Stortinget la fram den endelige versjonen av krisepakke 3 tirsdag formiddag.
Stortinget la fram den endelige versjonen av krisepakke 3 tirsdag formiddag.

Stortinget ber om egen krisepakke til mediene

– En marsjordre til statsråden om å mekke en løsning.

Publisert Sist oppdatert

Sent mandag ble Stortinget enig om den tredje krisepakken. Da ble de også enig om å be regjeringa om å vurdere en krisepakke til mediene.

– Noen bedrifter trenger at de som er i jobb, skal jobbe i denne perioden, for eksempel mediebedriftene, sa Ola Elvestuen i Venstre under framlegginga av krisepakke tre.

Det var Ola Elvestuen som meddelte at Stortinget har bedt regjeringa om en krisepakke for mediebransjen på pressekonferansen tirsdag.
Det var Ola Elvestuen som meddelte at Stortinget har bedt regjeringa om en krisepakke for mediebransjen på pressekonferansen tirsdag.

Han sa videre at Stortinget har gitt en bestilling til regjeringa om å komme med en ordning for de mediene som har sett et stort fall i annonseinntekter, slik at journalistene kan jobbe istedenfor å bli permittert.

Kulturminister Abid Raja, partikollega av Elvestuen, har ansvaret for mediepolitikken i regjeringa.

Dette er det Stortinget nå ber om at regjeringa kommer tilbake med:

Stortinget ber regjeringen vurdere en egen kompensasjonsordning bedre tilpasset medienes spesielle inntektsstruktur og raskt komme tilbake til Stortinget med forslag om dette.

– Stortinget instruerer regjeringa

– Vi bestiller en krisepakke som regjeringa må komme tilbake med til Stortinget så fort som mulig. Det optimale er at de hadde kommet med den krisepakken for lenge siden. Nå tar Stortinget og instruerer regjeringa om å komme med en, sier Åslaug Sem-Jacobsen, Senterpartiets representant i familie- og kulturkomiteen på Stortinget.

– Det betyr at Stortinget lytter til mediene og tror at mange av de ordningene som nå kommer, ikke treffer dem godt nok. Det er også en anerkjennelse av hvor viktig mediene er, og det er jeg glad for, sier hun videre.

Anette Trettebergstuen (Ap), første nestleder i Stortingets familie- og kulturkomite, er ikke nådig i sin beskrivelse av hvordan regjeringa og kulturminister Raja har håndtert en «mediekrisepakke» så langt.

– Dette er en marsjordre til statsråden om å mekke en løsning – og det haster. Vi ser allerede at mange aviser har begynt å permittere.

Arbeiderparti-politikeren sier at hun er bekymret for sendrektigheten til kulturministeren.

– Vi har lenge kjempet for at mediene får en egen ordning.

– Kan slappe litt av

Trettebergstuen sier videre at hun er overrasket over at det var nødvendig for Stortinget å si så klart ifra.

– Dette er noe av det første regjeringa burde ha gjort. Dagens situasjon er potensielt døden for mange medier. Mediene har også mer å gjøre enn noen gang. I tillegg til å være en viktig informasjonskanal til folket, skal de også kritisk ettergå det myndighetene gjør.

Trettebergstuen peker også på at det store annonsefallet mange medier nå opplever, kommer på toppen av tapte annonseinntekter til internasjonale teknologigiganter som Google og Facebook.

– Håper dette kan være at signal til mediene om at de nå kan slappe litt av, sier Trettebergstuen.

– Viktig at det skjer raskt

– Vi er glade for at flertallet på Stortinget har forstått alvoret og ber regjeringa om tiltak for mediene og at det skal skje raskt, skriver Randi S. Øgrey, administrerende direktør i Mediebedriftenes Landsforening (MBL), til Journalisten på e-post.

Hun skriver videre at mediehusenes rolle, som kilde til nyheter og debatt, er sentral, og at den blir enda viktigere i en nasjonal krise.

– Nå er det viktig at ordningen raskt kommer på plass slik at mediehusene kan gjøre jobben både under og etter krisen.

