Majoran Vivekananthan er initiativtaker og ansvarlig redaktør i Utrop, Norges flerkulturelle avis. – Mangfoldet i mediene gjenspeiler ikke mangfoldet i samfunnet, sier han.
Majoran Vivekananthan er initiativtaker og ansvarlig redaktør i Utrop, Norges flerkulturelle avis. – Mangfoldet i mediene gjenspeiler ikke mangfoldet i samfunnet, sier han.

Utrop-redaktøren tror minoriteter kan vegre seg for å stille opp i mediene

– Jeg tror mange er redde for å bli misforstått.

Publisert Sist oppdatert

– Minoriteter har en tendens til å være skeptiske til å stå frem i mediene fordi de er redde for måten de vil bli fremstilt på. At de føler at de må bevise at det de sier er sant når de forteller om en subjektiv opplevelse.

Det sier Utrop-redaktør Majoran Vivekananthan til Journalisten på telefon fra Sri Lanka, der han opprinnelig kommer fra.

Nå har han vært der siden før Norge stengte ned i mars. Han mener norske medier har en lang vei å gå når det kommer til representasjon av minoriteter i nyhetsbildet.

Flest etnisk norske journalister

Siden 2001 har avisen Utrop, Norges flerkulturelle avis, fungert som en utrykksplattform for minoritetene i Norge. Redaksjonen arbeider målrettet for å fremme det flerkulturelle mangfoldet i samfunnet og i mediebransjen.

– Flere bør inkluderes i mediebildet for at vi skal vekke interessen blant en større andel av befolkningen, og for å få frem ulike perspektiver og vinklinger. Hvis ikke, vil redaksjonene gå glipp av mange lesere og miste tillit blant visse samfunnsgrupper, sier Vivekananthan.

Utrop-redaksjonen består av to fast ansatte journalister, i tillegg til redaktøren, og en rekke frilansere og skribenter.

I løpet av de siste tjue årene har redaktøren sett en vesentlig økning av mangfoldsrepresentasjon i mediene. Likevel mener han at mediehusene fortsatt ikke gjør en god nok innsats for å inkludere journalister og kilder med etnisk og innvandrerbakgrunn i dekningen av sakene som blir publisert.

– Særlig ser vi en økning av elite og ekspertkilder med minoritetsbakgrunn. Men det er fortsatt for lite berørte kilder, sier Vivekananthan, og sikter til den vanlige mannen og kvinnen i gaten.

– Problemet er at journalistene ofte finner kilder med utgangspunkt i nettverket sitt og i sitt eget miljø. Det er sjeldent dette fører dem til innvandrermiljøet, fordi flertallet av journalistene er etnisk norske.

Skjev fordeling

Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at 14,7 prosent av befolkningen i Norge i 2020 har innvandrerbakgrunn. Tallet når 18,2 prosent dersom man inkluderer andel norskfødte med innvandrerforeldre.

Det finnes foreløpig ikke noe statistikk på hverken journalister eller redaktører med innvandrerbakgrunn, men det er lite tvil på at prosentandelen er langt lavere enn i den totale befolkningsandelen.

I 2019 ba NRK-journalisten David Vojislav Krekling om en oversikt over alle medlemmer i Norsk Redaktørforening. Han gjorde en uoffisiell opptelling, skriver han i et innlegg i Medier24, og konkluderte med at godt under 1 prosent av redaktørene i bransjen har flerkulturell bakgrunn, eller 8 av 740 medlemmer. Selv om tallene ikke er nøyaktige, gir dette et inntrykk av dagens fordelingssituasjon.

Etter at metoo-bevegelsen fikk internasjonalt fokus, var det flere mediehus som gjorde en innsats for å balansere kjønnsfordelingen i mediebransjen. Nå er antallet kvinnelige journalister og redaktører på vei opp.

Debatten rundt det flerkulturelle mangfoldet har derimot fått langt mindre oppmerksomhet, mener Vivekananthan. Han tror dette bidrar til å svekke tilliten mellom mediebransjen og det flerkulturelle samfunnet.

– I Utrop føler kilder med utenlandsk bakgrunn seg representert i større grad fordi vi er en flerkulturell avis. De har større tillit til at de ikke vil bli misforstått, uttaler han.

Konstruktiv journalistikk

Ifølge Vivekananthan er vinklinger på saker som omhandler integrering eller religion ofte konfliktpreget. Derfor ønsker Utrop å skille seg ut ved å skrive konstruktiv journalistikk som appellerer til mangfoldet.

– Det flerkulturelle Norge trenger gode rollemodeller, og de ønsker å se at andre som de relaterer til lykkes i landet, sier Utrop-redaktøren.

