I et stadig mer autoritært Filippinene står kvinnelige journalister opp for ytringsfriheten

En av dem, Maria Ressa, deltar førstkommende fredag på Skup-konferansen. Og i mai dukker hun opp igjen på Nordiske Mediedager.

– Frykten er det største hinderet for ytringsfriheten, men mange står opp mot den autoritære Duterte-administrasjonen, forteller Ronalyn Olea til meg i en e-post. Hun er nyvalgt generalsekretær for National Union of Journalists of the Philippines (NUJP).

Når jeg kontakter sentrale mediepersonligheter på Filippinene i arbeidet med denne artikkelen, så slår det meg: Dette er alle kvinner, og alle setter egen sikkerhet på spill for pressefriheten. De gjør det fordi de vet hvor avgjørende frie medier er for at Filippinene skal kunne ha en fungerende opposisjon.

Rappler-redaktør Maria Ressa har utallige tiltaler og stevninger mot seg, og trues med flere år i fengsel om hun blir dømt. Den 22 år gamle journalisten Frenchie Mae Cumpio har nå sittet fengslet i over ett år. Lady Ann Salem, redaktøren for Manila Today, ble løslatt 5. mars etter tre måneder i fengsel.

Dette enorme landet, med sine 100 millioner innbyggere og over 7.000 øyer, er verdens 12. mest folkerike. Filippinene har vært styrt av president Rodrigo Duterte siden 2016. Han blir beskrevet som autoritær, en populist og nasjonalist. Han har blitt sammenlignet med Donald Trump, men der populisten Trump stanset ved rasistiske uttalelser og forgjeves forsøk på å omgå valgresultatet, så er populisten Duterte en som aktivt utnytter maktapparatet til å begå menneskerettighetsbrudd. Dutertes nedlatende ytringer om kvinner, og latterliggjøring av voldtekt, er også mer ytterliggående.

I skarp kontrast til presidentens machoisme og sexisme står mobiliseringen fra landets kvinnelige journalister.

Journalister «rødmerkes»

Duterte angriper systematisk journalister ved å stemple dem som venstreradikale. Det gir ham anledning og argumenter for å benytte de utenomrettslige metodene som han dessverre har blitt så kjent for. Politi - og også maskerte gjerningsmenn mistenkt for koblinger til Duterte - angriper politiske motstandere på venstresiden.

– Duterte-administrasjonen behandler de filippinske mediene som fiender av staten. Myndighetspersoner har offentlig stemplet NUJP, den største av journalist-organisasjonene i landet, som en «kommunistisk front» i et forsøk på å diskreditere media, forteller NUJP-leder Olea.

«Rødmerking» er en utbredt praksis, og denne stemplingen fra offisielt hold setter landets journalister i fare for fysisk angrep.

Filippinene har i flere tiår vært et av landene i verden hvor det er farligst å jobbe i media. Fire journalister ble drept i landet i 2020, tre journalister ble drept i 2019. Antallet drepte journalister på Filippinene siden 1980-tallet nærmer seg 200. Filippinene ligger på 136. plass av 180 land på Reportere Uten Grensers indeks over verdens pressefrihet i 2020.

Den filippinske presidenten fikk omtale verden over i 2016 etter uttalelsen: «Just because you're a journalist, you are not exempted from assassination, if you're a son of a bitch. Freedom of expression cannot help you if you have done something wrong.»

Journalister forfølges også på nett: Nyhetsnettsteder, og også nettsidene til NUJP, har blitt utsatt for hackerangrep. I sosiale medier benytter Duterte systematisk såkalte trollfabrikker for å spre sitt budskap; i 2017 ble det avslørt at presidenten betalte 200.000 amerikanske dollar for å leie inn 500 «trollere» under valgkampen året før, ifølge Rappler.

I april 2020 stengte Twitter hundrevis av brukerkontoer som spredde identiske kampanjer med støtte for Dutertes korona-tiltak.

Fire kvinner for pressefriheten

I dette mediefiendtlige politiske landskapet på Filippinene, som i stor grad er drevet fram av landets autoritære president, risikerer en håndfull kvinner egen sikkerhet for å forsvare ytringsfrihet og pressefrihet. Merk deg disse navnene:

Maria Ressa er helt klart den mest profilerte av dem. Hun skal delta på Nordiske mediedager i mai og blir fredag intervjuet av Aftenposten-journalist og Skup-nestleder Kristoffer Rønneberg under årets Skup-konferanse.

Magasinet Time kåret Maria Ressa til en av årets navn for 2018, sammen med blant annet Jamal Khashoggi. Jonas Gahr Støre har nominert henne til Nobels fredspris i 2021. Ressa er en skarp Duterte-kritiker, og hun er også en talsperson mot algoritmene som styrer sosiale medier.

– Sosiale medier er verdens største distributør av nyheter, forstå hvordan du blir manipulert, sa Ressa under et webinar i regi av openDemocracy den 1. april.

Dutertes valgkamp visste å utnytte Facebook-algoritmene når han vant valget i 2016:

– Facebook bidrar til polariseringen: Algoritmene bidrar til anbefalinger fra venner og venner av venner. Om du er pro-Duterte og du får anbefalinger, og du øker antall følgere på Facebook eller Twitter, så flyttes politikken til høyre. Om du er anti-Duterte så flyttes du lenger til venstre.

