Få kvinnelige fotojournalister har fast jobb. Det påvirker bildene vi ser i norske medier

– Kvinnen ser og reagerer på noe annet enn mannen. Den unge minoritetskvinnen noe annet enn den eldre. Vi ferdes i ulike hverdager, vi møter ulike mennesker. Vi ser dem, hverandre og oss selv ulikt.

Det sier frilans fotojournalist Line Ørnes Søndergaard til Journalisten.

– Vi trenger bredde – da får vi spisskompetansene, legger hun til.

Kvinner er i mindretall i faste stillinger i fotoredaksjonene. Gjennom en serie på flere saker ser Journalisten på hva det betyr – for kulturen i redaksjonene, for de kvinnelige fotojournalistene selv, og ikke minst for selve fotojournalistikken, altså bildene og videoene som publiseres i norske medier.

– Uansett profesjonalitet, faglighet og dyktighet – vi ser alltid verden fra der vi står, med de ryggsekkene vi har. Derfor er det så viktig at det er mennesker som kommer fra mange ulike steder som forteller historiene, sier Søndergaard.

At det ikke er slik i dag tenker hun er problematisk.

Søndergaard er en av mange kvinnelige fotojournalister som ikke har fast jobb, men tror selv hun passer bedre inn utenfor avisene. Fotojournalisten var én av åtte som var med i fjerde utgave av Norwegian Journal of Photography.

– Jeg trenger fellesskap, trygghet, samhold og tid til å fordype meg i noen få ting for å ha det godt og kunne prestere. Om det er kjønnet mitt, klassen min, alderen min eller personligheten min er vanskelig å si.

Spiller en betydelig rolle

I dag er under 20 prosent av de fast ansatte fotojournalistene i norske fotoredaksjoner kvinner, viser undersøkelser Journalisten har gjort.

Det er langt flere kvinnelige fotojournalister om man tar med frilansere, men antallet varierer stadig ut ifra hvilke frilansere som brukes. Av de som studerer ved bachelor i fotojournalistikk på Oslomet de fem årene mellom 2015 og 2022, er kvinnene såvidt i flertall – 26 kvinner og 23 menn.

Fotograferer kvinner annerledes enn menn? Tilnærmer de seg kildene på en annen måte? Påvirkes fotojournalistikken av den mannstunge bransjen vi har i dag?

Ja, mener flere av dem vi har snakket med, og i likhet med Søndergaard, trekker de også fram andre faktorer enn kjønnsbalansen.

En studie publisert i International Journal of Woman's Research konkluderer med at kjønnsroller vanligvis spiller en betydelig rolle i fotografiske arbeider og gjør at menn og kvinner tar forskjellige bilder.

– Generelt er kvinnelige fotografer mer trukket mot historie, narrativ og følelser, men mange menn er også trukket mot dette. Mannlige fotografer er mer trukket mot tekniske og actionfylte emner, men mange kvinner er også trukket mot disse, står det i studien.

– Å ramme alle leserne

– Det viktigste er kjønnsmangfoldet, men også aldersmangfoldet. Det handler om hvilke mennesker en appellerer til, interesser seg for og evner å forstå. Det handler om å ramme alle lesere, sier fotojournalist Cicilie S. Andersen til Journalisten.

Hun fikk akkurat fast jobb som fotojournalist i NRK Nyheter, etter mange år som frilanser. At NRK ansetter folk med visuell journalistkompetanse utover de tradisjonelle lineære fotografene, mener hun er et signal andre mediehus bør ta til seg.

– Jeg tenker at det er en pekefinger til resten av bransjen. NRK har skjønt det. De synes det er viktig å satse innenfor fotojournalistikk og på stillbilder, sier Andersen.

Som frilans fotojournalist har hun jobbet for flere av de store norske avisene, som VG og Dagens Næringsliv. Hun mener menn og kvinner tilnærmer seg saker ulikt, og derfor er det noen ganger en fordel å være mann, mens det andre ganger er en fordel å være kvinne.

Andersen mener hun kan se på bilder om ei kvinne har tatt dem.

– Jeg er helt sikker på at det vises i måten det fotograferes. Det har med måten du føler visuelt.

Andersen har vært mest fornøyd med de prosjektene der hun har jobbet i «et interessant team», der hun mener kjønns- og og alderskombinasjonen med journalisten har vært utslagsgivende for hvilke kilder de har fått.

En slik jobb var da hun var på reportasjereise i forkant av det franske valget, sammen med Politiken-journalist Thomas Lauritzen. I et slumområde utenfor Strasbourg, var det kombinasjonen mellom dem som gjorde at de bygde tillit hos flere, mener Andersen. Blant annet fikk de snakke med noen gjengungdom, som først yppa seg på Lauritzen, og Andersen slapp inn på soverommet til kvinnene og barna.