Vivekananthan har også opplevd motstrøm når det gjelder redaksjonens innflytelse i samfunnsdebattene knyttet til minoritetskultur.

– ­Jeg mener at vi er like gode på journalistikk som mange andre i bransjen, likevel blir vi langt mindre sitert. Hadde Utrop hatt en etnisk norsk redaktør ville vi uten tvil fått større plass i mediebildet, påstår han.

Utrop fungerer som minoritetenes arena for fri informasjon, samfunnskritikk og debatt som angår det flerkulturelle Norge. Redaksjonen består av journalister, skribenter og fotografer fra ulike deler av verden.
Utrop fungerer som minoritetenes arena for fri informasjon, samfunnskritikk og debatt som angår det flerkulturelle Norge. Redaksjonen består av journalister, skribenter og fotografer fra ulike deler av verden.

Flerkulturell tilhørighet

Utrop-redaktøren flyttet til Norge med foreldrene da han var elleve år gammel. Selv om han har levd mesteparten av livet sitt i Norge, føler han sterk tilknytning og tilhørighet til begge landene.

Samtidig forstår han at situasjonen er ulik for alle.

– Spørsmålet «Hvor er du egentlig fra?» kan være et sensitivt tema av ulike grunner. Jeg respekterer at noen føler seg krenket av spørsmålet, særlig om de ikke har den utagerende stoltheten for sin etniske bakgrunn eller religion,

Selv holder Vivekananthan identiteten sin som Tamil tett, og setter pris på når folk interesserer seg for bakgrunnen hans.

Redaktøren mener det kan være skuffende for noen å stadig bli spurt om bakgrunnen sin, fordi de føler at de må bevise noe for å bli akseptert i samfunnet.

– Det er viktig at samfunnet aksepterer hele spekteret av mangfoldet som finnes, og er med på å ufarliggjøre dette. Den ene tilhørigheten trenger ikke å utelukke den andre, sier han.

– Hvordan kan mediene bidra til å dempe rasisme og underrepresentasjon av flerkulturell kompetanse i mediebransjen?

– Først og fremst må mediene bli bevisste på problemstillingen, deretter forske på løsninger. Så handler det om å gi en sjanse og se potensiale i folk med minoriteter eller etnisk bakgrunn som har journalistisk kompetanse, sier han.

– Når det gjelder kilder så bør redaksjonene ha mer tillit og være mindre skeptisk til kildene med utenlandsk bakgrunn og deres subjektive opplevelse når de opplever diskriminering eller rasisme, sier Vivekananthan.

Strukturell rasisme

Etter drapet på George Floyd og «Black lives matter»-bevegelsen har flere med innvandrerbakgrunn stått frem i mediene og fortalt om deres opplevelse med rasisme.

Samtidig oppstod en motbevegelse som satte lys på den «omvendte rasismen», altså rasisme mot de hvite. Selv mener Vivekananthan at begrepet rasisme ikke kan brukes i dette tilfelle, selv om situasjonen er den samme, i motsatt retning.

– Rasisme handler ikke bare om hudfargen, den handler om hvor makten ligger, og konsekvensene av rasisme innenfor maktstrukturen, forklarer han.

Vivekananthan er positiv til Black Lives Matter-bevegelsen, og til engasjementet den har medført i deler av det norske samfunnet og globalt. Videre håper han den vil føre til mer konkrete og praktiske politiske løsninger.

– Bevegelsen er dårlig organisert siden demonstrantene ikke kommer med konkrete krav til politikerne. I Norge har det blitt etterlyst handlingsplaner mot islamofobi og rasisme, men disse er ikke ferdigstilte ennå. Jeg håper disse vil føre til mer konkrete politiske tiltak, sier han.

Videoen som forandret alt

Drapet på George Floyd satte reaksjoner og belyste rasismedebatten da det ble dokumentert på video, og gikk viralt på sosiale medier. Videoen nevnes som en av grunnene til at hendelsen virkelig skapte reaksjoner og engasjement.

Vivekananthan mener at stadig hyppig bruk av opptak og video i mediene vil føre til en balanse i maktforholdet i samfunnet, og gi en sterkere troverdighet til offeret og minoriteter.

– Vi har det vanskelig for å stole på det vi ikke selv ser. Men ser vi noen bli drept på video, blir situasjonen utvilsom. Det er synd at det er det som skal til for å bli hørt. Samfunnet bør bli mindre skeptisk til minoriteter som uttaler seg om diskriminering eller rasisme, sier han.

Powered by Labrador CMS