Færre arbeidsledige journalister

– Vi må tilbake til 2014 for å finne like lave ledighetstall blant journalister, sier seniorrådgiver i NAV, Johannes Sørbø, til Journalisten.

Ifølge tall fra NAV, var det i november i år 184 helt arbeidsledige journalister i Norge, inkluderer vi de som er på tiltak er vi opp i 232 brutto ledige. Dette er en nedgang på 6% sammenlignet med november 2016. Det er aldersgruppen 30-39 som har opplevd den tydeligste nedgangen, mens aldersgruppen 40-50 har opplevd en liten økning fra i fjor. Det er i Oslo ledigheten har gått mest ned. 

– Etter et par svakere år har ledigheten generelt gått en god del ned i år, bedre en mange forventet for et år siden.

Fortsatt nedbemanning

Nestleder i NJ, Dag Idar Tryggestad, tror noe av forklaringen kan være at flere studerer, eller har valgt å satse på andre yrker og derfor ikke lenger er registrerte hos NAV.

– Det er gledelig at flere stillinger lyses ut. Det rapporteres om at det går bedre flere steder. Samtidig fortsetter nedbemanningen. Vi ser også at det er en aktiv bruk av AFP i flere konsern, uten at disse stillingene blir erstattet. Derfor haster det med at politikerne enes om en mediepolitikk som gjør at vi opprettholde det sterke mediemangfoldet vi har i dag, mener Tryggestad.

Tryggestad antar at økningen i antallet ledige i aldersgruppen 40-50 år kan knyttes til sluttpakker.

– Det er en av de negativ erfaringene vi har sett. En av forklaringene på tallene kan være at bedriftene har drevet en ikke ubetydelig utskiftning av arbeidsstokken. De eldre i redaksjonene byttes ut med yngre, sier Tryggestad til Journalisten. 

Flere abonnenter gir større handlingsrom

Konserndirektør Anders Opdahl i Amedia, ser at lønnsomheten rundt journalistikken deres øker. Utviklingen har gjort det mulig å øke reporterkapasiteten og dermed dyrke bedre journalistikk.

– Med flere abonnenter får vi ansatt flere journalister. Om vi lager bedre innhold får vi enda flere abonnenter. Vi ser et større handlingsrom og vilkårene er bedre enn de har vært, men om det som kommer kan ingen vite, sier Opdahl. Jeg er av natur bekymret for fremtiden, legger han til. 

Opdahl sier de fortsatt er avhengige av annonseinntekter til print. Hvordan de beveger seg vil også kunne prege handlingsrommet fremover. 

– Et viktig premiss er at vi kan lykkes med journalistikk. Om annonseinntektene forandrer seg kan jo ting endre seg brått, men de neste årene ser bra ut for vår del, og det er vi glade for. Journalistikken er jo selve foretningsmodellen vår, sier Opdahl til Journalisten.