Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) la fram et omstridt forslag til ny etterretningstjenestelov onsdag. Han avviser at det vil føre til masseovervåking.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Regjeringen med omstridt forslag til ny e-tjenestelov: – Frykter loven vil svekke kildevernet
NJ og NR kritiske til ny lov.
Venstre har tatt dissens når regjeringen foreslår å gi E-tjenesten rett til å lagre nordmenns nettdata. Forsvarsministeren avviser fare for masseovervåking.
Statsminister Erna Solberg (H), forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) og KrF-leder og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad la onsdag fram forslag til ny lov for Etterretningstjenesten.
Det mest kontroversielle forslaget er å gi tjenesten rett til såkalt tilrettelagt innhenting av elektronisk kommunikasjon som krysser den norske grensen – i praksis det meste av nordmenns nettbruk.
Det innebærer at tjenesten får tilgang til å masselagre metadata om nettbruk i 18 måneder, også nordmenns, i den grad man ikke klarer å filtrere ut denne. Under visse vilkår kan E-tjenesten få tillatelse fra Oslo tingrett til å gjøre søk i metadataene og få se på innholdet i dataene – men kun i sanntid.
Avviser masseovervåking
Da det opprinnelige forslaget ble lagt ut på høring før jul i 2018, fikk det hard medfart. Datatilsynet mente forslaget kunne stride mot menneskerettighetene og innebære masseovervåking. PST, Advokatforeningen og en rekke andre instanser reagerte også sterkt.
Frank Bakke-Jensen sier kritikken er tatt på alvor og at loven nå er rammet bedre inn.
Blant annet vil det bli oppnevnt en særskilt advokat for hver sak der E-tjenesten ber om å få gjøre søk, og EOS-utvalget, som kontrollerer de hemmelige tjenestene, vil bli gitt mulighet til å begjære for Oslo tingrett at en pågående innhenting skal stanses.
– Når det gjelder diskusjonen om masseovervåking, er jeg ennå uenig i det, for dette er masselagring av metadata, ikke masseovervåking. E-tjenesten må også gå til Oslo tingrett med en begrunnet begjæring for å kunne gjøre søk i dataene, sier Bakke-Jensen
Frykter Norge blir «safe haven»
Forsvarsministeren mener det er på høy tid at norsk etterretning får mulighet til masselagring og sier de fleste land Norge sammenligner seg med, allerede gjør dette, inkludert Sverige.
– Vi risikerer å bli et slags safe haven hvis vi ikke får dette på plass. Dessuten: Den forrige e-loven er fra 1998. Siden den gangen det har skjedd en stor teknologisk utvikling og endring i trusselbildet. Skal vi ha mulighet til å forsvare oss mot trusler i utlandet, må vi ha en teknologi som setter oss i stand til det, og vi må ha en lov som tillater at vi benytter den teknologien, sier Bakke-Jensen.
Kan dele informasjon for å avverge kriminalitet
Et spørsmål i høringsrunden er hva E-tjenesten skal gjøre med såkalt overskuddsinformasjon, informasjon de kommer over om lovbrudd i Norge, men som ikke dreier seg om utenlandsetterretning.
Flere aktører i justissektoren, deriblant Det nasjonale statsadvokatembetet, har bedt om at E-tjenesten må få lov til å dele informasjon med norsk politi dersom de kommer over informasjon om alvorlig kriminalitet.
Bakke-Jensen sier loven som hovedregel ikke åpner for deling av overskuddsinformasjon bortsett fra i strengt nødrettslige tilfeller der det handler om avverging av alvorlig trusler mot liv, helse og frihet.
Venstre sier nei
Venstre har allerede varslet at de vil ta dissens mot forslaget om masselagring av data.
– Selv om vi anerkjenner behovene som begrunner forslaget som legitime, mener vi at inngrepet i personvernet blir for sterkt, sier næringsminister Iselin Nybø (V) i en pressemelding.
Bakke-Jensen sier han likevel håper på et bredt politisk flertall for loven.
