Ansattrepresentanter i norske mediestyrer skal, som navnet
tilsier, tale de ansattes sak i styret. For jobben de gjør i styrene får de
ansatte betalt. Størrelsen på honorarene i de norske mediene varierer imidlertid
voldsomt. Fra null til over 500.000 kroner.
Leder i Norsk Journalistlag, Dag Idar Tryggestad, mener
ansattrepresentanter i norske mediestyrer absolutt ikke får for høye honorarer.
Men professor emeritus ved Handelshøyskolen BI, Morten Huse, sier man må være forsiktige så ikke
størrelsen på honorarer gjør det vanskelig å si fra seg vervet.
Schibsted topper
For 10 år siden laget Journalisten en oversikt over
ansattrepresentanters honorarer i norske mediestyrer. Den gangen topp Schibsted
listen over honorarer i konsernstyrer, saken ble frontet med tittelen
«Honorar i luksusklasse».
Ansattrepresentantene i 2013, Anne-Lise von der Fehr og Gunnar Kagge, mente da at styrehonoraret var altfor høyt.
Ifølge fjorårets godtgjørelsesrapport var det fortsatt i
Schibsteds konsernstyre ansattrepresentantene fikk mest. Brorparten av representantene
fikk over 560.000 kroner for jobb i styret og komité.
I styrene i Schibsteds største aviser; VG, Aftenposten,
Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad, får ansattrepresentantene 45.000
kroner.
170.000 i NRK
Det er naturlig nok i konsernstyrene man får det største
honoraret. I Polaris fikk ansattrepresentantene
233.000 kroner hver i 2021. Blant de største Polaris-avisene får
ansattrepresentanter i Fædrelandsvennens styre 50.000 kroner i året, mens
de i Adresseavisen får 70.000 kroner.
I Amedia har ansattrepresentantene i konsernstyret samme,
faste styrehonorar på 165.000, som er likt resten av styremedlemmene.
For NRK er tallet 170.600 kroner per
ansattrepresentant, mens det i DN Media Group (NHST) gis 200.000 i honorar til alle
konsernstyremedlemmer. I 2023 vil Dagens Næringslivsstyret betale
ansattrepresentantene 52.500 kroner.
I TV 2 fikk ansattrepresentanter utbetalt 388.000 kroner i 2021.
Av de større avisene skiller Klassekampen seg ut med å ikke
gi honorar til noen styremedlemmer.
For ordens skyld får ansattrepresentanten i Journalistens
styre 3500 kroner.
– Samme lønn til ansatte
NJ-leder Tryggestad sier til Journalisten at
ansattrepresentanter i norske mediestyrer absolutt ikke får for høye honorarer.
– Sitter man i et styre som valgt representant, er
man der med samme ansvar, samme rett og plikt. Det honoraret skal være det
samme som de andre som sitter i styret.
Styrehonorarer vil i noen tilfeller reflektere omfanget og
ansvaret styret har, og på toppen av for eksempel et konsern, er det både
hyppige møter og et stort ansvar som hviler på styremedlemmene, sier Tryggestad.
Hvor grensen går på et forsvarlig honorarnivå, mener ikke NJ
noe om, men et argument de sier seg enige i, er at man ikke sitter for lenge,
slik at honoraret i seg selv ikke blir en grunn til å holde på vervet.
Krevende verv
– Mange har en god praksis, men det finnes ikke
noen fasit. Det kan være forskjellige interne faktorer. Ønsker man å sitte i et
styre, har man markert at man kan representere de ansattes syn i styret. Toppen
i de største styrene er ganske krevende verv med dokumenter, man bør ha
fagkunnskap. Mange tar etterutdanning.
Det er betydelige oppgaver og betydelig ansvar, og med
ansvar følger ofte penger, sier han.
– Lønna du kom ifra skal ikke være avgjørende for
hva slags styrehonorar man får heller. Noen vil doble lønna si, men for andre
er det vesentlig mindre.
Det viktigste for NJ er at deres
medlemmer sitter i styrer på lik linje med andre, og så får hvert enkelt styre
finne ut hva som er et riktig nivå, sier Tryggestad.
– Man kan gjerne diskutere nivået, men ikke om
ansatte skal ha mindre.
– Må være uavhengig
Og det er nettopp nivået på honorarene som kan være
problematiske, sier professor emeritus ved BI, Morten Huse, som har forsket på
nettopp styrer.
Han sier til Journalisten at det er viktig at både ansattrepresentanter
og andre styremedlemmer, er villige til å trekke seg fra et styre dersom det er
nødvendig.
– Da må de også være uavhengige av honoraret. Et
for bra honorar vil antageligvis gjøre at vedkomne vil være forsiktig med å ta
avgjørelser som gjør at man ikke får honorar.
