Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen mener nytt lovforslag om E-tjenesten vil trygge Norge fra hackerangrep utenfra. Foto: Guro Flaarønning
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen mener nytt lovforslag om E-tjenesten vil trygge Norge fra hackerangrep utenfra. Foto: Guro Flaarønning

Mener ny lov om overvåkning vil regulere overvåkningssamfunnet

Forsvarsministeren er ikke bekymret for svekket kildevern.

Publisert   Sist oppdatert

Regjeringen foreslår i et nytt lovforslag at datatrafikk som krysser landegrensene skal lagres for å brukes i etterretningsarbeid.

Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag er bekymret for hvordan dette forslaget vil påvirke kildevernet.

Les hele lovforslaget her, eller les mer om forslaget i faktaboksen.

Nytt lovforslag om E-tjenesten:

  • Regjeringen og Forsvarsdepartementet foreslår å oppdatere loven om Etterretningstjenesten fra 1998.
  • Regjeringen foreslår å lagre all datatrafikk som krysser grensen, som en del av et digitalt grenseforsvar.
  • Dataene skal brukes av etterretningstjenesten, som ikke har lov til å overvåke norske borgere.
  • Metadataene kan lagres i opptil 18 måneder.
  • E-tjenesten må ha godkjennelse fra domstol for å få søke i metadataen og for å se på innholdet.
  • E-tjenesten har ikke lov til å se på datainnhold fra eller til norske borgere. I forslaget vurderes det likevel at dette er umulig å få til fullt ut.
  • En ny paragraf går inn for at fortrolig opplysninger mellom journalist og kilde, pasient og helsepersonell og advokat og klient, skal få ekstra vern.
  • Hvis «vektige samfunnshensyn» gjør det strengt nødvendig, kan sjefen for E-tjenesten likevel behandle slike opplysninger, men det må merkes slik at EOS-utvalget kan kontrollere det etterpå. Opplysningene som ikke blir brukt av E-tjenesten skal ikke deles med andre, for eksempel PST.
  • Denne paragrafen gjelder generelt for E-tjenestens aktivitet, og ikke bare for overvåkning av datatrafikk.
  • EOS-utvalget er i dag et stortingsoppnevnt utvalg som kontrollerer E-tjenesten.
  • Høringsfrist: 12. februar.

Journalisten har intervjuet forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) for å høre hvordan han ser på utfordringene med kildevernet.

– Hvordan tenker du at dette lovforslaget kommer til å påvirke pressens tilgang til kilder og deres kontroll på kildevernet?

– For det første, dette er en lov om Etterretningstjenesten, som er en tjeneste som virker i utlandet og ikke innenlands. Det vil derfor ikke ha noen betydning for norske journalister og kildevernet.

– For det andre er dette med kildevernet behandlet særskilt i loven med en egen paragraf, som sier at dette er følsomt og skal behandles særskilt, ved at det kun er E-sjefen som skal godkjenne det. Informasjonen skal også merkes slik at EOS-utvalget kan kontrollere det etterpå.

– Men når den paragrafen da er lagt inn, må det jo være fordi man ser at det er noen dilemma her?

– Ja ja ja, aktiviteten til E-tjenesten er jo full av dilemma, og det er det vi prøver å ivareta i denne loven. Vi bruker mye tid på å snakke om E-tjenesten som en fare for personvernet, men det som er viktig er at vi får en moderne lov som hjelper oss å ivareta personvernet fra angrep utenfra.

– Så du tenker at dette heller kan bedre personvernet og kanskje kildevernet?

– Dette er helt klart en moderne lov som gir oss verktøy til å styrke personvernet. Vi kunne for eksempel ha avdekket angrep som hackingen av Helse Sør-Øst, hvis vi hadde hatt et slikt moderne forsvar.

– Og så er jeg helt enig i at dette med overvåking er et dilemma. Vi må lagre en «bulk» med metadata, men vi prøver å regulere det så godt vi kan i loven, gjennom domstolskontroll og EOS-utvalget som en parlamentarisk kontroll.