– Tilliten til den demokratiske kontrollen med de hemmelige tjenestene er helt essensiell for tilliten til demokratiet, så her håper jeg vi klarer å få et bredt flertall bak loven, sier han.
Medietopper er kritiske
– Norsk Journalistlag mener regjeringens forslag til ny lov om Etterretningstjenesten ikke sikrer journalistenes vern om anonyme kilder godt nok, sier nestleder Dag Idar Tryggestad til NJs nettside.
– Vi registrerer at regjeringen kommer med forbedringer for å styrke vernet, men de har dessverre ikke lyttet til vår hovedinnvending om at forslaget mangler gode og uavhengige kontrollmekanismer mot misbruk av fortrolig kommunikasjon mellom journalist og kilde, fortsetter Tryggestad.
NJs advokat Ina Lindahl Nyrud mener forslaget bryter med viktige forpliktelser:
– Det er i strid med våre internasjonale forpliktelser å legge den såkalte kontrollen til E-tjenesten og departementet selv. Vi mener det må innføres en ordning med forhåndsgodkjenning av en uavhengig instans, fortrinnsvis domstolen, som skal godkjenne behandlingen av sensitiv kommunikasjon mellom journalist og kilde.
Norsk Redaktørforening er heller ikke fornøyd med lovforslaget.
– Vi frykter at denne loven reelt sett vil svekke kildevernet og medføre at flere vil bli engstelige for å snakke med journalister, sier generalsekretær Arne Jensen til egen nettside.
– Det å åpne for massiv innhenting og lagring av metadata og lave terskler for søk i både slike data og innholdsdata, er meget betenkelig både for personvernet generelt og kildevernet spesielt.
Fakta om forslag til ny e-lov
- Den nye loven er ment å avløse dagens lov fra 1998.
- Det mest kontroversielle forslaget er å gi E-tjenesten rett til såkalt tilrettelagt innhenting av elektronisk kommunikasjon som krysser den norske grensen – i praksis det meste av nordmenns nettbruk.
- Informasjonen som lagres, vil være såkalte metadata som informasjon som navn, dato, klokkeslett, geografisk plassering og IP-adresse.
- Dette skal lagres i 18 måneder med formål om at Etterretningstjenesten skal kunne søke i informasjonen.
- Venstre har tatt dissens i regjering på denne delen av lovforslaget som partiet mener er et for stort inngrep i personvernet.
- For å få lov til å gjøre søk i metadataene må E-tjenesten komme med en begrunnet begjæring og få tillatelse fra Oslo tingrett. Det vil bli opprettet en særskilt advokat i hver sak.
- E-tjenesten kan også be om få se innholdet i dataene. Hvis de får medhold av Oslo tingrett, kan de kun få se innhold i sanntid, ikke tidligere kommunikasjon.
- EOS-utvalget, som kontrollerer de hemmelige tjenestene, vil bli gitt mulighet til å begjære Oslo tingrett at en pågående innhenting skal stanses.
- Teleoperatørene vil bli pålagt å speile all elektronisk trafikk inn- og ut av Norge, slik at E-tjenesten kan søke om innsyn ved behov.
- Informasjonen skal som hovedregel kun brukes til utenlandsetterretning. Kommer tjenesten over informasjon om lovbrudd i Norge, skal dette slettes og ikke varsles til norsk politi, bortsett fra ved nødrettslige tilfeller der det handler om avverging av alvorlig trusler mot liv, helse og frihet.
- Lovforslaget bygger på departementets høringsnotat av 12. november 2018. Det opprinnelige forslaget fikk hard medfart fra en rekke instanser, blant annet Datatilsynet som mente det forslaget kunne stride mot menneskerettighetene og innebære masseovervåking.
- Lovforslaget skal nå behandles av Stortinget.
Kilde: Forsvarsdepartementet, proposisjonen Lov om Etterretningstjenesten (etterretningstjenesteloven). Prop. 80 L (2019-2020).
