– Når det er få journalister med minoritetsbakgrunn i redaksjonene, så blir det færre å velge mellom til redaktørstillinger, sier Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening.

Mangfold er viktig, sier NJ og NR. Men de har ingen konkrete planer for mer mangfold i bransjen

– Vi kan alltid gjøre mer.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over tre år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Det er få journalister med minoritetsbakgrunn i norske redaksjoner. Foreløpig finnes ikke statistikk med konkrete antall, men et anslag antyder at under én prosent av redaktørene har flerkulturell bakgrunn.

Selv om både Norsk Journalistlag (NJ) og Norsk Redaktørforening (NR) sier til Journalisten at de mener mangfold, og dermed også flerkulturell mangfold, i journalistikken er viktig, jobber de ikke konkret med problematikken nå, og har heller ingen konkrete planer eller tiltak for framtida.

– Jeg mener det alltid er viktig at de som jobber i redaksjonene speiler befolkningen. På den måten har vi kontaktnett og god kunnskap og kjennskap til hele samfunnet. Da er det lurt av redaksjonene å ha ulike journalister fra ulike deler av befolkningen, sier NJ-leder Hege Iren Frantzen, og tilføyer:

For å bidra til dette er det viktig at våre tillitsvalgte engasjerer seg i rekrutteringen og jobber godt sammen med ledelsen her. Men vi kan alltid gjøre mer.

Ingen konkrete tiltak

Frantzen har ikke oversikt over hvordan de tillitsvalgte i hver enkelt redaksjon jobber med dette nå, men regner med at de jobber med mangfold med NJs program som en viktig føring.

«Likestilling og mangfold» er en egen underoverskrift i NJs program for perioden 2019-2021. Her står det punkter som:

  • «Ved ansettelse av journalister må mediene tilstrebe bredde og mangfold».
  • «NJ vil arbeide for medlemmenes mulighet til å utvikle journalistisk og språklig kvalitet og uttrykksfrihet, mangfold og integritet».
  • «Redaksjonene bør styrkes med flere journalister med minoritetsbakgrunn. NJ skal arbeide for å få journalister med minoritetsbakgrunn aktivt med i det faglige arbeidet».

Det står likevel ikke noe konkret om hvordan disse punktene skal oppnås. I tiltaksplanen, som er planen over organisasjonens hovedmålsettinger, og vedtas av landsmøtet, er ikke mangfold eller minoriteter nevnt for denne perioden.

– Nei, vi har ikke noen konkrete tiltak nå, sier leder for Norsk Journalistlag Hege Iren Frantzen.

– Jeg mener mangfold er viktig i alt vi gjør i journalistikken, sier NJ-lederen.

– Men gjør dere noe konkret med tanke på mangfold nå?

– Nei, vi har ikke noen konkrete tiltak nå. Vi jobber ut ifra det som står i programmet, det er det alle tillitsvalgte har forpliktet seg til å jobbe ut ifra. Når det står i programmet er det viktig for NJ, sier Frantzen.

I NJ har landsmøtet vært opptatt av å ikke ta i bruk kvotering av noe slag, til noen verv, opplyser NJ-lederen. Det gjelder både med tanke på etnisk bakgrunn, kjønn, geografi, type redaksjoner, eller andre ting.

– Når det gjelder redaksjonene er det ikke de tillitsvalgte, men redaktørene som ansetter, så ansvaret ligger hos redaktørene. Men det er klart at de tillitsvalgte er viktige i slike spørsmål, sier Frantzen.

Få redaktører med etnisk bakgrunn

I 2019 gjorde NRK-journalisten Vojislav Krekling en uoffisiell oppdeling av alle medlemmene i NR og konkluderte med at godt under én prosent av redaktørene i bransjen har flerkulturell bakgrunn.

NRs generalsekretær Arne Jensen innrømmer og sier seg enig i at det flerkulturelle mangfoldet ikke er godt nok representert i foreningen. Videre mener han det er begrenset hva NR kan gjøre for å øke antallet, og at det først og fremst er opp til mediehusene å lage strategier som skal bidra til å øke mangfoldsrepresentasjonen innad redaksjonene.

–Redaktører rekrutteres ofte fra journalistposisjoner. Når det er få journalister med minoritetsbakgrunn i redaksjonene, så blir det færre å velge mellom til redaktørstillinger, sier han.

Det siste årene er det flere mediehus som har gjort en innsats for å balansere kjønnsfordelingen i mediebransjen. Nå er antallet kvinnelige journalister og redaktører på vei opp.

I vedtektene til NR, som sist ble oppdater i 2017, står det at organisasjonen skal «Sikre og utvikle journalistisk mangfold, og sikre journalistikkens kvalitet som sannhetssøkende, relevant, saklig og allsidig.», men ifølge Jensen har de ikke noen konkrete tiltak som skal løfte det flerkulturelle mangfoldet blant redaktører i bransjen.

– I redaktørforeningen skal vi ikke instruere redaktørene om hva de skal gjøre, vår jobb er å gi dem mest mulig frihet. Vi forsøker å gjøre redaktørene og mediebedriftene bedre på rekruttering, men vi har ikke noe program om kvoteringsordninger, sier han og tilføyer:

– Mangfoldig representasjon er et krevende område. Der skal det være to ting som møter hverandre: Når redaksjonene ansetter bør de rekruttere fra ulike grupper etter det behovet de har. Og det må komme et ønske fra noen med minoritetsbakgrunn som ønsker å bli journalister, sier han.

Assisterende generalsekretær i NR, Reidun Kjelling Nybø, er enig med Jensen om at både redaktører og journalister har et behov for økt mangfold. Hun utfordrer rekrutteringsansvarlige i mediehusene til å bryte med det nåværende ansettelsesmønsteret.

– De som ansetter bør tenke på å ikke ansette folk som er for lik seg selv, men se på ting som alder, geografi og etnisk bakgrunn. Slik oppnår vi større mangfold i bransjen, sier hun.

Powered by Labrador CMS