– Om man sjelden blir spurt, er det sjelden man tar ordet

– Én av tingene jeg er sjokkert over, er hvor stille det har vært rundt korona-rasismen. Det vitner om en berøringsangst i mediene, sier Subjekt-journalist Maria Sung Ae Lervik til Journalisten.

– Ja, jeg skrev én sak om det, men selvsagt var det jeg som skrev den – kineseren, liksom, sier VG-journalist Xueqi Pang.

Sammen har de to journalistene starta «Nettverk for øst-asiater i mediebransjen», et nettverk og ei Facebook-gruppe som på ei drøy uke har nådd over 100 medlemmer.

Ideen var spontan, men formålet tydelig: å skape et fellesskap og dele erfaringer med å ha øst-asiatisk bakgrunn og være tilknytta mediebransjen, både ved å dele egne og andres saker, spørre om råd, finne kilder, å bli kjent med andre og «ha omsorg for hverandre», som Pang sier.

– Målet er vel, sånn egentlig, mer og bedre journalistikk på den øst-asiatiske minoriteten, sier Pang.

– Ofte er det sånn at vi ikke blir spurt om vårt perspektiv, sier Lervik.

Diskusjon og synliggjøring

Korona-rasismen de snakker om, handler om at personer fra Asia opplever rasisme og stigmatisering på grunn av sitt utseende, som at folk ropte «korona» etter dem, eller som Adrian Tsui Gao i Pangs artikkel forteller:

«– Jeg har hørt noen si «det er så mange kinesere, så det er greit hvis det dør noen». Dette gir meg et inntrykk av at min etnisitet er uviktig i andres øyne».

For Pang og Lervik er det merkelig at ikke flere medier har skrevet om folk som opplever liknende i Norge, selv om de forstår at det er mye å skrive om korona. Slike saker er blant det de håper å kunne diskutere mer i det nyoppstartede nettverket, som også er åpent for andre enn journalister med øst-asiatisk bakgrunn.

De to har tidligere kun hatt kontakt i sosiale medier, og møtes for første gang på ordentlig til dette intervjuet hjemme hos Pang.

– Ja, jeg sendte melding til Maria om en sak hun hadde skrevet, og sa den var så bra. Så sendte hun melding om en av mine saker, og så ble vi venner på Facebook, forteller Pang.

De to journalistene begynte å snakke sammen om at noen burde starte et nettverk for journalister med bakgrunn fra øst-asia, før Pang kom på at de like gjerne kunne gjøre det selv.

– Så jeg spurte Maria «Vil du være første medlem?» og hun svarte «hvorfor ikke?».

Rasisme som noe nytt

I det siste har flere store saker i mediebildet tydeliggjort for dem hvorfor et slikt nettverk kan være nyttig, for å utveksle erfaringer, og også for å synliggjøre for andre hva de som øst-asiater legger merke til og diskuterer. Korona-rasismen er bare ett eksempel.

Da Johanne Zhangjia Ihle-Hansen ble drept av stebroren Philip Manshaus i Bærum i fjor høst, opplevde Lervik at enkelte medier fremstilte det som om rasisme mot utenlandsadopterte var noe nytt, forteller hun.

– De fikk det til å virke som at utenlandsadopterte begynner å oppleve rasisme nå, men det har skjedd sien tidenes morgen. Slik som med George Floyd i USA – det måtte et ekstremt eksempel til for at mediene skal våkne, sier Lervik.

Hun tror mange tenker på slik rasisme som «noe som skjer i USA», men mener det like fullt skjer her i Norge, og at mediene kan bidra til å forhindre dette. Blant annet ved å slippe til flere minoritet-stemmer.

– Jeg tror alle som er asiatiske i Norge opplever rasisme. Når det skrives om rasisme er det ofte de samme gruppene som omtales igjen og igjen, sier Lervik.

– Utseendet til felles

Selv er hun adoptert fra Sør-Korea, mens Pang kom til Norge fra Kina da hun var tre år, og er vokst opp her med kinesiske foreldre.

– Det er egentlig litt fint at vi representerer to forskjellige deler av den øst-asiatiske minoriteten, sier Lervik.

– Ja, hva har dere til felles, som nettopp har to forskjellige bakgrunner?

– Utseendet, svarer Pang raskt.

– Ja, måten å bli behandlet på i lys av utseendet, det er noe man ikke kan unngå. At folk regner stereotypier som en sannhet, legger Lervik til.

Medienes rolle

Her har mediene en viktig jobb å gjøre, mener de to journalistene, for å avdekke stereotypier og rasisme. Ikke bare bør mediene skrive mer om minoriteter generelt, men de har et ønske om at alle minoriteter bør bli mer synlige i mediene, og understreker at de selvsagt ikke bare ønsker positive saker.

Av kritisk journalistikk om den øst-asiatiske minoriteten savner de blant annet mer grundige saker om rasisme, sexturisme, norske menn som «tar hjem» koner fra Asia, og utenlandsadopsjon.

– Bestem deg for det, bestem deg for å skrive en sak som ingen har skrevet før deg. Det er veldig mye å avdekke her, både i øst-asiatiske miljøer, men også i afrikanske, latin-amerikanske, og andre, oppfordrer Pang.

Hennes råd til kollegaer er å tenke kildemangfold i et større perspektiv, ikke bare gå for det enkleste valget, som å sykle ned til Grønland i Oslo og finne en kilde der. Hun tror også mange minoriteter kan være skeptiske til å snakke med media.

– Det er for eksempel ikke så mange som uttaler seg av den kinesiske minoriteten.

– Hvorfor det, tror du?

– Det kan være at journalister ikke tenker på å snakke med dem, eller at minoritetspersoner har et anstrengt forhold til medier fra hjemlandet.

Å ikke ansette kloner av seg selv

Lervik tror at mer representasjon av enkeltgrupper, vil føre til enda mer representasjon.

– Om man normaliserer at enkelte blir en del av mediebildet, vil det også bidra til at det skjer mer. Om man sjelden blir spurt, er det sjelden man tar ordet.

Skal flere minoriteter bli representert i mediebildet, må det også til større representasjon i redaksjonene, mener Pang og Lervik. I dag synes de det er for dårlig, og de skulle ønske flere redaktører jobba aktivt for større mangfold, framfor å mest bare snakke om det.

– De bør tenke at den neste de ansetter ikke skal være en klon av seg selv, sier Pang.

Hun vil gjerne skryte av sin tidligere arbeidsplass NRK P3, som hun har observert er opptatt av mangfold i alle ledd av sin redaksjon, alt fra ansettelse til produksjon.

Lervik tror alle minoriteter har lettere for å finne minoritetskilder til sakene sine.

– Hvem er best på mangfold i redaksjonen?

– Du som er sjefredaktør og leser denne saken, du kan bli best på mangfold, sier Pang og ler.

– Ja, det er en ledig plass her, legger Lervik til.

LES OGSÅ:

Xueqi Pangs morsomste ideer har hun fått fra Tinder, i køen på pizzasjappa og fra sidepersonen på flyet

Få kvinnelige fotojournalister har fast jobb. Det påvirker bildene vi ser i norske medier