Document har totalt 10 fellelser mot seg i PFU. 7 av dem har kommet i 2021. Her redaktør Hans Rustad.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Skrekkår i PFU for Document: 7 av 7 saker felt for brudd på god presseskikk
Document, NRK og Finansavisen topper i antall fellelser for 2021.
Allerede før årets siste møte i Pressens Faglige Utvalg (PFU) er gjennomført, kan det slås fast at nettavisa Document havner helt i toppen i antall fellelser i utvalget i 2021.
Det viser en opptelling Journalisten har gjort.
Document har fått syv innklagede saker behandlet i år. Alle syv har endt med PFUs sterkeste fellelse; brudd på god presseskikk.
Kan komme i kapp
NRK kan imidlertid nærme seg, og faktisk havne likt med Document i antall fellelser: Statskanalen har hittil fem brudd-fellelser etter tolv behandlede saker.
Når PFU samles til desembermøte torsdag 16. desember, står ytterligere to NRK-saker på møteplanen.
NRK har figurert høyt på «verstinglista» flere ganger: I 2019 ble de felt flest ganger totalt, mens de i 2020 hadde flest brudd-fellelser.
Også Finansavisen kommer høyt på 2021-oppsummeringen, med to brudd-fellelser og tre kritikk etter fem behandlede saker. Avisa hadde flest fellelser totalt i fjor.
Stor andel i 2021
Document har totalt blitt behandlet elleve ganger i PFU, første gang i 2018. Det har resultert i ti fellelser; ni brudd og én kritikk, ifølge PFU-basen.
Dermed har syv av ti fellelser mot nettavisa kommet til i 2021.
Mange av fellelsene omhandler brudd på Vær varsom-punktene om imøtegåelse og tilsvar. Også Documents håndtering av kommentarfeltet har vært bakgrunn for flere fellelser i 2021.
Nylig ble Document felt etter at nettavisa hadde publisert en PFU-klage mot Filter der det kom fram påstander utvalget mente Filters journalist skulle fått anledning til å imøtegå.
– Politisk slagside
Ansvarlig redaktør Hans Rustad kommenterer tallene til Journalisten:
– Når Document felles syv av syv ganger i PFU har man to valgmuligheter: Enten er det vi som hele tiden gjør feil, eller så er det noe galt med vurderingsevnen til PFU. Jeg vil si at det kanskje er begge deler.
– Vi vet at vi har bommet noe på tilsvarsrett, og der må vi skjerpe oss. Samtidig må jeg si at det virker på meg som det finnes en politisk slagside i PFU. De virker å ha vanskelig for å forstå at det er en politisk side som er dårlig representert i Norge, men som vi forsvarer, sier Document-sjefen.
Rustad nevner Documents dekning av det han ser som USAs politiske fanger etter kongress-stormingen, og Biden-grep for å kriminalisere folk som stiller spørsmål ved valgresultatet, som saker andre norske medier ikke dekker.
– Men det er ikke USA-sakene dere felles for i PFU?
– Nei, men jeg opplever at det er en politisk dimensjon til stede ved vurdering av oss, som ikke er der når det gjelder andre.
Mener leserne er mer likegyldige
– Hvordan opplever du Document-lesernes reaksjon på PFU-fellelser?
– Jeg synes å ha registrert en større likegyldighet paret med irritasjon. Dommene oppleves som irrelevante. Det tror jeg henger sammen med at PFU uten helt å være klar over det legger noen premisser til grunn som våre lesere oppfatter politisk, sier Rustad.
Da Journalisten i sommer omtalte at Document lå på fellelsestoppen første halvår av 2021, uttalte Rustad at han reagerte med forbauselse på PFU-fellelser for kommentarfeltet.
– Jeg synes ikke PFU lever opp til sin oppgave med sånne filleristing- og pirkeavgjørelser. De har absolutt viktigere ting å ta tak i, sa Document-redaktøren i juni.
