Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener NRK har brutt god presseskikk.
Utvalget mener NRK har brutt punkt 1.5 i Vær varsom-plakaten (VVP), om pressens plikt til å beskytte, og 3.10, om falsk identitet, i Folkeopplysningens episode «Make Lillestrøm Great Again».
Ett utvalgsmedlem tok dissens, som betyr at man er uenig med flertallets konklusjon.
I programmet prøvde redaksjonen og programleder Andreas Wahl å manipulere skolevalget på Lillestrøm videregående skole i forkant av kommunevalget høsten 2019.
Eksperimentet gikk ut på å finne ut om elevene kunne bli påvirket til å stemme Senterpartiet, som var det partiet som hadde fått lavest oppslutning ved det forrige valget.
De opprettet da blant annet falske Facebook-sider og kontoer på sosiale medier for å se om elevene var kritisk til informasjonen som kom derfra.
Programmet fikk mye kritikk og skapte stor debatt da det ble sendt samme høst.
Falsk identitet
Mange i utvalget mente NRKs hensikter var prisverdig, men at metoden som ble brukt, likevel ble for problematisk.
– Metoden er for meg problematisk sett opp mot presseetikken og VVP. Det handler i bunn og grunn om tilliten til mediene, sa Frode Hansen, representant for redaktørene i utvalget.
Han sa at punkt 3.10 i VVP er klokkeklar på at falsk identitet bare skal brukes i unntakstilfeller.
– Forutsetningen er at falsk identitet er eneste mulighet til å avdekke forhold med vesentlig samfunnsviktig betydning. Kunne de gjort det på en annen måte her? Ja, det mener jeg de kunne, sa Hansen.
– Interessant produkt
Flere viste til at valgmanipulasjon ved falske nyheter har skjedd i andre land, og at dette dermed kunne ha blitt tatt tak i med en mer standard journalistisk metode.
– Jeg synes denne saken var vanskelig. Det er et besnærende og veldig interessant produkt som NRK presenterer, sa PFU-leder Anne Weider Aasen.
Hun mente det var klart at denne dokumentaren hadde stor læringseffekt, både for de som var med på eksperimentet og for seeren, på en annen måte enn om man bare hadde vist til eksempler fra valgmanipulasjon i andre land.
– Det handler om hvor høyverdig og viktig målet må være for å hellige middelet, sa hun.
Aasen trakk inn at dette handler om å påvirke unge mennesker, som er i en alder der de tilegner seg kompetanse om demokrati, og at det dermed ikke kun handler om å påvirke et skolevalg.
Hun pekte også på at det er viktig for redaksjonelle mediene å hegne om tilliten fra publikum i en tid der mange mener at mediene driver med falske nyheter.
– Mediene skal vokte seg vel for å gå den veien selv, nesten uansett hvor viktig formålet er, sa PFU-lederen.
Ville frikjenne NRK
Øyvind Kvalnes, som er representant for allmennheten i PFU, tok dissens på uttalelsen som feller NRK.
Han startet diskusjonen med å si at han var glad for at Folkeopplysningen hadde blitt klaget inn til PFU.
– Det er viktig at de har klaget dette inn, fordi de gir oss muligheten til å diskutere viktige presseetiske prinsipper, sa han.
Kvalnes mente at det var to grunner til at programmet var presseetisk innafor:
– De fokuserer på at sosiale medier kan manipulere valg, og har brukt den metoden som kanskje er mest kraftfull for å få fram dette.
– I tillegg har de også gjort en god jobb med å «debriefe» ungdommene i etterkant.
Kvalnes trakk paralleller til forskningsetikk. Han er selv filosof og førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI.
– De har vært gjennom en grundig «debrief», der NRK forklarte dem valg av metode og årsaken til at de har gått fram slik de har gjort. Det ga dem muligheten til å reflektere over hva de hadde blitt utsatt for.
