Direktør Olav Nyhus ved NRKs juridiske avdeling fortalte at løpende journalføring av inn- og utgående korrespondanse er en «ekstra stor» utfordring for NRK, og at NRK heller vil jobbe for å legge ut relevant driftsinformasjon med søkemuligheter.
NRK støttet seg blant annet på et forslag fra utvalget som har utredet ny arkivlov.
– Bekymringsfullt
Men Tron Strand, leder for Pressens Offentlighetsutvalg og journalist i Bergens Tidende, lar seg ikke begeistre av ønsket NRK nå flagger.
At det inntil videre ikke foreligger noe realistisk alternativ som ivaretar innsynretten, gjør det åpenbart at bortfall av plikten vil svekke muligheten til å følge med på NRKs virksomhet, mener han.
– Dette er et særdeles dårlig forslag fra NRKs side. NRK er en offentlig virksomhet med et budsjett på 5,6 milliarder kroner. Den ressursbruken bør offentligheten ha innsyn i, sier Strand til Journalisten.
Han legger til:
– Det er bekymringsfullt at de erkjenner å svikte på journalføring i dag. I stedet for å søke å fjerne seg fra plikten, bør de heller umiddelbart sette i verk tiltak for å følge lovverket.
Annonse
– Ikke et argument
Strand er ikke imponert av at NRK trekker fram arkivlovutvalget:
– Det er uakseptabelt å vise til arkivlovutvalgets forslag. Det ligger mange år frem i tid. Pressens Offentlighetsutvalg har flere ganger slått fast at vi ikke kan akseptere at journalføringsplikt faller bort før det finnes en tilfredsstillende permanent løsning for hvordan det offentlige skal sikres innsyn, sier Strand.
– Har du forståelse for argumentene om at journalføring er en ekstra stor utfordring for NRK?
– Nei. Mange offentlige etater forholder seg til vanskelige grensedragninger opp mot offentlighetsloven, for eksempel institusjoner som opererer etter sikkerhetsloven eller de som driver konkurranselignende virksomhet. At NRK møter gråsoner og vanskelige vurderinger skjønner jeg, men det er ikke et argument for å slippe plikten, sier Strand.
– Litt flaut
– Det er guffent, og litt flaut, å høre at NRK først nå, mer enn ti år etter at offentlighetsloven trådte i kraft, plutselig melder at de ikke har klart å følge loven, sier Vegard Venli.
Gravejournalisten, nå ansatt i NRK, har gjennom karrieren flere ganger markert seg og blitt hedret for sitt arbeid med offentlig innsyn, og er selv medlem i Pressens Offentlighetsutvalg.
Senest i høst var Venli sentral i NRKs avsløringer om Oslo kommunes brudd på arbeidsmiljøloven - basert på en rekke innsynsbegjæringer til det offentlige.
Han har ingen problemer med å se journalenes svakheter:
– Det er absolutt mulig å se hvorfor det foreslås en ny løsning. Jeg har selv sett gjennom mange år at postjournaler ofte bare gir et kikkehull inn til et lite rom. Bak der igjen finnes det mange rom man aldri får se. Tekstmeldinger, e-poster, hele fagsystemer som aldri blir fanget opp, sier Venli.
Han legger til:
– Det er en utfordring som må løses, men jeg er ikke sikker på om løsningen er å gå helt vekk fra en journal. Og jeg greier ikke å se at man har kommet opp med noe forslag til et alternativ som er bedre enn systemet man har i dag.
Annonse
– Journalene var helt uvurderlige
Venli forteller at han personlig ikke bruker offentlige journaler i stor utstrekning i prosjektene han jobber med i dag.
Han sender som regel innsynsbegjæringer om all informasjon om en konkret sak eller hendelse, og lar forvaltningen finne fram dokumentene.
– Men: De første fem årene av min karriere, da jeg jobbet i lokalavis, var journalene helt uvurderlige. Da hadde jeg alltid en mulig sak liggende fordi jeg hadde sendt innsynskrav på en journalpost. Offentlige journaler er det viktigste verktøyet man har til å lete etter saker når man ikke vet nøyaktig hvilken sak man er ute etter, sier Venli, og fortsetter:
– Skal man gå over til et system der man stoler på at kun journalistenes fantasi og fagkunnskap skal sette pressen i stand til å finne fram til spennende saker, er jeg redd det offentlige ordskiftet kan bli veldig fattig.
