Korrupsjon utgjør den største hindringen for økonomisk og sosial utvikling på globalt nivå.
Korrupsjon utgjør den største hindringen for økonomisk og sosial utvikling på globalt nivå.

DEBATT:

Åpenhet og mediefrihet er viktige ingredienser i kampen mot korrupsjon

9. desember er FNs internasjonale anti-korrupsjonsdag. Målet med dagen er å øke folks bevissthet om de negative konsekvensene av korrupsjon.

Publisert
  • Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Korrupsjon undergraver demokratiske prosesser og bidrar til økt ulikhet og mistillit til politiske systemer. Samtidig som behovet for å slå ned på korrupsjon vokser internasjonalt, pågår det en kamp for viktige åpenhetsprinsipper som arbeidet mot skatteunndragelse er helt avhengig av.

22. november falt en EU-dom som vil gjøre kampen mot skatteunndragelse og hvitvasking vanskeligere. Ifølge EU-domstolen ivaretar ikke direktivet som pålegger EU-landene å etablere et reelt eierskapsregister personvernet godt nok. Åpenhet om reelle eiere er helt sentralt i kampen mot korrupsjon.

Nå kan den nylige EU-dommen legge begrensinger på hvem som får tilgang til opplysningene. Det innebærer at gravejournalister som de senere årene har spilt en viktig rolle i å avdekke korrupsjon og skatteunndragelse, mister et viktig verktøy.

Som følge av dommen har flere EU-land midlertidig begrenset allmenn adgang til sine registre, mens noen land, som Latvia og Danmark holder fast ved at eierregistrene skal være offentlig tilgjengelige.

I anledning den internasjonale anti-korrupsjonsdagen, publiserer Unesco en oversikt over trender som vekker bekymring for ytringsfriheten og arbeidet mot korrupsjon.

Oversikten peker på en økt tendens til å kriminalisere ærekrenkelser eller benytte såkalte SLAPP-søksmål (Strategic Lawsuit Against Public Participation) for å skremme kritiske stemmer til taushet ved å true med dyre, langtekkelige og grunnløse prosesser.

De nye dataene viser at stadig flere land skjerper bestemmelser knyttet til injurier, ærekrenkelser og fornærmelser ved å innføre nye lover som tilsynelatende skal ivareta digital sikkerhet og beskytte mot såkalte «falske nyheter», desinformasjon og hatefulle ytringer, men som ofte resulterer i at ytringsfriheten begrenses.

Ifølge Unesco er minst 57 slike lover og forskrifter vedtatt eller endret i 44 land siden 2016. Lovene er formulert i et altfor vagt og upresist språk, eller åpner for uforholdsmessig strenge straffer.

Ikke minst i kjølvannet av Panama Papers-avsløringene i 2015, Paradise Papers i 2017 og Pandora Papers i fjor, er trusler om å saksøke journalister og medier for ærekrenkelse benyttet.

For å bekjempe korrupsjon trenger vi mest mulig åpenhet, også om eierskap.

Dokumentlekkasjene viste hvordan statsledere, politikere, idrettsstjerner og verdens rikeste kjøper seg hemmelighold og skjuler pengene i skatteparadiser, og har gitt ny innsikt i omfanget av illegal kapitalflyt globalt. Trusler om rettslig forfølgelse av de som publiserer funn fra lekkasjene viser at noen er villige til å gå langt for å hindre innsyn i problematiske rolleblandinger, tvilsom bruk av offentlige midler eller rett og slett «bare» dårlig skattemoral.

Journalister som rapporterer om saker av samfunnsmessig betydning må beskyttes mot den økende bruken av rettslige prosedyrer mot dem.

Korrupsjon utgjør den største hindringen for økonomisk og sosial utvikling på globalt nivå. For å bekjempe korrupsjon trenger vi mest mulig åpenhet, også om eierskap. Ifølge Dagens Næringsliv er den ferske EU-dommen blitt kalt «den beste julegaven organiserte kriminelle kunne ønske seg».

Dommen endrer ikke det at alle EU-land er forpliktet til å ha eierskapsregistre, men kan gjøre det vanskelig for eksempel for gravejournalister å få tilgang til informasjonen.

Åpenhet om eierskap gjør kampen mot hvitvasking og hemmelighold lettere og er med på å sikre både et sunt økonomisk system og demokratiske prosesser.

Powered by Labrador CMS