– NRK er ikke et blivende sted for de beste, sier Trine Steen, leder av NTL i NRK og tidligere mellomleder.
– NRK er ikke et blivende sted for de beste, sier Trine Steen, leder av NTL i NRK og tidligere mellomleder.

Tidligere mellomleder om lufting i NRK: – Har vært med på å utnytte loven

Frustrert over NRKs bemanningssystem.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg mener det foregår lufting i NRK.

Det sier Trine Steen til Journalisten. Hun er i dag leder i fagforeninga Norsk Tjenestemannslag (NTL) i NRK, men var mellomleder i NRKs produksjonsavdeling før hun fikk permisjon for å være tillitsvalgt på heltid for to år siden.

Steen sier at det ikke er uttalt politikk innad i NRK at midlertidige ansatte skal «luftes», men at det er slik systemet fungerer i praksis.

Journalisten har de siste ukene skrevet flere saker om midlertidighet i NRK, les dem alle her.

Holder kontroll

I sin jobb som mellomleder hadde hun ansvar for bemanningen av lydteknikere i visse redaksjoner.

Hun sier at NRK har et bemanningssystem som holder kontroll og passer på at midlertidige ansatte ikke blir værende lenge nok i NRK til at de opparbeider seg krav på fast ansettelse.

Ifølge arbeidsmiljøloven har man rett på fast ansettelse etter tre år som vikar, eller fire år i midlertidig prosjektstilling.

Steen forteller om en praksis der kompetente og erfarne midlertidige ansatte ikke fikk forlenget kontraktene sine, selv om det var behov for folk. Som i neste instans gjorde at Steen i sin jobb som mellomleder måtte rekruttere nye midlertidige ansatte for å fylle hullene etter de forrige.

Godkjennelse fra personal

Hvis en mellomleder i NRK vil ansette noen, må det forankres oppover i systemet. De sender inn såkalte behovsvurderinger til personalavdelinga, der de beskriver hva de trenger og hvorfor de trenger det, forklarer Steen.

Da får de et «ja» eller «nei», og sender da inn en forespørsel om hvem de ønsker å ansette eller fornye kontrakten til.

– Da kan man få beskjed om at den personen kan få forlenget, men ikke den, sier Steen.

Trine Steen har de siste to årene hatt arbeidsplass i brakka utenfor TV-resepsjonen på Marienlyst, der NRKs fagforeninger holder til.
Trine Steen har de siste to årene hatt arbeidsplass i brakka utenfor TV-resepsjonen på Marienlyst, der NRKs fagforeninger holder til.

Ingen begrunnelse

Det kommer sjelden noen begrunnelse om hvorfor den ene får forlenget, mens den andre ikke får, forteller hun. Det er ingen nedskrevne, felles regler som mellomledere forholder seg til om hvor lenge en midlertidig ansatt kan være i NRK, og hvor lenge personen eventuelt kan være ute, før hen får komme tilbake.

Men etter å ha sendt inn en del behovsmeldinger, får man en anelse om hvordan det funker, forteller hun.

Steen hadde mest tilkallingsvikarer i sin avdeling, og ikke så mange vikarer og midlertidige prosjektstillinger.

– Når det kom til tilkallingsvikariater, var det ikke bare lengden på kontrakten som betydde noe om de kunne få forlenga kontrakt, men også hvor mye de hadde blitt brukt i kontraktsperioden, sier hun.

Det gjorde at det var vanskelig å si et eksakt antall måneder en person kunne jobbe i NRK. Men Steen erfarte etter hvert at hvis en tilkallingsvikar hadde vært i NRK i to år og blitt brukt relativt jevnlig, måtte de ut en periode, før personalavdelinga godkjente at de fikk komme tilbake igjen.

– Tenkte du da at det ikke var vits i å spørre om å få forlenga kontraktene?

– Jeg spurte likevel om de kunne få fortsette, og fikk da heller et «nei». Jeg prøvde å argumentere for hvorfor det var viktig at den og den fikk forlenget kontrakten.

Hun sier hun for eksempel argumenterte for at det var en belastning for de faste ansatte at de måtte drive opplæring av nye folk hele tida. Og at redaksjonene forventet at lydteknikeren som plutselig skulle fylle ei vakt, faktisk kunne avvikle ei sending.

– Utnyttet loven

Steen forteller at en konsekvens av dette, var at hun ikke kunne bruke de samme tilkallingsvikarene for ofte, i frykt for at de da ikke skulle få forlenget kontrakt, forteller hun.

– Frustrasjonen over det var stor. Det kan ta tre til seks måneder å lære opp en tekniker, og så kan man ikke bruke dem for ofte. De trenger jo kontinuitet, man kan jo ikke bare komme inn på en halv dags varsel en gang i halvåret som tekniker på et direktesendt nyhetsprogram, sier hun.

– Hvordan synes du det var å være mellomleder i et slikt system?

– Jeg synes det var en utrolig vanskelig situasjon å være i. Jeg visste at de tilkallingsvikarene som jeg hadde kontrakt med, ønsket å fortsette å jobbe for NRK. Man er i en organisasjon som har en politikk om at man ikke skal ha flere ansatte, men samtidig har for lav grunnbemanning, sier hun og legger til:

– Om jeg ikke har brutt loven, så har jeg som mellomleder vært med på å utnytte den med full støtte i det som opplevdes som en etablert praksis. Bemanningen skulle vært løst med faste ansatte. Det er et jevnt behov for vikarer, så da er det greit å se på grunnbemanningen.

