kolleger må ta ansvar for på sine respektive nettsider, selv om teknologien de må forholde seg til, gir flere og mer personlige valg. 

I skrivende stund omhandler B.T.-artikkelen som vises på Weekendavisens nettside, skilsmissen til en av Danmarks rikeste. Det vil ikke overraske meg om +Alt-løsningen, i en dansk kontekst, kunne ha kommet opp med noe som traff bedre.

***

1. +Alt-artikler kan også manuelt legges inn på forsiden til de ulike avisene, med samme vignet og merking som de algoritmestyrte.

2. Som en følge av dette fikk Batong Media, som lager «Avhørt», to fellelser i PFU i fjor.

«Middelaldrende mann om media» er en fast Journalisten-spalte. Les flere spalter her.

LES OGSÅ:

Alt blir ikke brillefint