Nettavisen avpubliserte sak om Giske

Nettavisen avpubliserte sak om Giske

– Saken bygget på skjulte kilder, sier Gunnar Stavrum. 

Saken er oppdatert med kommentar fra sjefsredaktør Amund Djuve i Dagens Næringsliv. 

Etter at Dagens Næringsliv onsdag kveld kunne melde at flere i partiet skal ha varslet om upassende oppførsel fra Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske, valgte Nettavisen å lage en sitatsak.

«Ifølge DN skal det være snakk om situasjoner hvor det har blitt reagert på Giskes oppførsel, og varslerne har ment at Ap-ledelsen bør undersøke sakene», skrev avisen og føyde til at Trond Giske overfor DN ikke har ønsket å kommentere «det han selv omtaler som rykter». 

Torsdag morgen var imidlertid saken borte fra Nettavisens sider. 

– Bygget på skjulte kilder

Sjefsredaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen viser til at DN sendte ut ilmelding og publiserte saken stort på sine nettsider. Saken ble deretter rutinemessig og hurtig klippet på Nettavisen-desken.
 
– Da vi ville gå videre på saken med egne reportere, stod det klart at DNs fremstilling bygger på skjulte kilder og få offentliggjorte konkrete opplysninger som kan etterprøves.
 
– DN har åpenbart gjort en vurdering av bakgrunnen for sin sak før publisering, men vi revurderte klippsaken og avpubliserte den i påvente på åpne bekreftelser eller mer konkrete opplysninger. Slikt vil alltid være en skjønnsvurdering.

Ingen andre medier har så langt publisert noe om saken. Gunnar Stavrum svarer slik på spørsmål om han tror dette kan bidra til mørklegging: 

– Jeg ser at det spørsmålet kan stilles. Samtidig er det viktig at vi også i slike saker stiller krav til dokumentasjon og etterprøvbarhet. Åpne kilder og konkrete hendelser blir ikke mørklagt.

Gikk ikke videre

NTB var blant mediene som lot nyheten ligge. 

– Kildegrunnlaget i saken var av en slik karakter at vi bestemte at vi ikke ville gå videre med saken onsdag ettermiddag, sier Ole Kristian Bjellaanes, nyhetsredaktør i NTB. 

Han forteller at nyhetsbyrået også gjorde egne undersøkelser, før man bestemte seg for å la saken ligge onsdag ettermiddag. 

– Dagens Næringsliv er en stor og velrenommert avis og de journalistene som står bak saken er velrenommerte, men hvis du snur på dette så har vi et selvstendig ansvar for at det vi skriver kan godtgjøres. Vi er nødt til å gå inn i materien og se på kildebelegget, de konkrete eksemplene, reaksjonene og om saken har fått noen konsekvenser. 

Bjellaanes forteller at NTB alltid skal vurdere ekstra nøye om man siterer en sak, når den utelukkende er basert på anonyme kilder.

– Når hovedsaken er basert på anonyme kilder så skal vi være ekstremt mye mer varsomme, det ligger også i presseetikkens ABC. Jeg brukte mye tid på å vurdere den saken personlig i går, sier nyhetsredaktøren.

– Tar dere en ny vurdering om saken får konsekvenser?

– Vi er opptatt av hva ting fører til. Om vi skulle komme i vær av at for eksempel Arbeiderpartiet hadde samlet sentralstyret for å diskutere denne saken konkret, så ville det selvfølgelig stille seg annerledes. Men det nærmeste vi kom i denne saken var at partisekretæren avviste problemstillingen, sier Bjellaanes, som understreker at han ikke har noen grunn til å tvile på sannhetsgehalten i DNs sak. 

– Kan taushet rundt saken bidra til et inntrykk av at pressen mørklegger en sak om en sentral politiker?

– Mediene kan ikke kaste seg på det fordi man frykter et inntrykk av at noe mørklegges, man må skrive om saker fordi de har relevans. De aller fleste mediene i går vurderte det slik som oss, at det dreier seg om mørklegging vil jeg fullstendig avvise. Vi har sett mange eksempler på at man har skrevet om folk i høye posisjoner, på en måte som er belastende for de det gjelder. Men journalistikk handler om å belegge fakta. 

– De kjenner ikke våre kilder

Sjefsredaktør Amund Djuve i Dagens Næringsliv synes ikke det er problematisk at andre medier lar avisens avsløring ligge. 

– DN har god dekning for saken vi har publisert. Men jeg har full forståelse for at andre medier synes det er vanskelig å referere en sak som er basert på anonyme kilder. De har et eget redaktøransvar for hva de gjengir, og de kjenner ikke våre kilder. Da er det naturlig at de er forsiktige. Jeg ville selv hatt en høy terskel for å gjengi en tilsvarende sak fra andre medier.

 

 

 

Annonser

Ledige stillinger:

Søknadsfrist
22.01.2018
Søknadsfrist
22.01.2018
Søknadsfrist
22.01.2018

Les også

FORDYPNING: Eivind Ljøstad er fascinert av skråsikkerheten på begge sider av saken. Vil ikke svare på om avisen arbeider med saken nå.

Resett hevder de følger Vær varsom-plakaten. Som et motsvar bør andre medier få tydeligere fram hva de etiske retningslinjene betyr, mener Arne Jensen i Norsk Redaktørforening. 

Språkkviss: Denne gang er det NTB som vakler. For fire år siden skrev nyhetsbyrået skjeletter, denne gang lik.