– Når du sier at du har vært med på å utnytte loven, har du tatt dette opp med sjefene oppover i systemet?

– Nei, jeg har ikke det, men har tatt opp at vi må se på grunnbemanningen. Og at når man velger å ikke erstatte medarbeidere, så har det konsekvenser. Det skapes noen hull som må tettes.

Trine Steen var den personen som måtte fortelle sine tilkallingsvikarer hvorfor de ikke fikk forlenget kontrakt i NRK, selv om hun mente de hadde gjort en god jobb.
Trine Steen var den personen som måtte fortelle sine tilkallingsvikarer hvorfor de ikke fikk forlenget kontrakt i NRK, selv om hun mente de hadde gjort en god jobb.

– Ikke en bevisst motarbeidelse

– Hva brukte du å si når du skulle fortelle dine ansatte at de ikke fikk forlenget kontrakten?

– Jeg husker ikke helt. Men det kan være jeg sa noe som at de hadde jobbet der for lenge og kunne opparbeide seg et krav. Og jeg rådet dem til å ta kontakt med fagforeninga si. Det var ikke en bevisst motarbeidelse av NRKs bemanningspolitikk, men heller en frustrasjon over å se at dyktige medarbeidere ikke fikk fornyet kontrakt og vite at man må lete etter nye talenter som også må ut igjen etter kort tid.

– Var bemanningssituasjonen noe dere mellomledere snakket om dere i mellom?

– Vi prata om det som et problem at vi måtte skifte ut folk. Hvis man hadde en dyktig person som jobba på et prosjekt, som man gjerne ville ha på et det neste prosjektet, kunne man ikke det.

– Det er frustrerende at vi ikke får bruke dem vi vet er best. NRK skal tiltrekke seg de beste, tar inn de beste, men gir dem også beskjed om at de ikke får fortsette. NRK er ikke et blivende sted for de beste.

– Føler du at det er personalavdelinga som bestemmer hvem som passer best til å jobbe i NRK?

– Nei, det gjør jeg ikke. Behovsmeldingene lå i bunnen, men det var jeg som måtte finne vikarene og hele tida jobbe for ha gode folk inne.

– En menneskelig kostnad

Steen mener mye handler om økonomisk prioriteringer, som bemanning også er en del av fordi NRK ikke skal bli flere.

– Bemanning har en så stor konsekvens for enkeltmennesker. Det å se menneskene og ikke bare kolonnene i et excel-ark er driveren for meg. Men noen må se kolonnene også, jeg skjønner det, sier hun og legger til:

– Det betyr ikke at man ikke skal få lov til å snakke om det, om hvordan det blir når det settes i system, og konsekvensene av det. Det har en menneskelig kostnad.

– Skal være tydelige

NRKs organisasjonsdirektør Olav Hypher har blitt forelagt kritikken fra Steen, og svarer på e-post at NRK er opptatt av å være en etterrettelig og ryddig arbeidsgiver, helt uavhengig av ansettelsesforhold.

– I alle midlertidige ansettelsesforhold skal vi være tydelige overfor den som kommer inn på hva rammene for ansettelsesforholdet er, hva hen kan vente seg i tiden hos oss - og at vi følger godt opp underveis, skriver han.

Organsiasjonsdirektør i NRK Olav Hypher.
Organsiasjonsdirektør i NRK Olav Hypher.

Like fullt forstår vi at det kan oppleves som krevende for både ledere og medarbeidere å skulle avslutte et godt samarbeid. For selv når betingelsene for midlertidig ansettelsesforhold er tydelig beskrevet og avklart, kan det være tungt når kollegafellesskap og relasjoner ikke skal fortsette, og flinke medarbeidere som har gjort en god og viktig jobb for NRK ikke lenger skal jobbe her, skriver han videre.

Han legger til at dersom NRK blir oppmerksomme på feil eller er utydelig på dette, så vil de gjennomgå og endre praksis.

Hypher skriver at det for tiden er omtrent 180 årsverk som er vikarer, omtrent 100 årsverk som har en såkalt midlertidig-stilling, og at NRK har totalt 3300 fast ansatte.

– Dette er folk som gjør en viktig jobb for oss i NRK. Det er ofte konkurranse om disse jobbene og det er flinke folk som vinner frem. Det å ha gjort en god jobb og bygget gode relasjoner kan gi verdifull erfaring i konkurransen om fast stilling, skriver Hypher, og legger til:

– Men det kan ikke være noen forventet automatikk i at et midlertidig engasjement skal lede til tilbud om fast stilling.

Inviterer til dialog

NRK-direktøren skriver videre at NRKs rekrutteringsprosesser skal være åpne og rettferdige og gi like muligheter for både interne og eksterne søkere. Han presiserer at hovedregelen for midlertidige ansettelser er nettopp det: midlertidige.

– Det er arbeidsgivers ansvar å sikre at midlertidige arbeidsforhold ikke varer lenger enn det loven tillater. Alle som gjør en jobb for oss, enten som vikarer og i andre typer midlertidig arbeid, skal bli behandlet skikkelig og være trygge på at vi følger lover og regler på dette området. Det skal være en god opplevelse å gå inn i, være i og avslutte et arbeidsforhold i NRK. Vi ser at Trine beskriver noen erfaringer hun har hatt som leder og inviterer henne gjerne til en nærmere dialog om dette.

Har du vært eller er mellomleder i NRK, eller har innspill til temaet? Ta gjerne kontakt på [email protected], eller med journalist Kristine Lindebø på [email protected] eller telefon/Signal 90049634.