«Verre enn søppel»: Journalister kjemper mot Bolsonaros hatmaskin
Svertekampanjer og personangrep er hverdagen for pressen i Brasil. Presidenten og sønnene hans fører an.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Artikkel 1 av 2. Her kan du lese andre artikkel.
I slutten av mars ble Brasils president Jair Bolsonaro dømt for ærekrenkelser mot journalist Patricia Campos Mello. I fjor hadde han insinuert at hun var «villig til alt» for en forside. I januar vant hun en lignende ærekrenkelsessak mot en av presidentens tre sønner.
Mønsteret er ikke overraskende. Presidenten og sønnene hans har stått for 580 verbale angrep på pressen, bare i 2020. Det melder Reportere uten grenser. Også Brasils journalistforbund, Fenaj, holder et skarpt øye med Bolsonaro-regjeringen.
– Hatretorikk
Fenaj-leder Maria José Braga mener presidenten driver med hatretorikk overfor pressen.
– Pressefriheten er under angrep. Det er virkeligheten i Brasil, sier Braga.
Rapporten definerer et verbalt angrep som et ytterst aggressivt utfall mot et navngitt medium eller en journalist, med forsøk på å diskreditere dem.
Rapporten dokumenterer at fjorårets 580 angrep har direkte voldelige undertoner. Samtidig dokumenterer den 150 tilfeller der et medium eller en journalist ble systematisk forfulgt på sosiale medier.
I noen tilfeller har journalister blitt konfrontert på gaten eller fått trusler skrevet på husveggen. I andre tilfeller har det blitt kastet brannbomber mot medier.
Journalist Patricia Campos Mello hadde i flere måneder livvakt som følge av hennes verbale klinsj med presidenten.
– Tegner pressen som fiende av staten og folket
Rapporten viser også at 40 prosent av de 580 angrepene kom fra president Bolsonaro selv, og at regjeringen systematisk bruker den nasjonale sikkerhetsloven for å anlegge politisaker mot kritiske journalister og medier.
Campos Mello, som jobber i Brasils største riksavis, Folha de São Paulo, har gitt ut boka «Hatmaskinen», der hun dokumenterer hvordan presidenten sammen med sønnene sine og flere statsråder angriper og diskrediterer den uavhengige pressen. I tillegg skriver hun om hvordan en underskog av politiske og religiøse ledere gjør det samme nesten daglig i dagens Brasil.
Pressefriheten er kanskje uendret på papiret, men i praksis forverret
Patricia Campos Mello
– President Bolsonaro og sønnene hans har en bevisst og systematisk strategi der de utpeker en felles fiende, i dette tilfellet pressen, som gjøres til syndebukk. De mener at pressen og journalister ikke burde henge seg opp i realitetene, tross Brasils katastrofale covid-tall, men at pressen burde være patriotisk, beskriver Campos Mello.
– Svertekampanjene deres er forsøk på å omforme virkeligheten, og den virkeligheten befolkningen oppfatter, og er en viktig del av strategien for å tegne pressen som en fiende av staten og folket. Hvis angrepene går mot kvinnelige journalister som meg, rammer de enda et fordomsfullt punkt hos noen innbyggere, sier hun til Journalisten.
– Undergraver demokratiet
Mønsteret bekreftes av Ana Prado, leder av fakultetet for kommunikasjon på det føderale universitet i Pará-delstaten i Brasili.
– Betingelsene for pressen er forverret, og angrep på journalister aksepteres fra toppen og nedover. Journalister i Brasili blir i noen tilfelles avskjediget hvis de kritiserer regjeringen eller Bolsonaro. Det er vanskelig å unngå i dag, på grunn av hans inkompetente håndtering av koronapandemien, sier Prado.
– Presidenten oppfatter undersøkende journalistikk og kritiske journalister som statsfiender, med åpenlys forakt. Men den aggressive og homofobiske holdningen hans undergraver Brasils demokratiske institusjoner.
Ærekrenkelsene mot Campos Mello er bare én av en rekke mannssjåvinistiske og homofobiske uttalelser fra presidenten. Kvinnelige journalister som Bianca Santana, Vera Magalhães, Constança Resende, Lola Aronovitch og Maria Coutinho har alle blitt utsatt for digitale angrep som følge av presidenten eller hans sønners personlige svertekampanjer.
President Bolsonaro legger seg også ut med statslederne i nabolandene, og har en stående verbal konflikt med Argentinas president. I 2019 gjorde han narr av den franske presidentens kone etter kritikk fra presidenten om skogbranner i Amazonas.
– Flere og flere voldelige angrep
Ifølge Ana Prado er Bolsonaro hovedansvarlig for det nåværende klimaet mot pressen i Brasil, som hun mener har forandret seg betydelig sammenlignet med tidligere regjeringer.
– Spenningen mellom pressen og regjeringen har ikke vært større siden Brasil fikk tilbake sitt demokrati i 1985. Bolsonaro støtter åpenlyst selv dømte menneskerettsforbrytere fra diktaturet 1964-85, så med andre ord har Brasil ikke siden diktaturet hatt en president som er så respektløs og ydmykende overfor journalister, sier Prado.
Campos Mellos bok dokumenterer det hun kaller «hatets kabinett», som uke etter uke produserer en bred strøm av feilinformasjon i form av masseangrep på sosiale medier. Dette kabinettet har aktiv deltakelse fra regjeringsmedlemmer, men også religiøse ledere tilknyttet sterkt konservative og særlig evangelistiske menigheter. Disse utgjør en sentral støtte til Bolsonaro-regjeringen i parlamentet.
Forverret i praksis
– Dette kabinettet diskvalifiserer politiske motstandere og journalister, oftest via personangrep. Det påvirker uten tvil journalisters arbeid, og vi ser flere og flere voldelige angrep på pressefolk i felt. Pressefriheten er kanskje uendret på papiret, men i praksis forverret, fordi regjeringen hindrer eller forsinker adgang til offentlige kilder, og bruker sikkerhetsloven til å true og arrestere både motstandere og journalister, sier Campos Mello.
Journalistforbundsleder Maria José Braga mener at pressefriheten er under angrep fordi presidenten ikke anerkjenner pressens funksjon i et demokrati. Han anerkjenner heller ikke journalistforbundet, som han vil oppløse.
– Bolsonaro personifiserer et direkte angrep på pressen. Han bidrar enda mer til en kultur i Brasil, der massemediene eies av noen få virksomheter og til tross for fremragende journalister, kanskje forhindrer en skikkelig demokratisk debatt. Det ser vi når det gjelder økonomisk politikk, der Brasil har millioner av fattige og en ledighet på historiske 14 prosent. På den andre siden har pressens dekning av pandemien vært avgjørende for at Brasil i dag ikke står i en enda verre situasjon, sier Braga.
