– Det er veldig stor forskjell på å dekke det som skjer i Washington fra Norge og det å være her midt i gryta

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

Washington DC:

Kun en rask gåtur unna det amerikanske maktsenteret Capitol Hill i Washington DC, ligger et lite gult hus. 

Går du forbi huset i det suburbane nabolaget, er det lite som skiller det fra de andre husene i den rolige gata. Stopper du derimot opp foran den litt rustne smijernsporten som leder inn i hagen, ser du små, subtile hint om at det amerikanske ikke er så amerikansk likevel. 

En drøm

I det ene vinduet skimtes så vidt et norsk flagg. 

– Velkommen! 

Daglig leder Berit Enge viser vei inn i huset som bærer navnet Nordic Press Center. 

Drømmen, forteller Enge, har vært å skape et sted der nordiske journalister med ønske om utenriksarbeid kan hente kompetanse, kontakter og inspirasjon. 

Det er ikke tilfeldig at det var nettopp i Washington senteret ble etablert. 

– Washington er sentrum, ikke bare for amerikansk politikk, men også mye norsk utenrikspolitikk. Samtidig er det også et senter der veldig mange tråder fra verdenspolitikken møtes. Og et sted der du har et enormt tilfang av god informasjon, forteller Enge.

Selv om senteret er relativt nytt, er ikke tanken bak ny. Det har faktisk vært en drøm Enge har båret med seg siden hun selv var ung journalist. 

Med bakgrunn fra både Nordlands Framtid og Aftenposten var den opprinnelige planen å bli utenriksjournalist, forteller hun, men etter en tur innom Utenriksdepartementet (UD) ble karrieren en helt annen. 

Enge har jobbet lenge i UD-systemet. Men etter 25 år i utenrikstjenesten, der hun blant annet jobbet to perioder på den norske ambassaden i Washington og en i FN-delegasjonen i New York, bestemte hun seg for å slutte i jobben, flytte med familien til Washington og starte senteret. 

– Jeg har jobbet en del journalistisk når jeg har hatt permisjon fra UD. Jeg har bygd opp en del kompetanse og har et veldig stort kontaktnett her borte. Kanskje min bakgrunn kan være en god bakgrunn for å gi noe videre til neste generasjon journalister, spør hun før hun legger til: 

– Det jeg gjør er egentlig å prøve å gi videre en del av kompetansen og det kontaktnettet som jeg har opparbeidet meg i UD-tjenesten. Med hjelp fra senteret er tanken at nordiske journalister kan hente inn mye informasjon på relativt kort tid. 

400 tenketanker

I Washington finnes det over 400 tenketanker. Det finnes fem store universiteter i  tillegg til det politiske apparatet og et rikt pressemiljø. Enge mener det amerikanske samfunnet er et mer åpent samfunn enn man av og til kan se i Norge. 

– Dersom man som journalist lærer seg å gå inn i de amerikanske systemene og samtidig lærer seg de teknikker, de lover og regler man trenger, så kan man få utrolig mye god informasjon her som også er veldig viktig i Norge, sier Enge. 

–Kanskje mer enn man tror.

Samarbeider med SUJO

I tillegg til å hjelpe pressen med kontakter og informasjon har senteret også inngått et samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) i Bergen og American University (AU) i Washington. 

Enge forteller at senteret er med på å fasilitere et utviklingsprogram der  masterstudentene fra SUJO reiser til Washington og deltar i undervisning på AU. De besøker redaksjoner og blir kjent med den amerikanske mediebransjen og samfunnet. 

Etter tre uker tar de med seg AUs masterstudenter tilbake til Bergen. 

Selv om Enge er primus motor for senteret, står hun ikke alene i jobben med å holde hjulene i gang. Senteret startet hun i samarbeid med den danske USA-korrespondenten Annegrethe Rasmussen og den svenske journalisten Fanny Åhman. 

I tillegg bor og jobber det norske praktikanter i det lille gule huset. Hver vår og høst kommer det nye til. Disse hjelper blant annet til med å organisere eventer og opprette kontakt med amerikanske kilder og norske journalister. 

– De er med på det arbeidet vi gjør her, men de kan også ha egne prosjekter hvis de ønsker det. De som er her i høst har spesielt flaks; de er her under valget og en veldig spennende høst, sier Enge og ser bort på høstens praktikanter Håvard Moum og Emil Nordpoll.

Et resurssenter

Etter to og et halvt års drift håper Enge at flere norske journalister og redaksjoner får øynene opp for at senteret finnes. 

– Vi vil gjerne være et ressurssenter for så mange som mulig. Det er klart vi ikke har noen stor butikk, men vi har absolutt kapasitet til å hjelpe flere enn vi gjør. Vi tror virkelig at vi kan fylle et behov. Samtidig er vi også åpne for å diskutere nye samarbeid med redaksjoner i Norge. 

  – Det vi ser er at vi kan være en bidragsyter til at man får utnytte tida her borte bedre. Pluss at vi kan tilby overnatting og arbeidsplasser, som er på den rimelige sida, sier Enge. 

Hun legger til. 

– Også er vi sentralt plassert rett ved kongressen. Det er forholdsvis enkelt for oss å hjelpe norske journalister til å komme i kontakt med folk som kan være nyttige. 

Selv om det nå er mye fokus på USA fram mot valget i norsk presse, tror Enge behovet for å hente inn informasjon om amerikansk politikk kommer til å være like stort i tiden fremover, uavhengig om det er Donald Trump eller Kamala Harris som flytter inn i det store hvite huset et par kilometer vest for det lille gule huset.  

– Det er veldig stor forskjell på å dekke det som skjer i Washington fra Norge og det å være her midt i gryta. Så vil man se at det er stor gevinst i å være her.

Et hjerteprosjekt

Det er bare dager igjen til høstens utveksling går av stabelen når Journalisten besøker Enge og pressesenteret i Washington. Det er mye å planlegge for de ti studentene som skal få være i byen gjennom valget. 

– Dette er et hjerteprosjekt, sier Enge og smiler. 

Hun vil gjerne legge til at selv om senterets arbeid i stor grad går ut på å tilrettelegge for nordiske journalister i Washington, ønsker de også å komme i kontakt med pressemiljøet i Norge. 

– Det jeg ønsker meg er å komme i kontakt med folk som syns at dette er en god idé. Og som kunne tenke seg å bistå oss i arbeidet framover sånn at vi har et miljø i Norge å trekke på som hjelper oss til å få vårt arbeid så relevant for norsk presse som mulig.

Journalistens reportasjereise i USA er delvis finansiert av Fritt Ord og reisestipend fra Norsk Journalistlag.