NRK har blant annet brukt Tonstad Vindpark som et eksempel i sin dekning.
Foto: Hafslund
DEBATT:
Hvor går grensen mellom journalistikk og kampanje?
I flere artikler forteller NRK hvordan utenlandske selskap har investert i utvikling av vindkraftverk i Norge, og hvordan de, etter redaksjonens syn, har tappet felleskapet for verdier. Det hele blir en saus av synsing innpakket i dyktig dramaturgi.
- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
Eksempelet som brukes
er Tonstad Vindpark i Agder. Da denne ble bygd skjedde det med kapital og
eierskap fra Susi Partners, et fond med sete i Zug i Sveits.
Etter at vindparken
kom i drift har Susi tatt ut utbytter på til sammen 471 millioner (mye av dette
er egentlig en tilbakebetaling av innskutt egenkapital, men vi kan la det
ligge).
I fjor solgte Susi vindparken til Hafslund.
Endret til fortid
Det første
premisset for NRK sine saker
er den store andelen utenlandsk eierskap i norske vindkraftverk.
«NRK kan nå
avdekke at utenlandske selskaper kontrollerte hele 70 prosent av norsk
vindkraft» står det i den første artikkelen. Setningen ble endret til fortid
(«kontrollerte») etter at flere påpekte at dette tallet var fra årsskifte
2023/2024.
Situasjonen nå er at rundt halvparten er norskeid. I fjor høst viste
Europower at tallet var 53 prosent, og det har vært transaksjoner i «norsk
favør» også etter dette. Vindkraften blir med andre ord mer og mer norsk, men
det passet ikke inn i NRK sitt narrativ.
Bader i penger?
Det andre
premisset er at det ikke er
betalt selskapsskatt i Norge, samtidig som det er tatt ut utbytte, og en
forestilling om at dette må være kritikkverdig. Eller som det står i
overskriften i den andre saken: «I Zug bader de i penger fra norsk
vindkraft».
At Tonstad Vindpark
ikke har betalt selskapsskatt har ingenting direkte med eierskap å gjøre. Å
bygge en vindpark er som regel en investering på flere milliarder. Enkelt
forklart skal denne investeringen tilbakebetales før selskapet kommer i
skatteposisjon.
Selskapet kan likevel gå i regnskapsmessig overskudd i årene
før selskapet kommer i skatteposisjon. Det bør de faktisk gjøre. Hvis ikke er
det dårlig butikk.
Så problematiserer
NRK bruken av internlån for å finansiere bygging. Det er helt vanlig, fullt
lovlig, men likevel kaller journalisten dette «kontroversielt».
Han hadde tenkt
å spørre Susi Partners om hvorfor renten på deres lån til Tonstad hadde en
rente på 7 prosent i årene 2020 og 2021, noe som var «betydelig høyere enn de
gjeldende basisrentene».
Hadde Susi svart ville svaret vært «risiko».
Ikke belegg for
Susi Partners har
sikkert tjent penger på å bygge og selge vindparken, men å si at de i Zug
«bader i penger fra norsk vindkraft» har NRK ikke noe særlig belegg for å
skrive. Tvert imot gjør de et poeng av at de ikke har klart å finne ut hvor mye
parken ble solgt til Hafslund for. Skal det bli noe penger å bade i må salgssum
og utbytte være større enn investeringen.
NRK skriver ingenting om størrelsen
på investeringen, så da vet de vel trolig ikke det heller.
Susi Partners har sikkert tjent penger på å bygge og selge vindparken, men å si at de i Zug «bader i penger fra norsk vindkraft» har NRK ikke noe særlig belegg for å skrive.
Det de skriver er: «Sommeren
2024 solgte Susi Partners Tonstad Vindpark til Hafslund Kraft for en ukjent
sum. Med det kunne det sveitsiske fondet se tilbake på en god investering i
norsk vindkraft.» Smak litt på de to setningene. Det kan godt hende det er
sant, men det er verken matematikk eller journalistikk.
Om de hadde lest
Hafslunds foreløpige årsregnskap for 2024 så hadde man i det minste fått en ganske god
indikasjon på kjøpesummen.
Følge pengene til Sveits
Så når ikke fakta er
enkle nok eller gode nok, må man ty til dramaturgi og vinkling.
Som for eksempel ved selv å reise til Sveits for å «følge
pengene». Det kan hende journalistene har mer stoff på lager etter turen, men
foreløpig ser det ut som en real bomtur. Ikke fikk de tak i noen fra Susi
Partners, og ikke fikk de tak i dr. Tobias Reichmut som er en tidligere eier av
Susi Partners. De møtte riktignok en gjeng bankansatte som badet i Zugersee i
lunsjpausen. Overskriften i saken kom nok derfra.
Eller ved å
underkommunisere. Det er
vanskelig ut fra NRK sine artikler å lese seg fram til hvilke inntekter
vindkraftverk i Norge representerer for kommuner, grunneiere og staten. Når det
gjelder utbytte fra selskapene vises det til tall fra perioden 2019 til 2023. I
denne perioden opplevde vi ekstremt høye kraftpriser.
Etter denne perioden er
det innført grunnrentebeskatning på vindkraft og produksjonsavgiften er økt.
Det vises blant annet til en rapport fra Tax Justice Network Norge fra 2021 som i dag er utdatert både med tanke
på andel utenlandsk eierskap og det økonomiske bidraget til felleskapet.
Ingen sammenheng
Eller ved å sette
sammen elementer som ikke
hører helt sammen. «Etter at Tonstad Vindpark åpnet i 2019, tok det ikke
lang tid før norske strømkunder fikk tidenes høyeste strømpriser.»
Helt
korrekt, men isolert sett ingen sammenheng. Riktignok ligger forklaringen på
hvorfor kraftproduksjon var svært lønnsom i 2022 og 2023 gjemt her. Og etter
mitt syn burde også Russlands invasjon av Ukraina vært nevnt. Det er
hovedårsaken til ekstremprisene i denne perioden.
Eller å ikke
påpeke sammenhenger som
faktisk er der. «Staten punget ut med milliarder i krisepakker. Og
kraftprodusentene håvet inn», skriver NRK sin journalist. Det burde vært
naturlig å påpeke at de største eierne av kraftproduksjon i Norge er staten,
fylkeskommuner og kommuner. Det offentlige har gått med solid overskudd selv
med utbetaling av «milliarder i krisepakker».
Sett fra Norge er det
lett å si seg enig i at manglende innsyn i beskatning og eierskap er negativt,
og at vi gjerne skulle sett at alle land hadde systemer som var mer likt våre.
Men det eneste NRK egentlig har «avslørt» med sine saker er at Sveits har
lavere skattenivå enn Norge, og at investeringer faktisk skjer over
landegrenser. Ingenting viser at det har skjedd noe uvanlig eller ulovlig med
verken Tonstad Vindpark eller andre norske vindkraftanlegg.
Tåkelagt
Spørsmålet i
overskriften på dette innlegget er hvor grensen går mellom journalistikk og
kampanje. Jeg mener dette bærer mest preg av kampanje. Om det er på vegne av
Tax Justice Network Norge, vindkraftmotstandere, eller på journalistens egne
vegne vet jeg ikke. I alle tilfeller går det på bekostning av balanse og
sannferdighet.
I sin innledning
skriver NRK «Hvem har tjent penger på vindkraftverkenes bruk av norsk natur?
Og hva får vi tilbake?»
Det første spørsmålet
har de ikke funnet svaret på. Det andre er i beste fall tåkelagt.