PFU:
Agderposten felt for tekstreklame
PFU-medlem og Vi Menn-redaktør Alexander Øystå mente bare mangelfull merking utover byline skulle kritiseres, og tok dissens.
Agder journalistlag klaget inn Agderposten etter en fire siders featureartikkel, med såkalt flaggplassering på forsiden, om Havforskningsinstituttet Flødevigen. Den var skrevet av en kommunikasjonsrådgiver ved instituttet.
I sitt tilsvar til PFU avviste Agderposten klagen ved å si at det var en artikkel motatt utenfra, som var redaksjonelt behandlet i redaksjonen. Avisen viste også til at reportasjen ikke var betalt for, i tillegg til at Flødevigen er en offentlig institusjon.
Les også: Ripe i Dagens Næringsliv-frikjennelse
Brudd på god presseskikk
Dette ble ikke tatt til følge hverken i sekretariatets innstilling eller blant flertallet av utvalgets medlemmer. I innstillingen het det:
«Utvalget leser artikkelen og bildematerialet som en uforbeholden hyllest til Flødevigen og forskningsmiljøet, skrevet av institusjonens egen informasjonsmedarbeider. Reportasjen har en form og et innhold som ikke skiller det fra redaksjonelt stoff for øvrig, bortsett fra opplysningen om hvem som er forfatter/fotograf. Dette innebærer, slik utvalget ser det, at Agderposten ikke har opprettholdt det presseetisk påkrevde skillet mellom kommersielt og journalistisk materiale. Utvalget vil understreke at om avisen har betalt for artikkelen eller ikke, er uten betydning i det foreliggende tilfellet. Det vises her til Vær Varsom-plakatens punkt 2.6.»
Representant for allmennheten, Henrik Syse, sa seg enig med sekretariatets innstilling, som konkluderte med brudd på god presseskikk. Syse var overrasket over at redaksjonen ikke hadde lagt seg flate da klagen var et faktum.
– I dagens situasjon med få journalister og lite ressurser er det fristende å ta inn en velskrevet fra en dyktig informasjonsrådgiver som sier, her har du en god sak lokalt. Men der må vi være tydeligere fra PFUs side for å bevare journalistikkens integritet. Jeg understreker igjen at det ikke er noe umoralsk i seg selv med artikkelen. Men her må en redaksjon ha presseetikken så langt fremme i pannebrasken at varsellampene går, sa Syse.
God reklame
Han mente videre at hverken byline under fotografiene eller krediteringen i slutten av saken hadde noen betydning, særlig siden en måtte lese hele artikkelen for å se denne. Det at det i tillegg var ordinær forsidehenvisning fant han ytterlige skjerpende. Samtidig ville han ha inn en linje i fellelsen om at det er helt legitimt for virksomheter å søke spalteplass, men at denne da må merkes tydelig.
Også den andre representanten for allmennheten; Reidun Førde var for fellelse. Hun fant heller ikke noe formildende i at det ikke var en kommersiell aktør men et offentlig instituttet som sto bak reportasjen.
– I en tid der forskningsmiljøer kjemper om ressurser og oppmerksomhet så er dette flott reklame, sa Førde.
Utvalgte stilte seg imidlertid ikke samstemt bak hverken Syse, Førde, eller sekretariatet.
Tok dissens
Redaktør-representant Alexander Øystå i Vi Menn mente forholdet var kritikkverdig, men at fraværet av ytterligere merking enn byline ikke var nok til å fellelse. Han tok derfor dissens.
– Det vi snakker om er graden av merking. En fellelse er krystallklar. Hvis det ikke hadde vært noen merking ville krystallklart vært felt. Her er det merket tydelig på alle bilder hvem som er opphavsmann og byline. Alle er enig om at det hadde vært en stor fordel om det var skrevet ved innledningen at denne artikkelen er skrevet av instituttet. Derfor står jeg fast ved at fellelse for unyansert og svart hvitt i forhold til det faktuelle i saken, sa Øystå.
Redaktører under press
Det ble også diskutert om saken kunne sammenliknes med fotballforeldre som tok bilder og skrev ord om podenes kamper.
Redaktør Tone Angell Jensen i Fremover forsøkte få rede på hva klager egentlig mente med artikkelens form og presentasjonen, da det på nett ofte kreves annen font for det betalte innholdet enn det redaksjonelle stoffet.
Utvalgets leder Alf Bjarne Johnsen i VG trakk også inn det stadig økende presset på redaktører fra ulike idelle organisasjoner som et annet argument for å ville felle Agderposten.
– En fellelse vil ta noe av trøkket for disse redaktørene som står i dette til vanlig. Det må tydeliggjøres at det ikke bare handler om kommersielle interesser og penger.
Journalist-representat Liv Ekeberg fra Agderposten var inhabil både som medlem i laget, og ansatt i avisen. Hun var derfor på gangen under klagebehandlingen.
Les alt om PFU her
