Med disse seks tipsene får du kildene til å fortelle

NB: Denne saken er flere år gammel, men tipsene er selvsagt fortsatt relevante.

– Noen ganger virker det som at journalister intervjuer litt på lykke og fromme, og tar med svaret nesten uansett hva som blir sagt.

Journalist Aagot Opheim i Adresseavisen brenner for det gode intervjuet. Det hvor intervjuobjektet setter ord på noe på en måte hun aldri har gjort før.

– Det handler om å skubbe, dytte og leie en person til et sted vedkommende aldri har vært før. At personen skjønner at «Aha! Det må være sånn!» eller begynner å tenke på en ny måte. Det er et fantastisk intervju, men alle intervju er jo ikke sånn.

Åpnet, men ikke for åpent

På Hellkonferansen holdt Opheim kurs i intervjuteknikk. For rundt 20 år siden var hun selv på kurs, med den kanadiske journlaisten John Sawatsky, og ble veldig inspirert. Hun mener mange ikke er bevisste på hva de vil ha ut av kildenes svar. Spørsmålene er for lange, for brede, og ofte for vanskelige. Jo lengre spørsmålet er, jo vanskeligere er det å forstå det.

Selv om åpne spørsmål ofte er en vinner, er «hva mener du om verdenssituasjonen?» er et eksempel på at det også kan bli for åpent.

– Målet må vel være at kilden svarer på det du spør om, og ikke bare setter igang plata si. Begynn gjerne med «hva», «hvem», «hvor», faktaspørsmål som får kilden til å fortelle. Deretter kommer «hvordan», «hvorfor», og litt vanskeligere spørsmål.

LES OGSÅ: 10 tips til «hverdagsgraving»

Følelser og meninger

Mange journalister bruker heller ikke svarene de får på en god måte. Det finnes tre grunner til å bruke intervjuet i teksten, mener Opheim. Sitatene bør formidle følelser, meninger, eller dokumentasjon. Meninger og følelser bør komme først. Annen informasjon forteller journalisten bedre med egne ord, mener hun, og viser et eksempel hvor NTB har gjort det motsatte.

«– Fra Trøndelag har vi hele tiden vært klar på at vi mener at Giske har en plass i sentralstyret. Nå registrerer jeg at et samlet sentralstyre, som er bredt sammensatt, uttrykker at det ikke er naturlig at han møter. Det tar jeg til etterretning, sier leder i Ap Trøndelag, Anne Marit Messavik, til NTB».

Et eksempel på et svar som gjerne kan stå som sitat, mener Opheim er dette:

«– Det var et slag i trynet da jeg ble dømt til forvaring. Det gikk ikke opp for meg før dommen ble rettskraftig, sier Erlend».

Mange kilder har et budskap, men ifølge Opheim bør journalister prøve å komme forbi dette.

– Det gjelder å prøve å få noe mer ekte og ærlig ut av dem, og få dem til å fortelle med egne ord. Da har du et godt intervju.

LES OGSÅ: Slik blir du en vinner i sosiale medier

Her er Opheims seks beste tips:

1) Still åpne, enkle og nøytrale spørsmål.

2) Pass på at du heller ikke spør alt for bredt. Det må være tydelig hva du vil ha svar på.

3) Ha en idé om hva du lurer på og hva du vil oppnå med intervjuet.

4) Tenk gjennom hva du vil spørre om først og sist. Start med enkle spørsmål, om hva, hvem og hvor.

5) Vær interessert. Still aldri spørsmål du ikke er nysgjerrig på svaret på.

6) Lytt godt og følg opp spørsmål underveis.