Kina kan ha bidratt til spredningen av koronaviruset ved å stanse varslere fra å melde ifra de første dagene av pandemien. Det hevdet Reportere Uten Grenser (RSF) da årets pressefrihetsindeks ble lansert i april. Kina befester sin posisjon fire plasser fra bunnen på årets RSF-indeks.
Landet som har hatt flest koronarelaterte dødsfall er landet hvor presidenten selv ble et internasjonalt symbol på korona-fornektelse; Donald Trump brukte fire år som president på å villede journalister og å skape et politisk miljø der det var akseptabelt å peke på mediene som en gjeng løgnere. I Trumps fjerde år som president ble det rapportert et rekordhøyt antall angrep med på journalister (cirka 400) og arrestasjoner av medieansatte (130).
Globalt medieblikk:
- Dette er en artikkelserie fra Terje Karlsen, hvor han ser på internasjonale situasjoner og spørsmål, med et medieblikk.
- Karlsen er redaktør for Transit magasin.
Journalistikk er vaksinen mot desinformasjon, skriver RSF i forbindelse med lanseringen av årets pressefrihetsindeks. Men trenden går feil vei: Dessverre kan nå kun 12 av de 180 landene på indeksen kategoriseres som akseptable når det gjelder vilkårene for pressefrihet og journalistikk, ifølge presseorganisasjonens egen klassifisering.
Desinformasjon er livsfarlig
Vi behøver ikke se til autoritære regimer for å finne eksempler på at spredningen av desinformasjon om vaksiner er direkte farlige for liv og helse, for journalister og enkeltpersoner.
I flere europeiske land har vaksinemotstandere og protester mot koronatiltak fått grobunn i ytterliggående miljøer, ofte med næring fra konspirasjonsteorier, noe som har ført til angrep også på mediene som vil rapportere om disse miljøene.
Tyskland rangeres ikke lenger som et land med «god pressefrihet», ifølge RSF. Landet har falt to plasser, ned til 13. plass, med bakgrunn i et økende antall angrep på medieansatte. Angrepene har skjedd i forbindelse med demonstrasjoner mot koronavaksiner og -tiltak. Det var minst 65 voldelige angrep på journalister i Tyskland i 2020, det er fem ganger så mange som året før, melder NTB.
– Journalister er blitt slått, sparket og dyttet ned på bakken, de er blitt spyttet på og trakassert, fornærmet, truet og hindret i å gjøre arbeidet sitt, sier RSF.
Også i Nederland og Italia har journalister det siste året flere ganger blitt angrepet mens de har dekket protester mot koronatiltak og -nedstengning.
RSF-indeksen
- Reportere Uten Grenser er en internasjonal presseorganisasjon som jobber for pressefrihet og ytringsfrihet.
- Hvert år gir organisasjonen ut en indeks som rangerer pressefriheten i verdens land. 180 land er med på indeksen.
- Norge, Finland, Sverige, Danmark og Costa Rica er på de fem første plassene.
- Nederst finner vi Djibouti, Kina, Turkmenistan, Nord-Korea og Eritrea på 176. til 180. plass.
Populisme mot sannhet
Populisme, autoritære statsledere og SARS-CoV-2 er en dødelig kombinasjon. Der hvor disse tre faktorene møtes så øker risikoen for at journalister blir utpekt til samfunnsfiender når de gjør jobben sin og rapporterer om myndighetenes håndtering av pandemien.
President Jair Bolsonaro, «Tropenes Trump», har vel knapt fortsatt anerkjent konsekvensene av korona-viruset, selv etter at landet har rundet katastrofale 400.000 koronarelaterte dødsfall.
Etter at Bolsonaros forbilde i Nord-Amerika hevdet at malariamedisinen hydroksyklorokin var et effektivt middel mot korona så fulgte han opp med å gjenta argumentene i eget land. På linje med sitt forbilde Trump driver også Bolsonaro med mobbing og latterliggjøring av journalister og medier.
Også Venezuelas president Nicolás Maduro har anbefalt medisiner som ikke har noe vitenskapelig grunnlag; Maduro hevder en lokalprodusert urtemedisin lindrer og forhindrer covid-19. Den har fått navnet Carvativir og skal være basert på timian og olje: «Ti dråper under tungen hver fjerde time, og mirakelet er utført», har Maduro uttalt.
Journalister er samfunnets verktøy for å avsløre desinformasjon fra statsledere; Både Bolsonaros og Maduros påstander har blitt avvist av mediene, av journalister i Brasils Agência Pública og av noen av Venezuelas få gjenværende uavhengige publikasjoner.
Brasil er verdens femte største land, med sine over 200 millioner innbyggere. Venezuela har 28 millioner innbyggere, har verdens største oljereserver, men står i en humanitær krise. Begge er sentrale latinamerikanske land hvor maktkåte og faktaresistente presidenter angriper journalister.
Venezuela falt nok en plassering det siste året, ned til 148. plass på RSFs rangering, Brasil har det siste året falt fire plasser, ned til 107. plass. Når dette skrives har Brasil over 14 millioner smittetilfeller og nær 400.000 dødsfall. I Venezuela 195.000 tilfeller og 2.000 dødsfall, om man skal tro tallene.
På den andre siden av Stillehavet regjerer en nok en autoritær populistisk president - Rodrigo Duterte på Filippinene.
Duterte har lenge vært kjent for brutal omtale av journalister. Et eksempel er at han kalte journalister for «skamløse horesønner» i en kommentar til TV-selskapet ABS-CBN og avisa Philippine Daily Inquirer sin dekningen av presidentens krig mot narkotika.
