Det siste året har vist at det i NRK også har vært ulik forståelse av redaktørrollen, skriver kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen. Her med etikkredaktør Per Arne Kalbakk og distriktsdirektør Marius Lillelien da NRK besluttet å avpublisere Bamsegutt-serien.
Foto: Mats Greger
DEBATT:
Nå gjør NRK endringer for å være bedre rustet
Kringkastingssjefen om konsekvensene etter «Ingen elsker Bamsegutt».
- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
En legendarisk redaktør, Kåre Valebrokk, sa en gang at medienes
oppgave er å skjære en tynn skive av evigheten og holde den opp mot
lyset.
I noen tilfeller får journalistikken store konsekvenser. Den kan
påvirke samfunnsutviklingen. Vi ønsker at arbeidet vi i de redaktørstyrte
mediene gjør med å avdekke kritikkverdige forhold skal ha effekt i samfunnet.
Da må publikum tro på det vi i NRK og de andre mediene publiserer.
For å kunne beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller
forsømmelser, er vi avhengig av tillit. Tillit vinner mediene gjennom å leve
opp til de høye kravene som stilles i presseetikken.
I en stor medievirksomhet som NRK vil det alltid være ulike
journalistiske vurderinger. Sånn skal det være. Men det siste året har vist at det
i NRK også har vært ulik forståelse av redaktørrollen og hvordan vi arbeider
med presseetikk.
Våren 2024 satte jeg derfor i gang et prosjekt for å gjøre oss bedre
rustet. Dette skjedde i etterkant av vår interne evaluering av serien
«Ingen elsker Bamsegutt».
Fire arbeidsgrupper fikk i oppgave å foreslå tiltak som skal styrke
alle redaksjoner i NRK. Målet har vært å heve kvaliteten på arbeidet vi gjør, slik
at vi kan bli enda modigere og fortsette å lage journalistikk som utfordrer.
Kanskje viktigst er anbefalingen om at NRK bør utvikle et eget redaktørprogram for alle redaktører i redaktørlinjen.
Gjennom hele prosessen har NRK vært opptatt av å dele erfaringer og
læring. Derfor deler vi nå de viktigste anbefalingene fra arbeidsgruppene:
Ett av arbeidssporene har handlet om redaktørrollen. I NRK har vi mange ulike redaktørlinjer. Arbeidsgruppen
har beskrevet disse. Hovedprinsippet er at redaktøransvaret i NRK er delegert i en linje fra
kringkastingssjef. Den linjen går via direktører og redaktører, til redaksjonssjefer
og redaksjonsledere, og videre til vaktsjefer og prosjektledere – som alle har ansvar for publisering av innhold.
En av gruppens anbefalinger er at alt publisert innhold som
hovedregel skal merkes med hvilken redaktør som er ansvarlig for innholdet. En
annen anbefaling er å innføre skriftlighet som hovedprinsipp i drøfting av vanskelige presseetiske
problemstillinger og når krevende saker løftes til neste nivå i redaktørlinjen
for beslutning.
Kanskje viktigst er anbefalingen om at NRK bør utvikle et eget redaktørprogram
for alle redaktører i redaktørlinjen. Hensikten er å heve kompetansen om redaktørrollen
og redaktøransvaret. Gruppens anbefaling er at dette redaktørprogrammet skal inngå
i NRKs øvrige lederutvikling.
Spor nummer to tok for seg hvordan NRK arbeider med presseetikk. Denne
arbeidsgruppen anbefaler at NRK styrker arbeidet med presseetikk ved å jobbe mer
systematisk i hele organisasjonen. Det anbefales et presseetisk kompetanseløft.
Dette skal sikre jevnlig etikkfaglig påfyll til alle redaksjonelle medarbeidere
og ledere i NRK. Gruppen anbefaler også at NRK styrker det sentrale arbeidet med
presseetikk med to etikkrådgivere, under ledelse av en etikksjef.
En tredje arbeidsgruppe skulle utvikle en metodikk for arbeid med spesielt
krevende innhold, en såkalt «rød løype». Gruppen har utviklet sjekklister for
identifisering og håndtering av presseetisk krevende innhold og en verktøykasse
som redaksjonelle ledere kan benytte. For å vurdere risikoen når det oppstår
presseetisk krevende problemstillinger, anbefaler gruppen å bruke risikoanalyser
for å avdekke hva som kan gå galt.
Det fjerde sporet skal gjøre NRK bedre til å håndtere redaksjonelle
kriser. En viktig utfordring er å identifisere slike kriser tidligere, for å
komme raskt i gang med krisehåndteringen. Arbeidsgruppen foreslår å bygge
videre på NRKs etablerte og velfungerende kriseorganisasjon, men forsterke og
videreutvikle denne for å dekke de spesielle behovene i redaksjonelle kriser.
Nå skal vi i gang med å styrke oss på de områdene arbeidsgruppene
peker på. Disse grepene gjør vi nå med en gang, for å styrke hele NRK:
- Vi starter
utviklingen av et redaktørprogram som skal inngå i NRKs program for
lederutvikling.
- Vi styrker den
sentrale etikkenheten i NRK, som får to etikkrådgivere under ledelse av en
etikksjef.
- Vi
systematiserer arbeidet med spesielt krevende innhold i «rød løype» ved hjelp
av sjekklister og verktøykasse.
- Vi starter et
arbeid med å forsterke vår eksisterende kriseorganisasjon for å bli bedre i
stand til å fange opp og håndtere redaksjonelle kriser.
Men arbeidet er ikke ferdig med det. Dette markerer starten på et
presseetisk løft i hele NRK som vil pågå over lang tid.
Vi gjør det for å holde kniven skarp, hånden stødig og hodet kaldt.
Vi ruster oss for å skjære nye skiver av evigheten.