– Ikke alle vil få den hjelpa de fortjener

Kulturminister Abid Raja (V) møtte fredag representanter fra presseorganisasjonene i Kulturdepartementet for første gang siden han ble statsråd.

Organisasjonene løftet fram sine ønsker for krisepakke (se liste lengre ned) og beskrev den økonomiske situasjonen rundt om i mediebransjen. De var klare på at det er viktig å holde journalistene i jobb.

Norsk Journalistlag-leder Hege Iren Frantzen sa at det ikke er tid til å se om de generelle pakkene fra Stortinget virker.

– Konsekvensene vil være at det går utover muligheten til å være en viktig samfunnsfunksjon. Er det ingen journalister, ingen informasjon. Få journalister, lite informasjon, sa Frantzen i plenum.

Hun påpekte at mediene ikke har bedt om en bedriftsstøtte, men en demokratistøtte.

Journalistens liste viser at over 60 medier nå har permittert medarbeidere.

Fikk «hjemmelekse»

Kulturministeren sa at han forstår problemene mediebransjen står i.

– Dere skal ikke bare komme over på den andre siden av «koronaen», men står i den og skal rapportere om korona minutt for minutt. Derfor er nedbemanning ikke en aktuell situasjon. Det er både jeg og regjeringa klar over, sa han.

Raja ga presseorgansisasjonene en «hjemmelekse». De skal undersøke hvordan de generelle tiltakene treffer pressen.

Etter at Kulturdepartementet har vurdert et helhetlig faktagrunnlag og sett på summen av alle ordningene som er vedtatt, vil regjeringa eventuelt se på om mediebransjen trenger en spesifikk krisepakke.

Statsråden var klar på at alle bransjer kommer til å bli berørt av koronakrisa.

– Det er ingen politikere som ønsker at journalistene ikke skal være på jobb. Det er samtidig nesten umulig at ingen bransjen blir uberørt av dette, sa han og la til:

– Viljen er her, så må vi finne de riktige tiltakene. I første omgang har det vært generelle tiltak. Regjeringa er åpen for å se på om de er mulig å justere. Men det er umulig å gi en blanko-lovnad om at dette kommer vi til å fikse, sa han.

– Mål at de skal overleve

På spørsmål fra Journalisten om hvor han mener smertegrensa til mediebransjen går, svarte Raja at det er umulig å kommunisere.

Han påpekte at situasjonen for mediebransjen er annerledes enn for mange andre bransjer, fordi løsningen ikke er å permittere ansatte.

– Det er vanskelig å si hvor smertegrensa går, men i utgangspunktet skulle vi helst sett at ingen journalister blir permittert. Samtidig er virkeligheten slik at heller ikke mediene kommer til å bli uberørt av koronakrisa, sa han.

– Så dere vil helst se at ingen journalister blir permittert?

– Jeg vil helst se at absolutt alle som skal være på jobb, er på jobb. Men så vet vi at alle ikke kan være på jobb, det vil også gjelde for en del mediebedrifter. Vi skal legge til rette for generelle ordninger som også treffer medievirksomheter, sa han og la til:

– Men jeg vet at ikke alle vil få den hjelpa de fortjener.

– Er det et mål at alle lokalavisene skal overleve?

– Ja, vi politikere er glad i medier og alle er glad i sin lokalavis. Lokalavisene har stor tillit og troverdighet i befolkningen, så vårt mål er at flest mulig av lokalavisene skal overleve. Så får vi se hvordan de generelle ordningene treffer hver enkelt aktør, sa han.

Håpet på mer enn hjemmelekse

Hege Iren Frantzen sa til Journalisten etter møtet at hun er bekymret for at det går for lang tid før mediene får den hjelpa de trenger.

– Mediene er en viktig samfunnsfunksjon, noe alle er enige i. Nå trenger vi hjelp til å få være den viktige samfunnsfunksjonen, sa NJ-lederen.

– Er du skuffa over at det ikke kom noe konkret ut av møtet i dag?

– Jeg opplever at vi har vært tydelig på behovet for løsninger, har kommet med konkrete forslag, og sagt at det haster nå. Så jeg hadde håpet det lå mer på bordet enn ei hjemmelekse, sa hun.

Bransjens ønskeliste

Tidligere denne uka ble det klart at danske mediehus får koronahjelpepakke som sikrer kompensasjon for tapte annonseinntekter.

De norske presseorganisasjonene har i fellesskap ønsket seg dette fra Stortinget:

• Inntil 600 millioner for dokumentert bortfall av annonseinntekter.
• Inntil 200 millioner i ekstra mediestøtte, som går utover dagens pressestøtteordning, der lokal- og nisjemedier prioriteres.
• Omtrent 300 millioner i midlertidig fritak for arbeidsgiveravgift de neste fire månedene.
• Inntil 200 millioner i offentlig kjøp av annonser.
• I tillegg ber de om raskest mulig å sette i gang tiltak for momsfritak for digitale tidsskrifter.

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og Landslaget for lokalaviser (LLA) annonserte tidligere sine egne versjoner av denne ønskelista.

Vil se an generelle tiltak

De siste ukene har ikke Raja uttalt seg mange ganger om medienes situasjon, og han har blant annet blitt etterlyst av opposisjonspolitikere.

Kulturministeren sa dog i forrige uke at han vil se an hvordan de generelle tiltakene til næringslivet treffer mediebransjen, før de eventuelt må se på mer spesifikke tiltak.

I en pressemelding på fredag for en uke siden, uttalte Raja at mediemangfoldet er i en potensielt kritisk situasjon.

– Jeg er bekymret for den krevende situasjonen mange medier opplever. Samtidig vil mediene også kunne benytte seg av de generelle ordningene og tiltakene vi har lagt frem. Regjeringen og jeg vil fortløpende følge medienes situasjon, jobbe videre med ordninger og bidra til at medienes viktige samfunnsmessige rolle opprettholdes, skreiv han og la til:

– Nå må vi se hvordan alle disse tiltakene virker, før vi tar stilling til behovet for ytterligere tiltak. Jeg har tett kontakt med bransjen og kommer til å følge utviklingen nøye.

– Særdeles skuffende

Hverken presseorganisasjonene eller opposisjonspolitikerne var fornøyde med regjeringas tilnærming i forrige uke.

– Dette var særdeles skuffende, og gir inntrykk av at regjeringa ikke forstår hva som skjer med pressen, sa mediepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet Trond Giske (Ap) til Journalisten.

– Vi trenger en spesifikk pakke for å fortsette å jobbe i en situasjon der annonseinntektene raser, sa Randi S. Øgrey, administrerende direktør i MBL, til Journalisten.

LES OGSÅ:

Mener mediene trenger krisepakke: – Resultatet av det vi står i nå kan være færre aviser