Presseorganisasjoner bekymret etter fersk dom: – Nedslående

I forrige uke omtalte Journalisten en oppsiktsvekkende dom i EU-domstolen som kan begrense innsyn i eierskap i Europa.

Etter en klage fra en bedriftseier i Luxembourg mente domstolen at innsynsretten krenker privatlivet. Spørsmålet nå er hvordan hensynet til privatliv skal veies opp mot åpenhet om eiere i europeiske selskap.

– Alvorlig

Ifølge jurist Sindre Granly Meldalen i Norsk Journalistlag (NJ) kan dommen få alvorlige konsekvenser, først og fremst fordi den kan gjøre det vanskeligere å grave i eierskap på tvers av landegrenser.

– For eksempel hvis adgangen begrenses til de ulike landenes innbyggere. Dagens Næringslivs ferske saker om hemmelig eierskap blant annet av norske kraftverk, viser hvorfor det er viktig og nødvendig å kunne søke ikke bare i det kommende norske registeret, men også i andre land, sier Meldalen.

Han påpeker at dommen ikke bør få konsekvenser for etableringen av det norske registeret, som står på trappene, og at norske myndigheter bør ha et godt spillerom for å etablere løsninger med ganske vid tilgang.

Tilgjengelig for alle

– Det EU-domstolen har slått ned på er at Luxembourgs register var offentlig tilgjengelig for alle i alle tilfeller. Domstolen mener de som skal ha tilgang skal ha en legitim interesse. Spørsmålet blir hvordan det skal defineres, sier Meldalen.

NJ mener at dersom det skal kreves «legitim interesse» for et register i Norge, bør journalister kunne får varig innlogging.

– Det kan ikke være sånn at du som journalist må søke på nytt og på nytt, sier Meldalen.

Men det er viktig for medier og journalister at adgangen blir bredere enn bare for dem, sier han. Også kildene bør ha tilgang, enten det er organisasjoner, eksperter og privatpersoner.

– For samfunnet er det også et gode med størst mulig åpenhet - slik Stortinget la til grunn da de vedtok loven, avslutter han.

–Nedslående

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening (NR), Reidun Kjelling Nybø, sier til Journalisten at dommen er nedslående, og at den kan få konsekvenser for muligheten til å ettergå, og dokumentere, eierskap i europeiske selskaper.

– Det er vanskelig å si noe sikkert om hvilke konsekvenser dommen kan få, men vi frykter at den kan gjøre det mye vanskeligere å drive undersøkende journalistikk på dette området.

Tirsdag forrige uke jublet redaktørforeningen over at det i statsbudsjettet ble satt av 23 millioner kroner til videreutvikling av register for reelle rettighetshavere i Norge, forteller Nybø.

– Denne typen eierskapsregistre er helt sentralt for at mediene og dermed også samfunnet kan vite hvem som er reelle eiere bak selskaper og dermed også bidra til å avsløre alvorlig kriminalitet.

I en tid da mange er blitt stadig mer bevisst på personvern, er det ikke alltid like lett å få forståelse for hvor avgjørende åpenhet om denne typen registre er, fortsetter hun.

– Her er det behov for økt bevissthet både hos myndighetene og i befolkningen generelt.

LES OGSÅ:

Oppsiktsvekkende ny dom kan få konsekvenser for norske journalister