Aftenposten gikk fri i PFU for lederartikkel

Aftenposten publiserte lørdag 9. november 2023 en lederartikkel med tittelen «På tide med et maktskifte i Oslo», 

I lederartikkelen står det blant annet: 

«Byen trenger et maktskifte. Ingen partier vil få flertall alene. Det trengs samarbeid. Tyngdepunktet bør ligge i skjæringspunktet mellom Venstre og Høyre.»

Et par dager senere la Aftenposten inn en presisering om at datteren til politisk redaktør Kjetil Alstadheim stilte til valg for Oslo Venstre og at det derfor var naturlig at han hverken skrev eller godkjente lederen. 

Reagerte på anbefaling

Klager, Olav Halvorsen, mener derimot lederartikkelen bryter flere punkter i Vær Varsom-plakaten ( VVP) og har derfor klaget Aftenposten inn på punktene 2.1, om redaksjonell uavhengighet, 2.2, om å verne redaksjonell integritet og troverdighet, og unngå dobbeltroller og spekulasjoner om inhabilitet, 2.3, om å vise åpenhet om bakenforliggende forhold og 2.4, om å utnytte egen stilling til å oppnå private fordeler.

Halvorsen reagerer på at avisen anbefalte å stemme på Venstre når datteren til Aftenpostens politiske redaktør er høyt oppe på lista til Venstre i Oslo. 

Halvorsen mener Alstadheim blant annet har misbrukt sin stilling til å fremme politikerdatteren og at bindingene ikke er synliggjort godt nok. 

Han skriver blant annet i klagen: 

«En ting er å spille med åpne kort, en helt annen ting er å skjule sine forbindelser/interesser for å fremme sin egen makt og sine egne. Dette undergraver demokratiet. (…)»

Samtidig mener Halvorsen at  publiseringstidspunktet vanskeliggjorde en debatt, ettersom publiseringen skjedde like før valgdagen.

Avviser brudd på VVP

Aftenposten mener en fellelse i denne saken «Kunne føre til slutten på usignerte ledere» og avviser brudd på god presseskikk. 

De påpeker at lederartikkelen ikke er skrevet av politisk redaktør og mener samtidig det er underordnet hvem som har skrevet den ettersom den gir uttrykk for avisens syn som institusjon i samfunnet. 

«Avisens sjefredaktør er ansvarlig for lederen, men den er ikke et personlig meningsprosjekt for den som har rollen, og heller ikke for dem som skriver lederartikler. Dette er bakgrunnen for at lederartiklene i Aftenposten og de fleste andre aviser står uten signatur», skriver de i sitt tilsvar. 

Aftenposten skriver videre at det ikke eksisterer noe presseetisk krav om at de merker alle artikler de skriver om Venstre med at en politiker i partiet har en familierelasjon til noen i redaksjonen som ikke har skrevet de aktuelle artiklene.

Halvorsen reagerer på Aftenpostens tilsvar. Han mener den gir inntrykk av «at Aftenpostens sjefredaktør fremstår som svært lite ydmyk og arrogant - og at hun ikke skjønner det vesentlige her - det er hvordan ting oppfattes utenfra». 

Ikke brudd

Under dagens møte i PFU  ble saken diskutert. Utvalget konkluderte enstemmig med at Aftenposten ikke utfordret den redaksjonelle troverdigheten da avisen uttrykte sin støtte til Oslo Høyre og Venstre i en lederartikkel før valget.

Det var ikke presseetisk påkrevd for Aftenposten å legge til informasjon om familierelasjonen mente utvalget. 

– Det hadde vært problematisk om Alstadheim hadde skrevet den selv, da hadde det vært en helt annen sak. Man flytter saker bort fra de som ikke skal håndtere de og man legger inn disclaimer selv om det ikke nødvendigvis er påkrevd, sa nestleder i PDU, Ellen Ophaug, som til slutt endte opp med å rose åpenheten. 

Leder i PFU, Anne Weider Aasen er enig med Ophaug. 

– Selv om det er en medarbeidere som er med på å uttrykke det som står i lederen,  er dette noe som er større enn summen av medarbeiderne. Det er forskjell på det og en signert kommentarartikkel. Det ville ha satt saken i et annet lys, sa hun.