Hege Iren Frantzen, leder i Norsk journalistlag (NJ), vil berømme at et stort, bredt flertall på Stortinget er enig med NJ om at mediene har en særlig viktig funksjon og at det er behov for en egen krisepakke som er tilpasset mediebransjen.

– Nå vil vi bidra med godt samarbeid for å få den til så raskt som mulig. Vi har forventninger om at en slik pakke kommer på plass raskt etter påske, slik at journalistene kan fortsette å holde befolkningen orientert om hva skjer, skriver Frantzen i en sms til Journalisten.

Fornøyd kulturminister

Kulturminister Raja skriver følgende i en kommentar til Kampanje:

– Jeg er glad for at et stort flertall på stortinget, inkludert alle regjeringspartiene, også ser viktigheten av at mediene skal kunne opprettholde sin redaksjonelle virksomhet under krisen.

Han fortsetter:

– Jeg er derfor fornøyd med at Stortinget har vedtatt at vi skal vurdere en egen kompensasjonsordning for mediene. Dette skal vi følge opp så raskt som mulig og mitt departementet har allerede jobbet med ulike løsninger i flere uker.

Abid Raja i møte med presseorganisasjonene fredag 3. april.
Abid Raja i møte med presseorganisasjonene fredag 3. april.

Ønsket over en milliard

MBL, NJ og de andre presseorganisasjonene ønsket for flere uker siden over en milliard kroner fordelt over ulike tiltak (se faktaboks).

De har sammen med opposisjonen på Stortinget vært kritisk til at det ikke har kommet noen spesifikk pakke rettet mot mediene tidligere.

– Dette var særdeles skuffende, og gir inntrykk av at regjeringa ikke forstår hva som skjer med pressen, sa mediepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet Trond Giske (Ap), til Journalisten 27. mars.

Ønskeliste fra presseorganisasjonene:

  • Inntil 600 millioner for dokumentert bortfall av annonseinntekter.
  • Inntil 200 millioner i ekstra mediestøtte, som går utover dagens pressestøtteordning, der lokal- og nisjemedier prioriteres.
  • Omtrent 300 millioner i midlertidig fritak for arbeidsgiveravgift de neste fire månedene.
  • Inntil 200 millioner i offentlig kjøp av annonser.
  • I tillegg ber de om raskest mulig å sette i gang tiltak for momsfritak for digitale tidsskrifter.

Lovet ikke noe på fredag

Fredag hadde kulturminister Abid Raja et møte med presseorganisasjonene. Der lovet han ikke en egen krisepakke til mediene, men sa at regjeringa ville vente og se hvordan de generelle krisepakkene hjelper pressen.

Presseorgansisasjonene har ikke vært fornøyd med dette. De mener mediebedriftene skiller seg ut fra andre i næringslivet fordi de ikke kan permittere journalister og på den måten spare penger.

De er klare på at mediene aldri har hatt så gode lesertall og at det trengs journalister på jobb for å dekke koronakrisa.

– Mediene er en viktig samfunnsfunksjon, noe alle er enige i. Nå trenger vi hjelp til å få være den viktige samfunnsfunksjonen, sa Hege Iren Frantzen, leder i Norsk journalistlag, til Journalisten.

Kulturministeren sa dette til Journalisten:

– Jeg vil helst se at absolutt alle som skal være på jobb, er på jobb. Men så vet vi at alle ikke kan være på jobb, det vil også gjelde for en del mediebedrifter. Vi skal legge til rette for generelle ordninger som også treffer medievirksomheter, sa han og la til:

– Men jeg vet at ikke alle vil få den hjelpa de fortjener.

Ny støtte i Sverige og Danmark

I forrige uke fikk både de danske og svenske mediene økonomisk hjelp fra sine politikere.

I Danmark får mediene delvis kompensert for bortfall i annonseinntekter. De har regnet at den vil kosta omtrent 180 millioner danske kroner.

I Sverige har de økt den eksisterende mediestøtten med 200 millioner svenske kroner, i tillegg til å gi en midlertidig bidrag til distribusjon av papiraviser på 150 millioner svenske kroner.