Prinsippet er, ifølge Huse, at styrehonorarer ikke skal være
så store at styremedlemmer er avhengige av det.
– Så da skal man være forsiktig. Men man må jo
også spørre seg hva honorarene skal dekke. En vesentlig del er ansvaret man påtar seg. Det skal være et visst
samsvar mellom hva hvert enkelt styremedlem har av ansvar, sier Huse.
Når det gjelder honorarforskjeller mellom styremedlemmer,
sier Husa at det ofte er snakk om hvor mye ekstra tid styrearbeidet tar, og om
hvordan man sammenligner ansattrepresentanter med eksterne, dersom de bruker
tiden utenfor arbeidstid.
– Skjer alt i arbeidstiden, kan man stille spørsmål
om det i det hele tatt er ekstra tid, sier han.
I tillegg kommer kompetansen og markedsverdien til dem som
sitter i styret. Dersom man ønsker en spesiell person, er man nødt til å betale
for nettopp den personen.
– Skal de med størst kompetanse få mer enn de med
mindre, og hvilken type kompetanse er nødvendig? Det er ikke gitt at en
bedriftsleder med mange års erfaring trengs mer enn en som er valgt av de
ansatte. Mye handler om å forstå ting fra innsiden, sier Huse.
Uansett bør man ha gode nok
honorarer slik at styremedlemmene har mulighet til å bruke den tiden og de
ressursene som trengs, sier han.
– Jeg vil argumentere for at det kan være
forskjeller, men at man ikke skal ha så høye honorarer at man ikke kan si fra
seg vervet.
A- og B-lag
VG-journalist Ingunn Saltbones er blant dem som sitter som ansattrepresentant i Schibsteds
konsernstyre. Hun står i årsregnskapet fra 2021 oppført med et honorar på
517.000 kroner, og et tillegg på 85.000 kroner for arbeid i komité.
Saltbones sier hun har erfart at likelønnsprinsippet er ekstremt viktig.
– Psykologisk sett ville det raskt bidratt til et a-lag
og et b-lag, dersom man ikke fikk like mye i styrehonorar som de aksjonærvalgte
medlemmene, sier hun til Journalisten.
Som ansattrepresentant i et konsern kommer man gjerne inn
uten økonomisk bakgrunn, og som en underdog i et styre med flere profesjonelle
og erfarne styremedlemmer, mener Saltbones.
– Skal man ut å reise med resten av konsernstyret
og de flyr med plussbilletter og lounge-tilgang, mens du flyr økonomi, så handler det om hvordan man
blir oppfatta. Skal vi ha lik innflytelse, må alt være likt. Man har også samme
juridiske ansvar.
Likt honorar gjør også noe med forventningene til
ansattrepresentantene, sier Saltbones, og det forventes at man forbereder seg
og bidrar like mye som eksterne styremedlemmer.
– Veldig mye penger
– Jeg er veldig opptatt av at det må være et likelønnsprinsipp.
Schibsted er gode der og man skiller ikke på styremedlemmer.
Hun forstår likevel godt at noen kan tenke at enkelte
styrehonorarer er svært høye.
– Det er veldig mye penger.
For henne er det også, relativt sett, mye mer penger
enn for de andre i styret, som er vellykkede forretningsmenn- og kvinner, og
som kanskje har millionlønninger i bakhånd, sier Saltbones.
– Det er klart at for meg som alenemor på Langhus
har honoraret hatt utrolig stor betydning. Det har blant annet bidratt til å kunne betale
ned på gjeld, og å ha bedre ferier med ungene mine. Så det er åpenbart viktig å
ha en bevissthet rundt hvem man innstiller til verv som er så godt betalt, sier
hun.
Saltbones mener de som blir innstilt som
ansattrepresentanter i styrer må ha bevist at man ikke er ute etter pengene.
Selv har hun hatt verv i Norsk Journalistlag siden 1999, og har vært hovedverneombud
i VG i 10 år uten å få betalt, forteller hun.
– Jeg tror ikke mine medlemmer har trodd at jeg
har gjort dette for pengenes skyld. Det handler om et dypt og stort engasjement
for mine kollegaer.
Det er likevel åpenbart at såpass mye penger kan tiltrekke
seg feil folk, sier hun.
– Et viktig kriterium må være å innstille folk som
har gjort en overbevisende innsats i mange gratisverv, og som har et ekte
engasjement.
Journalisten har vært i kontakt konsernsjef i Aller Media, Dag Sørsdahl, for å få opplyst ansattrepresentantenes honorarer. Sørsdahl henviser til styreleder Erik Aller, som Journalisten ikke har lyktes å komme i kontakt med.
