Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen mener nytt lovforslag om E-tjenesten vil trygge Norge fra hackerangrep utenfra. Foto: Guro Flaarønning
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen mener nytt lovforslag om E-tjenesten vil trygge Norge fra hackerangrep utenfra. Foto: Guro Flaarønning

Mener ny lov om overvåkning vil regulere overvåkningssamfunnet

Forsvarsministeren er ikke bekymret for svekket kildevern.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over tre år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Regjeringen foreslår i et nytt lovforslag at datatrafikk som krysser landegrensene skal lagres for å brukes i etterretningsarbeid.

Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag er bekymret for hvordan dette forslaget vil påvirke kildevernet.

Les hele lovforslaget her, eller les mer om forslaget i faktaboksen.

Nytt lovforslag om E-tjenesten:

  • Regjeringen og Forsvarsdepartementet foreslår å oppdatere loven om Etterretningstjenesten fra 1998.
  • Regjeringen foreslår å lagre all datatrafikk som krysser grensen, som en del av et digitalt grenseforsvar.
  • Dataene skal brukes av etterretningstjenesten, som ikke har lov til å overvåke norske borgere.
  • Metadataene kan lagres i opptil 18 måneder.
  • E-tjenesten må ha godkjennelse fra domstol for å få søke i metadataen og for å se på innholdet.
  • E-tjenesten har ikke lov til å se på datainnhold fra eller til norske borgere. I forslaget vurderes det likevel at dette er umulig å få til fullt ut.
  • En ny paragraf går inn for at fortrolig opplysninger mellom journalist og kilde, pasient og helsepersonell og advokat og klient, skal få ekstra vern.
  • Hvis «vektige samfunnshensyn» gjør det strengt nødvendig, kan sjefen for E-tjenesten likevel behandle slike opplysninger, men det må merkes slik at EOS-utvalget kan kontrollere det etterpå. Opplysningene som ikke blir brukt av E-tjenesten skal ikke deles med andre, for eksempel PST.
  • Denne paragrafen gjelder generelt for E-tjenestens aktivitet, og ikke bare for overvåkning av datatrafikk.
  • EOS-utvalget er i dag et stortingsoppnevnt utvalg som kontrollerer E-tjenesten.
  • Høringsfrist: 12. februar.

Journalisten har intervjuet forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) for å høre hvordan han ser på utfordringene med kildevernet.

– Hvordan tenker du at dette lovforslaget kommer til å påvirke pressens tilgang til kilder og deres kontroll på kildevernet?

– For det første, dette er en lov om Etterretningstjenesten, som er en tjeneste som virker i utlandet og ikke innenlands. Det vil derfor ikke ha noen betydning for norske journalister og kildevernet.

– For det andre er dette med kildevernet behandlet særskilt i loven med en egen paragraf, som sier at dette er følsomt og skal behandles særskilt, ved at det kun er E-sjefen som skal godkjenne det. Informasjonen skal også merkes slik at EOS-utvalget kan kontrollere det etterpå.

– Men når den paragrafen da er lagt inn, må det jo være fordi man ser at det er noen dilemma her?

– Ja ja ja, aktiviteten til E-tjenesten er jo full av dilemma, og det er det vi prøver å ivareta i denne loven. Vi bruker mye tid på å snakke om E-tjenesten som en fare for personvernet, men det som er viktig er at vi får en moderne lov som hjelper oss å ivareta personvernet fra angrep utenfra.

– Så du tenker at dette heller kan bedre personvernet og kanskje kildevernet?

– Dette er helt klart en moderne lov som gir oss verktøy til å styrke personvernet. Vi kunne for eksempel ha avdekket angrep som hackingen av Helse Sør-Øst, hvis vi hadde hatt et slikt moderne forsvar.

– Og så er jeg helt enig i at dette med overvåking er et dilemma. Vi må lagre en «bulk» med metadata, men vi prøver å regulere det så godt vi kan i loven, gjennom domstolskontroll og EOS-utvalget som en parlamentarisk kontroll.

– De presseorganisasjonene jeg har snakket med er bekymret for den generelle nedkjølingseffekten, som de kaller det. Ved at det blir en generell større frykt i samfunnet for å ta kontakt med journalister når det blir mer overvåking.