– Jeg hadde ikke turt å dra dit alene, og han kunne ikke dratt alene fordi han som mann hadde virka mer truende.

Digger nyheter

Mye tyder på at inntrykket der ute er at kvinnelige fotojournalister gjerne jobber med reportasje, portretter og dokumentar, heller enn å ta nyhets- og sportsbilder, uten at vi har statistikk på det. Andersen er et eksempel på ei som gjerne jobber med nyheter og sport, Anniken Mohr er en annen.

– Det var ingen den gang som spurte om jeg ville ta ei nyhetsvakt. Jeg jobbet ikke med harde nyheter. Jeg var nok heller ikke bevisst på det selv, men når en er helt ny tenker jeg det er bra å prøve seg på flere områder, sier hun til Journalisten.

Hun snakker om den gang hun var ganske fersk fotojournalist, og jobbet for Dagbladet Magasinet. I dag er hun fotosjef i Klassekampen, og eneste kvinne i avdelinga med «FOTO» tapetsert over hele veggen.

– Jeg synes det er skummelt å si at kvinner og menn tenker så ulikt, men de gjør nok det likevel, sier Mohr.

I fotosjef-hverdagen fotograferer hun mindre enn sine to kollegaer, men har blitt veldig glad i å jobbe med nyhetsfotografiet – utfordringa ved å gå inn abstrakte saker, tunge nyheter og politikk og prøve å visualisere dem på en spennende måte.

Det er mannlige fotografer som dominerer både søkerlistene til sommervikariater og dem som selger inn saker til Klassekampen, noe hun tror kan ha å gjøre med hvilken avis de er.

– Jeg vil ha flere kvinner her. Det vil jeg definitivt ha, og jeg skulle ønske flere søkte seg hit. Jeg synes redaksjon skal speile samfunnet – også en fotoredaksjon.

Det har å gjøre med hvilke saker de lager, hvilke vinklinger de velger, hvilke bilder som tas og hvor god balanse de har mellom mannlige og kvinnelige kilder. Enkelte jobber er enklere for menn å gjøre, enkelte jobber vil kun en kvinne kunne gjøre. Åpenbare eksempler er steder som av kulturelle eller religiøse årsaker er forbeholdt kvinner – der menn nektes adgang. Kvinnelige objekter i sårbare eller intime situasjoner kan også definitivt synes det er lettere om fotografen er kvinne.

Mohr peker også på at det finnes situasjoner der det er behov for å tenke seg om to ganger om sikkerheten er ivaretatt for fotografen. Et oppdrag der den kvinnelige fotografen skal komme tett innpå et menneske for å få gode bilder kan misforstås, alle slike misforståelser må man ta høyde for.

– Vi har ulike erfaringer i livet- også basert på kjønn. Det er klart at de erfaringene påvirker måten vi ser verden på, sier fotosjefen.

– Blikket vi bruker som fotojournalister i møte med virkeligheten er aldri nøytralt. Derfor trengs mangfoldet, både menn og kvinner i en fotoredaksjon, for å vise flere mulige måter å se på samfunnet.

Kildene blir overrasket

Av VGs 19 fotografer er det bare to kvinner, i tillegg til fotosjef Annemor Larsen. Line Møller har jobbet der i snart 30 år, og for det meste med nyheter og sport, selv om hun i dag fotograferer mest til reportasjer og portretter.

– Vi har veldig forskjellige interesseområder, vi jentene. Vi har egentlig dekka veldig forskjellige ting. Jeg har kanskje skilt meg litt ut, på grunn av at jeg alltid har vært interessert i sport, sier Møller, som har vært VG-fotograf i snart 30 år.

– Men det er jo forskjell på kvinner og menn, hvordan du møter mennesker, og når de ser at du er ei kvinne eller en mann.

Ikke sjelden har folk blitt overraska når de ser at hun ikke er en mann. Det skjer ennå, men det ler hun bare av. At hun har jobbet mest med nyhet og sport gjennom årene, er fordi det er dette hun har hatt mest lyst til, mens mange andre kvinnelige fotografer gjerne jobber mer langsomt og langsiktig – med feature, portretter og dokumentar.

Det tror hun ikke har med redaksjonenes prioriteringer å gjøre, men med fotografenes egne ønsker. Møller skulle ønske flere av de unge jentene hadde lyst til å fotografere sport og nyhet.