Tolket 1.5 på en ny måte
PFUs sekretariat innstilte på at NRK skulle felles for punkt 1.5 og 3.10. Flere i utvalget var noe usikre på bruken av 1.5, som er utformet slik:
«Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.»
Få har tidligere blitt felt på bakgrunn av dette punktet. PFU-sekretariatet skreiv selv i sitt forslag til uttalelse at de tidligere har tatt dette punktet i bruk i saker med svake, utsatte enkeltpersoner og grupper, men at de nå også trekker inn et demokratisk perspektiv.
– Slike metoder kan ha påvirker førstegangsvelgere i lokalvalget, som uten tvil kan være skadelig for demokratiet, så da mener jeg at man kan argumentere for 1.5, sa Frode Hansen.
Klaget inn av ungdomspartiene
Det var Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) som klaget inn NRK.
De klagde med samtykke fra flere politiske ungdomspartier som stilte liste ved skolevalget på denne skolen, ifølge PFUs saksdokumenter.
LNU mente NRK hadde brutt Vær varsom-plakaten (VVP) på disse punktene:
- 1.5, om pressens plikt til å beskytte
- 3.2, om opplysningskontroll
- 3.3, om klare premisser
- 3.10, om falsk identitet
Ellen Ophaug pekte på i sin begrunnelse for at NRK skulle bli felt for 1.5, at det ikke kun var de elevene som skulle stemme som ble påvirket av NRKs eksperiment, men også ungdomspolitikerne.
– De har blitt utsatt for desinformasjon om seg selv og sitt virke, feilaktig spredning av hva de står for, sa hun, som representerer journalistene i utvalget.
Avviste brudd
NRK avviste i sitt tilsvar til PFU at de hadde brutt god presseskikk.
Les hele tilsvarsrunden her.
NRK mente på sin side at programmet var viktig får å sette søkelys på demokrati: «Prosjektet skal vise at demokratiet kan være sårbart, også i et stabilt samfunn», skriver de til PFU.
De viste også til at Folkeopplysningen i denne episoden ønsket å sette søkelys på hvordan man forholder seg til feilaktig informasjon og manipulasjoner i sosiale medier.
NRK skreiv at dette ville de prøve ut i en «reell norsk virkelighet», fordi de trodde det ville føre til en mye bredere debatt, enn å bare gjengi eksempler fra utlandet.
I tilsvaret viser de også til at det ikke er noen konkrete eksempler på at Folkeopplysningens metoder har skadet ungdomspartiene.
NRK skreiv at formålet med programmet ikke var å avsløre hvilke metoder som kan brukes til skjult politisk påvirkning, men å vise hvordan de kan brukes på en enkel måte. Dette mener de ikke var allment kjent før programmet ble sendt.
«Den brede offentlige debatten om programmet bidro til at en viktig diskusjon om press mot demokratiet ble satt på dagsordenen på en helt annen måte enn tidligere, og mange har gitt uttrykk for at programmet belyser vesentlige problemstillinger for demokratiske land på en nyskapende og lærerik måte.»
Ikke enig
Rikskringkasteren var også uenig i at de hadde brutt punkt 3.10 i Vær varsom-plakaten om falsk identitet og skjult opptak.
De skreiv at det ikke ble brukt skjult opptak, ved at alle som ble filmet, ble informert om at det var til et NRK-program om valget.
«Det som i første omgang ble holdt skjult var at programmet var en del av programserien Folkeopplysningen. Etter at valgmanipulasjonen ble avslørt fikk alle medvirkende mulighet til å se programmet, og det ble innhentet skriftlig samtykke fra alle til å bruke klippene hvor de figurerte.»
NRK mente videre at deres bruk av falske kontoer ikke var brudd på VVP:
«Kontoene ble ikke brukt til å skaffe informasjon eller uttalelser fra andre kilder, og vi kan ikke være enige i at denne bruken av kontoer er innenfor det VVP 3.10 er ment å regulere i den redaksjonelle virksomheten.»
Folkeopplysningen er produsert av Teddy TV.