– De presseorganisasjonene jeg har snakket med er bekymret for den generelle nedkjølingseffekten, som de kaller det. Ved at det blir en generell større frykt i samfunnet for å ta kontakt med journalister når det blir mer overvåking.

– Da må jeg gjenta det jeg begynte med. E-loven regulerer E-tjenestens aktivitet, som er aktivitet i utlandet.

– Men der er jo snakk om å samle inn informasjon som krysser grensen, som gjør at den kan komme fra Norge...

– For at E-tjenesten skal få lov til å se på dette, må det gjennom en domstolskontroll. De må ha et formål, en skjellig grunn. Jeg mener at vi med denne loven vil få et moderne verktøy som tar opp i seg at den teknologiske utviklingen som går kjempefort, og at den teknologiske utviklingen i seg selv er en fare for personvernet.

– Vi får en lov som regulerer aktiviteten, så vi kan forsvare oss mot angrep. Det er det som er den primære tanken.

– Presseorganisasjonene er ikke nødvendigvis bare bekymret for at en kilde skal bli blåst på grunn av innholdet i kommunikasjonen, men at all datatrafikk kan bli lagret, som gjør at færre kanskje tar kontakt med journalister...

– Jeg klarer ikke å se den nedkjølingseffekten de ser for seg, ved at man skal få mistanke om at man lever i et mer overvåket samfunn.

– Så du mener ikke at dette vil føre til at vi lever i et mer overvåket samfunn?

– Nei, tvert i mot, vi skaffer oss et verktøy som regulerer det overvåkingssamfunnet som teknologien har skapt.

– Overvåkning fra andre stater mener du da?

– Ja

– Mye av dagens internettbruk krysser grensa via en utenlandsk server, selv om de som snakker sammen befinner seg i Norge. Hvordan vil det da fungere?

– Det er et godt spørsmål. Man er nødt til å lagre data for å i det hele tatt kunne se på noe ved behov. Men det vil filtreres, så min kommunikasjon med deg vil for eksempel sorteres ut, fordi E-tjenesten har ikke lov til å ta i den informasjonen.

– Men i lovforslaget står det at det er umulig å sikre at dette aldri vil skje...

– Ja, men det aller meste blir filtrert bort. Og hvis E-tjenesten skal se på noe av dataene, må de gå til en domstol. Hvis de da ikke har en skjellig grunn, får de heller ikke se på det.

– Men bare at det blir registrert at vi to har kontakt...

– Hvis vi to kommuniserer over internett går det via utlandet. Vet du hva som skjer med dataene der?

– Nei.

– Ikke jeg heller. Så kanskje kan det være lurt at vi rigger et forsvar slik at vi kan avdekke hvis noen prøver å bruke denne typen informasjon. Det kan være et godt grep for personvernet.

– Jeg tror teknologien har gitt oss så mange utfordringer at et moderne lovverk er lurt, og så har vi med dette lovforslaget prøvd å ramme dette inn så stramt som mulig, samtidig som vi har tatt hensyn til at vi skal ha et funksjonelt forsvar.

– Er vi ikke på vei mot et overvåkingssamfunn når man hele tiden må møte nye utfordringer med mer overvåkning?

– Jo, vi er på vei mot et mer overvåket samfunn, både sivilt og militært. Rett og slett fordi vi kommuniserer og avleverer mer informasjon digitalt. Derfor er det viktig å ha et lovverk som rammer inn dette, slik at vi er sikre på at informasjonen ikke blir misbrukt.

– Men det er også viktig at E-tjenesten har verktøy til å avdekke forsøk på digitale angrep, slik at vi unngår misbruk av informasjonen på yttersidene av grensen. Men det er mange paradoks her.

– Hvilke paradoks da?

– Overvåkning. Det er et paradoks, jeg mener ærlig talt at det ikke skal være nødvendig at det skal skje, men nå må det skje. Det som blir lagret er metadata, som i gamle dager var den informasjonen som sto utenpå en konvolutt. Man må også innom domstolen for å få registrert dette.

– Når vi har rammet det inn på denne måten, synes jeg det er ok, også med tanke på personvernhensyn. Fordi vi er sikre på at E-tjenesten bare leter etter det de har lov til å lete etter, der de har lov til å lete.