LES OGSÅ:

– Maria Ressa har blitt selve symbolet på kampen for pressefrihet og demokrati

Ressa er tidligere CNN-journalist, og hun var en periode også redaktør for det filippinske nyhetsnettstedet ABS-CBN, som var en av de første medieorganisasjonene som Duterte angrep.

Hun er nå sjefredaktør for den nettavisen Rappler, som hun startet i 2012. Det prisbelønte nettstedet har de siste årene blitt en vesentlig nyhetsportal på Filippinene, med et konsekvent kritisk blikk på Dutertes styre.

– Han angrep oss i sin State of the Nation-tale i 2017. Jeg svarte umiddelbart på Twitter, og jeg mottok først en stevning i 2017. I 2018 mottok Rappler ordre om å stenge ned, noe vi ikke gjorde, vi fortsatte, sier Ressa, men det stoppet ikke der: I 2019 ble hun arrestert to ganger og tiltalt åtte ganger. I juni 2020 ble hun også dømt, sammen med en av Rapplers researchere. Hun ble igjen tiltalt i november 2020 og på ny i januar 2021.

Arrestert for våpen besittelse

Ressa har høy internasjonal profil, men flere fortjener oppmerksomhet:

Lady Ann Salem er redaktør for Manila Today, og ble løslatt fra fengsel 5. mars. Hun ble arrestert 10. desember 2020 for mistanke om ulovlig besittelse av våpen. Dette skjedde under en politiaksjon mot flere fagforeningsmedlemmer i ulike bransjer. Salem er også er organisasjonssekretær for International Association of Women in Radio and Television (IAWRT) sin avdeling på Filippinene.

Manila Today er en uavhengig og maktkritisk avis. Som så mange andre journalister ble Salem derfor «rødmerket», noe som ga myndighetene anledning til å gå etter henne. Det mistenkes at politiet plantet våpen og ammunisjon i huset hennes. Salem ble løslatt samtidig med fagforeningsaktivisten Rodrigo Esparago. To uker etter løslatelsen ble selv dommeren «rødmerket», og stemplet som venstreside-aktivist.

Frenchie Mae Cumpio sitter fortsatt fengslet. Hun leder det lokale nyhetsnettstedet Eastern Vista, basert i Tacloban by, og som dekker øyene Leyte, Samar og Biliran. Hun er også radiojournalist i Aksyon Radyo-Tacloban, hvor hun ofte har dekket overgrep begått av politi og militære.

Hun ble arrestert 7. februar 2020, sammen med fire menneskerettighetsaktivister, i en serie politiaksjoner i Tacloban. Som Lady Ann Salem er også Cumpio anklaget for ulovlig besittelse av våpen, noe hun hele tiden har benektet. Nå, etter over ett år i fengsel, er hun fortsatt ikke dømt, og hun risikerer seks til 12 år i fengsel for den påståtte våpenbesittelsen.

Ronalyn Olea, den nyvalgte generalsekretæren for National Union of Journalists in the Philippines (NUJP), er også sjefredaktør for en av de mest sentrale og viktigste alternative nyhetsmediene på Filippinene - Bulatlat. Et nettsted som dekker politikk, menneskerettighetsspørsmål, urfolk og filippinsk kultur, ofte med en kritisk holdning overfor regimet.

– Norske redaksjoners fravær er et knefall

Olea forteller at det er få tegn til forbedringer i situasjonen for journalister på Filippinene:

– Straffrihet fortsetter å herske, selv med opprettelsen av flere innsatsstyrker som angivelig skal ta hånd om den økende volden mot aktivister, menneskerettighetsforkjempere og advokater. Journalister er ikke immune mot disse angrepene. Mange av våre kollegaer blir utsatt for angrep, og trakassert både online og offline.

Må anerkjennes

Som motsvar til populistiske og autoritære statsledere har det det siste tiåret kommet stadige forslag om å gi fredsprisen til journalister eller internasjonale journalistorganisasjoner.

Journalisten Tawakkol Karman fra Jemen fikk i 2011 Nobels fredspris sammen med Ellen Johnson Sirleaf og Leymah Gbowee fra Liberia. Karman stiftet organisasjonen Kvinnelige journalister uten lenker og ble fengslet og forfulgt på grunn av sitt engasjement.

Før det må vi helt tilbake til 1935 og Carl von Ossietzky for å finne en journalist blant fredsprisvinnerne.

Jonas Gahr Støre har nominert Reportere uten grenser (RSF) og Komiteen for beskyttelse av journalister (CPJ), sammen med nettopp Maria Ressa, til årets Nobels fredspris.Journalisters bidrag til demokrati, ytringsfrihet og fred må anerkjennes og verdsettes høyere.

Det gjelder ikke minst disse journalistene på Filippinene; Maria Ressa, Lady Ann Salem, Frenchie Mae Cumpio og Ronalyn Olea, fire kvinner som risikerer egen sikkerhet ved å stå opp mot Dutertes sexisme og populisme.

Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken sto det at ingen journalister hadde fått fredsprisen siden Carl von Ossietzky i 1935. Tawakkol Karman i 2011 er foreløpig siste journalist som har mottatt Nobels fredspris.