– Jeg mener alle har godt av å jobbe en del action, for å få inn det i blikket sitt. Det å lære seg å jobbe ganske kjapt som fotograf, det tror jeg du også har bruk for i featuresammenheng. Det sier jeg til de unge jentene: «dra på fotballkamper, og bruk muligheten til å nå hele spekteret».

Møller forteller til Journalisten om et behov for å bevise at hun var god nok og tøff nok til å ta alle de samme jobbene som sine mannlige kollegaer, da hun begynte i VG som 21-åring. Den gang var hun mye redd, men med alderen og erfaringa har hun klart å si nei til jobber hun ikke egentlig har lyst til.

– Det å dra ut i konfliktområder, det er jo noe ikke jeg har ønska så mye.

Mener en bør utfordres

Universitetslektor Ellen Lande Gossner ved fotojournalitikkutdanninga på Oslomet, har jevnlig kontakt med mange av fotoredaksjonene og får et innblikk i hvordan de jobber, blant annet når studentene er i praksis.

Fotosjef Annemor Larsen i VG er en av få kvinner i denne posisjonen i Norge, og Gossner merker seg at det er positivt for redaksjonen og avisa.

– Den appetitten hun har, åpenheten og ønsket om å flytte noe, det er så oppmuntrende, sier Gossner, men tror det har med personlige kvaliteter å gjøre, ikke bare kjønn.

– Hun er kvinne, men det har også med at hun er ganske ny som leder, med personligheten hennes, sultenheten på fotografi, åpenheten, at hun setter pris på ulike ting, og er god med folk.

Gossner peker også på flere faktorer enn kjønn når det kommer til balansen innad i fotoredaksjonene.

– Naturlig nok vil alle generasjoner sitte med sin måte å gjøre ting på. Selv om vi tror vi er åpne, har vi våre arbeidsrutiner og hva vi tror er riktig måte å se verden på. Vi har en tendens til å bli homogene, og det skal vi utfordres på.

Gossner mener samtidig at det har skjedd mye med menn de siste årene, i måten de tenker og saker de går inn i.

– Det vet sikkert menn bedre selv, men jeg opplever at det er mer akseptert at de snakker om ting, om følelser, legning, det å bli far, alt mulig.

Ei av de unge jentene som snart ønsker seg ut i en av fotoredaksjonene er Tuva Maria Åserud. På årets avgangskull er det fem kvinner og fem menn, og fra de som starta i 2015 til de som går ut i 2022, har det vært 26 kvinner og 23 menn. Denne høsten er tredjeårsstudenten på bachelor i fotojournalistikk i praksis i Bergens Tidende.

– Jeg koser meg gløgg. Det er veldig god stemning her, sier hun til Journalisten.

Det var her hun oppdaget at hun får et kick av å rykke ut på actionfylte nyheter, noe hun i begynnelsen trodde hun ikke turte.

– Jeg kan nok være litt redd av meg, men hvis jeg kommer opp i en situasjon gjør nok kamera at jeg klarer å distansere meg fra det. Da tenker jeg bare på at jeg må levere og at jeg må levere bra.

Selv om Åserud mener det ideelt sett skulle vært flere kvinner i BTs fotoredaksjon, tenker hun ikke så mye over det – hun trives blant sine mannlige kollegaer og lærer mye av dem. Men at kvinner kan ta andre typer bilder enn menn, er hun sikker på. Selv jobber hun med serien «Brysomme bryster» om kvinner med store bryster.

– Jeg fikk fotografere disse kvinnenes bryster nakne fordi de hadde tillit til meg. Jeg vil tro at som kvinne kan man få tilgang til ganske mye annet enn en mann.

Guilia Troisi er en av studentene som startet på bachelorstudiet i fotojournalistikk ved Oslomet i høst. Selv om hun ikke liker å kategorisere mennesker etter kjønnsroller, mener Troisi det er forskjeller på hvordan kvinner og menn fotograferer.

– Hvis jeg tenker stereotypisk, så er kvinner mest emosjonelt drevne, mer kunstneriske og mer åpne for hva fotografi kan være, sier hun til Journalisten.

Selv håper hun å kunne jobbe med presse- og dokumentarfotografi når hun er ferdig med tre år på studiet, og hun kunne tenke seg å jobbe i konfliktområder, hvis hun fikk muligheten.

– Jeg vil også oppleve det å være en tøff «dude» som drar ut i konflikten. Kanskje finner jeg ut at det ikke var noe for meg, men jeg vil i hvert fall prøve.

LES DEL 1:

Under 20 prosent av faste fotojournalister er kvinner: – Kan godt hende jeg har blitt litt hardhuda av det

Redaktørene skulle gjerne hatt flere kvinner, men avisene ansetter ikke flere fotografer