Den profilerte journalisten og redaktøren Maria Ressa har mange tiltaler og stevninger mot seg, og trues med flere år i fengsel om hun blir dømt.
Filippinene har i flere tiår vært et av landene i verden hvor det er farligst å jobbe i media. Fire journalister ble drept i landet i 2020, tre journalister ble drept i 2019. Antallet drepte journalister på Filippinene siden 1980-tallet nærmer seg 200.
På RSF-indeksen faller øystaten ned to plasser det siste året, ned til 136. plass.
Diktatur mot data
Autoritære regimer i Midtøsten har møtt medienes rapportering om pandemien med diktaturets metoder. Fengsling av journalister og forbud mot publisering skal avvise enhver kritikk av koronatiltak - eller mangel på tiltak.
I Egypt har president Abdel Fattah Al-Sisis regjering forbudt publisering av pandemistatistikk som ikke har helsedepartementet som kilde.
Når The Guardian-korrespondenten Ruth Michaelson i mars 2020 publiserte en artikkel som anslo at Egypts smittetall var høyere enn først antatt, basert på intervjuer med forskere fra Universitetet i Toronto, så ble hun utvist fra landet, og hennes presseakkreditering trukket tilbake.
Egypt innførte i april 2020 et forbud mot medier som publiserte «falske nyheter» om pandemien.
Landets 100 millioner innbyggere nektes åpen og fri tilgang til informasjon om pandemien. Egypt har de siste årene kronisk undertrykket landets journalister, og forblir på sin 166. plass på årets RSF-indeks.
Så langt forteller de offisielle tallene at 13.000 har omkommet i Egypt. President Al-Sisi mottok forrige uke sin koronavaksine.
Også i Midtøsten - i april 2020 arresterte iranske myndigheter de to journalistene Masoud Heydari og Hamid Haghjoo fordi de formidlet en karikaturtegning som latterliggjorde landets koronatiltak.
Iran har det siste året strammet inn kontrollen ytterligere over nyhetsdekningen i landet, melder RSF, og landet har også trappet opp rettssakene mot journalister for å hindre mediene i å granske landets koronarelaterte dødstall. Det overrasker ikke at Iran gikk ned ytterligere en plass til, 174. plass på årets indeks.
72.000 mennesker har omkommet av korona-relaterte årsaker i Iran.
Afrikansk bulldoser
Enkelte afrikanske statsledere møter pandemien med en skepsis mot vestlige lands vaksiner og gir heller ikke egne lands medier rom til å rapportere fritt om pandemien.
Tanzania sluttet å rapportere koronatilfeller den 29. april 2020. Fram til da hadde landet oppgitt 509 smittetilfeller. Få uker senere erklærte regjeringen at pandemien offisielt var over og at folk burde gjenoppta sitt normale liv.
President John Magufuli, som gikk under tilnavnet «bulldoseren», insisterte på at landet hadde beseiret viruset med Guds hjelp, og han har framsnakket naturmedisin heller enn vaksiner mot covid-19. Magufuli døde i mars på grunn av hjertefeil.
Myndighetene i Tanzania har også aktivt kneblet medienes rapportering om pandemien; det ble i 2020 lagt ned forbud om å informere om «dødelige sykdom» uten myndighetenes tillatelse, eller reprodusere innhold fra utenlandsk media uten godkjenning.
Tanzanias nye president, Samia Suluhu Hassan, tok over i mars. Men landet har fortsatt ikke endret antallet rapporterte smittetilfeller, og har offisielt ingen dødsfall. Tanzania ligger fortsatt uendret på 124. plass på RSF-indeksen.
I Zimbabwe lovet Emmerson Mnangagwa å bygge opp demokratiet og sikre en fri presse når han tok over som president i 2017. Hans forgjenger Robert Mugabe ledet i 30 år et autoritært regime preget av korrupsjon, menneskerettighetsbrudd og fravær av ytringsfrihet.
Men det har blitt med løftene for Mnangagwa. Journalisten Hopewell Chin’ono ble arrestert kort tid etter at han avslørte korrupsjon rundt innkjøp av medisinsk utstyr. Han har blitt arrestert tre ganger det siste året, senest i januar, for angivelig å ha spredd falske nyheter.
Zimbabwe gikk ned fire plasser sist år, til 130. plass på RSF-indeksen.
Nordisk tetsjikt
Så hva skaper overskrifter her hjemme? Jo, Norge er igjen på topp. Som i fjor. Hvem som følger etter har de siste årene variert i rekkefølge mellom Finland, Sverige og Danmark. Åpenhet og trygge rammer for medienes virksomhet er et kjennetegn for nordiske land. RSF gir Norge ros for den nye medieansvarsloven som trådte i kraft i 2020, som avgjørende for fortsatt førsteplass på indeksen.
Selv om også desinformasjon og populisme preger den offentlige debatten i stadig større grad også her hjemme så har mediene fortsatt høy grad av tillit i vår del av verden.
Nå er kun 12 land rangert med «god pressefrihet». Den frie journalistikken møter hindringer eller forbud i 73 prosent av de 180 landene som RSF har med i sin indeks. 73 land har alvorlige brudd på pressefriheten. Dette er hva som burde skape overskrifter i våre aviser her hjemme.
Journalistikk er vaksinen mot desinformasjon, ifølge Reportere Uten Grenser. Dessverre er det altfor mange land som ikke benytter seg av denne resepten.