– Da må jeg gjenta det jeg begynte med. E-loven regulerer E-tjenestens aktivitet, som er aktivitet i utlandet.

– Men der er jo snakk om å samle inn informasjon som krysser grensen, som gjør at den kan komme fra Norge...

– For at E-tjenesten skal få lov til å se på dette, må det gjennom en domstolskontroll. De må ha et formål, en skjellig grunn. Jeg mener at vi med denne loven vil få et moderne verktøy som tar opp i seg at den teknologiske utviklingen som går kjempefort, og at den teknologiske utviklingen i seg selv er en fare for personvernet.

– Vi får en lov som regulerer aktiviteten, så vi kan forsvare oss mot angrep. Det er det som er den primære tanken.

– Presseorganisasjonene er ikke nødvendigvis bare bekymret for at en kilde skal bli blåst på grunn av innholdet i kommunikasjonen, men at all datatrafikk kan bli lagret, som gjør at færre kanskje tar kontakt med journalister...

– Jeg klarer ikke å se den nedkjølingseffekten de ser for seg, ved at man skal få mistanke om at man lever i et mer overvåket samfunn.

– Så du mener ikke at dette vil føre til at vi lever i et mer overvåket samfunn?

– Nei, tvert i mot, vi skaffer oss et verktøy som regulerer det overvåkingssamfunnet som teknologien har skapt.

– Overvåkning fra andre stater mener du da?

– Ja

– Mye av dagens internettbruk krysser grensa via en utenlandsk server, selv om de som snakker sammen befinner seg i Norge. Hvordan vil det da fungere?

– Det er et godt spørsmål. Man er nødt til å lagre data for å i det hele tatt kunne se på noe ved behov. Men det vil filtreres, så min kommunikasjon med deg vil for eksempel sorteres ut, fordi E-tjenesten har ikke lov til å ta i den informasjonen.

– Men i lovforslaget står det at det er umulig å sikre at dette aldri vil skje...

– Ja, men det aller meste blir filtrert bort. Og hvis E-tjenesten skal se på noe av dataene, må de gå til en domstol. Hvis de da ikke har en skjellig grunn, får de heller ikke se på det.

– Men bare at det blir registrert at vi to har kontakt...

– Hvis vi to kommuniserer over internett går det via utlandet. Vet du hva som skjer med dataene der?

– Nei.

– Ikke jeg heller. Så kanskje kan det være lurt at vi rigger et forsvar slik at vi kan avdekke hvis noen prøver å bruke denne typen informasjon. Det kan være et godt grep for personvernet.

– Jeg tror teknologien har gitt oss så mange utfordringer at et moderne lovverk er lurt, og så har vi med dette lovforslaget prøvd å ramme dette inn så stramt som mulig, samtidig som vi har tatt hensyn til at vi skal ha et funksjonelt forsvar.

– Er vi ikke på vei mot et overvåkingssamfunn når man hele tiden må møte nye utfordringer med mer overvåkning?

– Jo, vi er på vei mot et mer overvåket samfunn, både sivilt og militært. Rett og slett fordi vi kommuniserer og avleverer mer informasjon digitalt. Derfor er det viktig å ha et lovverk som rammer inn dette, slik at vi er sikre på at informasjonen ikke blir misbrukt.

– Men det er også viktig at E-tjenesten har verktøy til å avdekke forsøk på digitale angrep, slik at vi unngår misbruk av informasjonen på yttersidene av grensen. Men det er mange paradoks her.

– Hvilke paradoks da?

– Overvåkning. Det er et paradoks, jeg mener ærlig talt at det ikke skal være nødvendig at det skal skje, men nå må det skje. Det som blir lagret er metadata, som i gamle dager var den informasjonen som sto utenpå en konvolutt. Man må også innom domstolen for å få registrert dette.

– Når vi har rammet det inn på denne måten, synes jeg det er ok, også med tanke på personvernhensyn. Fordi vi er sikre på at E-tjenesten bare leter etter det de har lov til å lete etter, der de har lov til å lete.

Powered by Labrador CMS