MORGENRUTINEN:
Irriterer seg over at medieledere sier de vil ha etnisk mangfold, men fortsetter å ansette kloner av seg selv.
Denne artikkelen er over seks år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.
Xueqi Pang er journalist i NRK P3.
Her kan du lese flere Morgenrutinen.
– Jeg har rett og slett ikke blitt så voksen ennå at jeg har lært meg å drikke kaffe. Så svaret er: te, svart som oljesøl.
– Nattbordet står midlertidig i stua, så i salongstolen mellom senga og soveromsvinduet ligger det en billig vekkerklokke som går feil, masse klær og en Kindle som ikke tilhører meg.
– Når radioen (NRK Alltid Nyheter) slår seg på nøyaktig klokken 08.00. Nyhetsvarslene til VG og NRK er omtrent det første jeg ser idet jeg åpner øynene mine. På vei til jobb konsumerer jeg nyheter og «kjendis-gossip» på Facebook og Snapchat.
– Her er noen forslag til verden:
«Her får Steven Gerrard endelig løfte Premier League-trofeet med Liverpool» (Han blir Pool-manager i fremtiden)
«Nå kan hvem som helst reise ut til verdensrommet»
«Fly er ikke lenger miljøskadelig»
– Noen av de morsomste sakene jeg har skrevet har kommet fra Tinder, i køen på pizzasjappa og fra sidepersonen på flyet. Jeg ser gode saker overalt. Da jeg, som sommervikar i Vårt Land, skrev saken om at Jehovas vitner ekskluderer medlemmer som stemmer ved valg, problematiserte jeg en praksis som flere allerede var kjent med i redaksjonen. Det handler om å se nyhetsverdien i alle saker, kunnskaper og opplevelser. Gamle eller nye.
– I blant henter jeg erfaring fra mitt eget liv som minoritet i Norge. De virkelige gode sakene kommer av at man er genuint nysgjerrig, åpensinnet og ikke redd for å spørre.
– Som P3-journalist: Billie Eilish, fordi hun er så vidt fylt 18 år, har over 47 millioner følgere på Instagram og er ett av de heteste navnene i gamet akkurat nå, men som fortsatt bor på jenterommet i huset til foreldrene sine.
– Ellers kunne jeg tenkt meg å intervjue prinsesse Diana, Belle Delphine og Michelle Obama.
– Å ikke gi opp. Jeg har tjent på at jeg ikke ga opp troen på gode saker. Da jeg intervjuet papirløse Lula Tekle for Vårt Land i sommer, fikk jeg beskjed om å ikke bruke så mye tid på saken fordi avisen hadde skrevet en mindre sak om ureturnerbare asylsøkere tidligere.
– Jeg sto på mitt og insisterte på at dette var en god case med en sterk historie som var verdt å fortelle. Så istedenfor å legge bort materialet, jobbet jeg med historien på siden og leverte inn teksten og bildene likevel. Da ble nyhetslederen min overbevist, og noen dager senere var Tekle forsideoppslag.
– Det var ganske gøy og rart å intervjue Tøfflus om hva han syntes om at Morten Hegseth hadde han kalt ham stygg. Attpåtil måtte jeg ringe Hegseth og fortelle ham at Tøfflus hadde blitt såret. Men det hele toppet seg da Hegseth la seg langflat og ba om unnskyldning til en gammel tøffel.
– En tekst som nylig gjorde inntrykk var Vice-artikkelen: What I Learned About Racism as the Only Chinese Person at a 'Chinese' Festival. Jeg er generelt inspirert av Vice fordi de oppsøker de merkeligste steder og mennesker.
– Tidal-avsløringa til Dagens Næringsliv sitter også godt i minnet.
– Norske mediers oppmuntring til journalister med minoritetsbakgrunn om å søke på stillinger, men at de likevel fortsetter å ansette kloner av seg selv. Og to uker senere uttaler de seg gjerne i Journalisten at de er veldig opptatt av etnisk mangfold.
– Å få leserne tilbake til våre egne plattformer. Youtube, Facebook og diverse sosiale medier «stjeler» lesere. Jeg er selv skyldig, les spørsmål 3. Det store spørsmålet nå er: Hvordan skal vi få folk til å klikke inn på P3.no istedenfor å servere innholdet vårt på andres tallerken?
– Martin Lepperøds fortelling om hans verste one night stand.
– To uker, da den var på reparasjon.
– Finnes det en «logg av»-knapp?
