Dagbladet kan få 40 millioner kroner i årlig pressestøtte. Men motstanden er stor. Foto: Birgit Dannenberg
Dagbladet kan få 40 millioner kroner i årlig pressestøtte. Men motstanden er stor. Foto: Birgit Dannenberg

Betydelig motstand mot Dagblad-støtte

40 millioner kroner til Dagbladet kan bety en støttereduksjon på 15 prosent til de andre, mener Amedia.

Onsdag gikk høringsfristen ut for alle som ville uttale seg om fremtidig mediestøtte. Flere mediekonsern og mediehus har levert inn uttalelser med merknader. Og flere har fått utsatt innleveringen til mandag.

Blant dem som har levert er tonen heller kjølig rundt spørsmålet om støtte til Dagbladet.

Som Journalisten fortalte tidligere denne uken er både Høyre og Frp motstandere av å utvide pressestøtten. Å gi støtte til Dagbladet blir karakterisert som uhørt av partienes mediepolitiske talsmenn.

Dårlig utredet

Landslaget for Lokalaviser (LLA) har gjort det klart at forslaget er sneket inn en sidedør uten å ha fått den samme grundige vurderingen resten av ordningen har.

Dette er Amedia også enig i. I høringsuttalelsen skriver mediekonsernet at en bredere konsekvensutredning mangler og oppfordrer samtidig departementet om at dette gjennomføres før en utvidelse finner sted.

Amedia mener forslaget har potensial til å gi pressestøtteordningen negativ effekt for grunnprinsippet i ordningen som er å opprettholde et betydelig mangfold avistitler.

– Vi har derfor behov for å vite mer om de økonomiske og konkurransemessige konsekvenser for så vel øvrige støttemottakere som andre medieaktører dersom ordningen utvides som foreslått.

Skeptiske

Amedia anslår at dersom en ny aktør kommer inn i ordningen og mottar vel 40 millioner kroner i året uten at den totale potten utvides, vil det bety at dagens mottakere får redusert sin støtte med rundt 15 prosent i snitt.

I alt 26 av Amedias aviser mottar produksjonsstøtte på til sammen 47,5 millioner kroner. Størst av disse er Bergensavisen (BA) som i fjor mottok 31 millioner kroner.

BA har forfattet en høringsuttalelse sammen med Klassekampen, Nationen, Vårt Land, Dagsavisen, Dagen og Rogalands Avis. Dette er de største mottakerne av pressestøtte i dag.

I høringsuttalelsen står det at alle avisene ønsker å redusere sin avhengighet av støtten, og at noen av avisene har vært tett på å gjøre seg uavhengig.

Men i dag er vi alle svært avhengige av tilskuddet og de øvrige statlige rammebetingelsene.

Sju med støtte

Tidligere denne uken kunne Journalisten fortelle at Dagsavisen ligger an til et millionoverskudd på driften, mens Klassekampen ser ut til å gå på et millionunderskudd.

Også denne gruppen med aviser mener forslaget om å gi Dagbladet pressestøtte ikke er godt nok utredet, noe som forutsettes gjort før ordningen endres.

Gruppen er i utgangspunktet ikke motstandere av at også løssalgsaviser skal kunne tildeles pressestøtte, men understreker at landets to løssalgsaviser er kommet langt i sin digitale transformasjon. Derfor holder det for eksempel ikke bare å se på AS Dagbladets økonomi, men også DB Medialab.

– For å unngå at en plattformnøytral mediestøtte i praksis fortsatt blir analog, ved å støtte underskudd i papiraviser som samtidig har lønnsomme digitale utgaver, mener vi mediehusenes totaløkonomi må ligge til grunn når støttebehov avgjøres, uavhengig av hvordan publiseringen er organisert.

Dårlige politiske beslutninger

For Schibsted betyr en endring i pressestøtten lite. Ingen av konsernets aviser vil bli rammet ved en utvidelse av ordningen. Det nærmeste er iTromsø hvor Schibsted har en liten indirekte eierandel gjennom sin aksjepost i Polaris Media.

– Men som sentral aktør i mediemarkedet er vi opptatt av at mangfoldet opprettholdes, og at vi ikke risikerer en utilsiktet avisdød på grunn av dårlig gjennomtenkte politiske beslutninger.

Schibsted viser til at en løssalgsavis vil kunne gjøre krav på støtte på minst 40 millioner kroner, samtidig er det ikke antydet at den totale potten vil økes tilsvarende. Dermed vil de øvrige mottakerne få sin støtte redusert betraktelig fra dagens størrelser.

 – Det sier seg selv at det vil kunne få dramatiske konsekvenser for alle de mediehus som i dag i stor grad er avhengige av pressestøtten, skriver Schibsteds representanter.

Utdaterte kanaler

Mediehuset Nettavisen er motstandere av å utvide støtten til også å kunne gjelde løssalgsavisene.

– Produksjonsstøtten bør ikke benyttes til å holde i live et utdatert produkt, men heller kanaliseres til nye medier som er best egnet til å opprettholde et bredt medie- og kulturmangfold.