– Det er veldig mye som skal skje i 2025 som
handler om presseetikk.
Det sier etikksjef i NRK, Per Arne Kalbakk, som møter Journalisten
etter et kontrastfylt år for NRK på den presseetiske fronten.
I 2024 er NRK kun felt én gang i Pressens Faglige Utvalg
(PFU), og det for et produkt som ikke engang ble publisert i 2024.
Men - på den annen side så også NRK seg nødt til å avpublisere
to dokumentarserier i løpet av året, og en av dem var den store
presseetiske snakkisen i 2024.
Bamsegutt
La oss først få «Bamsegutt» av veien. Det var selvsagt dokumentarserien «Ingen elsker Bamsegutt» som endte med
fellelse i PFU, og det også ettertrykkelig.
Serien ble allerede i november 2023 avpubliserte, og i høst har dokumentarserien om Ingebrigtsen-brødrene møtt samme skjebne.
To NRK-avpubliseringer på under ett år, er kort sagt en presseetisk
sjeldenhet.
– Det ble en veldig klar og tydelig fellelse på «Ingen
elsker Bamsegutt». En del av tingene vi gjør nå er også en følge av arbeidet vi
gjorde etter det. Det er en sak de fleste har hørt mye om, og en sak jeg håper
vi har lært mye av.
I kjølvannet av «Bamsegutt»-saken satte NRK i gang et «bedre rustet»-prosjekt, der fire arbeidsgrupper fikk i oppgave å foreslå
tiltak som skal styrke alle redaksjoner i NRK.
Når det gjelder «Team Ingebrigtsen», var begrunnelsen for
avpublisering en helt annen, og Kalbakk understreker at de aldri har beklaget
noe av innholdet der, men at beslutningen handlet om hensyn til barna som var
mindreårige under produksjonen.
– Vi plikter å ta hensyn til belastningen for dem,
også i ettertid, og da gjorde vi en vurdering av det som etter hvert har blitt
en veldig, veldig spesiell sak. Jeg tenker vi landet på det riktige. Det er jo
et spesielt krav til pressen om å ta hensyn til konsekvenser medieomtale kan ha
for barn, også på lang sikt.
Nye etikk-stillinger
Ifølge Kalbakk har «bedre rustet»-prosjektet vist at
det er behov for å styrke arbeidet med presseetikken i NRK. Som kjent opprettes
det dermed en liten etikkenhet, som innebærer at Kalbakk, etter ni år alene som heltids
etikkarbeider, får følge av to rådgivere – en fast ansatt og et rullerende årsverk.
– Da vil det komme folk fra ulike steder i NRK for
å jobbe i etikkenheten en periode. Forhåpentligvis vil det bidra til at etikkenheten
stadig får nye impulser og perspektiver, og at det bygges presseetisk
kompetanse rundt i NRK.
Ordningen ligner ifølge Kalbakk på hva man har i SVT, og
inspirasjonen kommer også derfra.
– Å jobbe med presseetikk er å jobbe med konkrete
avveininger og refleksjoner, som jo gjøres best om flere som har tid til å
tenke grundig gjennom ting. Så stort som NRK er det begrenset hvor mange
prosjekter man som etikksjef kan gå dypt inn i over tid.
Bygge etisk kompetanse
Dermed har etikkenheten også fått i oppgave å bygge et strukturert program
for presseetisk kompetansebygging i NRK, forteller han. Blant annet intern
kursing, og et program for redaktører.
– Da handler det ikke bare om lederutvikling, men rett og slett
et program for folk som redaksjonsledere, redaksjonssjefer og redaktører. Det
skal handle om redaktørrollen knyttet til presseetikk. Og så skal vi lage et
program for presseetisk kompetanse i hele NRK.
Nå gjenstår en diskusjon om hvor man skal begynne, og hvordan
den kompetansebyggingen skal legges opp.
– Det er nærliggende å tenke at man kanskje begynner
med noe sånt som NRK-skolen, der alle nye redaksjonelle medarbeidere skal inn.
Etikkåret som kommer
2025 blir et etikk-år for NRK, selv om hvert eneste år også
er det, understreker Kalbakk. Han tror et bredt program for presseetikk skal
være klart i løpet av første halvår, mens et redaktørprogram vil komme senere i
året som kommer.
– Vet dere hvem som skal inn som etikkrådgiver
ennå?
– Nei. Fordi vi skal spare og bli færre neste år,
så blir dette en ren intern utlysning. Vi har akkurat startet rekrutteringen og
regner med å lande det i midten av januar.
Rekruttering til den rullerende stilling starter etter at den
andre ansettelsen er klar. Blant årsakene til at NRK velger å opprette en etikkenhet, er kapasiteten – og begrensingen som ligger i å bare være én, forteller Kalbakk.
For daglig får han mellom 15 og 20 henvendelser om små,
store og veldig store saker. Men det er kun en håndfull prosjekter han får
fulgt fra start til slutt.
Hverdagen er mer preget av konkrete spørsmål knytte til
imøtegåelse, identifisering i kriminalsaker og andre presseetiske problemstillinger
som må håndteres løpende.
Grunnleggende journalistikk
Hvert eneste år er i grunnen kontrastfylt for NRK, sier Kalbakk.
Han er i og for seg fornøyd med kun én PFU-fellelse for året, men understreker
at det aldri har vært et mål i ikke bli klaget inn for PFU.
– Det tror
jeg bare ville gjort oss mer forsiktige og feige. Den letteste måten å aldri
bli felt på, er jo aldri å drive med kritisk journalistikk eller vanskelige temaer
og personlige historier. Men det skal vi fortsette med.
Målet er det samme som alltid, og det er å holde en høy
presseetisk standard i redaksjonelle arbeidet rundt om i hele NRK, sier han.
Det er en omfattende jobb med et førtitalls ulike redaktører.
Måten å klare det på, er å sørge for at det grunnleggende,
journalistiske håndverket er på plass, fortsetter Kalbakk:
– Det skal være færrest mulig fellelser som handler
om grunnleggende journalistikk, som ofte handler om samtidig imøtegåelse og
faktasjekk. Det som gjør meg veldig glad i år, er at vi ikke har saker som
handler om det.
– Aldri bedre enn du er i morgen
Ofte er det fellelser i PFU på de såkalte tvillingpunktene 3.2
og 4.14 i Vær varsom-plaketen. Hvert av de to punktene om imøtegåelse og faktasjekk, har i 2024 ført til fellelse i PFU 21 ganger hver.
Det viser hvor viktig det er å få dyttet forståelsen for
presseetikk inn i stadig nye generasjoner av journalister, og at de eldre må minnes
på dem, sier Kalbakk.
– Når man jobber med journalistikk og presseetikk, er du aldri bedre enn det du er i morgen. Ting vil alltid variere over tid,
og det som er viktig for oss er å fortsette å bygge og vedlikeholde en god
kultur der.
Kalbakk vender tilbake omkvedet om at det hele i grunnen
handler om å være seg bevisst det journalistiske håndverk.
– Man må være bevisste og årvåkne, også overfor
hverandre. Man må si ifra om man ser ting som skurrer i saker andre jobber med.
Man må jobbe sammen hver dag for å være gode over tid, avslutter han.
