Arne Jensen i Norsk Redaktørforening, Hege Iren Frantzen i Norsk Journalistlag og Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund slakter nytt lovforslag om overvåking. Foto: Fredrik Varfjell / NTB Scanpix, Kristine Lindebø / Journalisten og Thomas Brun / NTB scanpix
Slakter nytt lovforslag om overvåking
Presseorganisasjonene er bekymret for svekket kildevern.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Tirsdag var det høringsfrist for regjeringas forslag til ny lov om Etterretningstjenesten. Presseorganisasjonene er svært kritiske.
– Dette vil innebære et overvåkingssystem uten sidestykke i norsk historie, skriver Norsk Journalistlag (NJ) i en høringsuttalelse.
– Lovforslaget innebærer innføring av et overvåkingsregime av en karakter vi aldri har sett maken til, skriver Norsk Redaktørforening (NR) i sin høringsuttalelse.
– Vi mener forslaget (...) er så problematisk opp mot ytringsfriheten og kildevernet, at det ikke bør vedtas, skriver Norsk Presseforbund i sin høringsuttalelse.
Regjeringen og Forsvarsdepartementet foreslår å oppdatere loven om Etterretningstjenesten fra 1998.
Regjeringen foreslår å lagre all datatrafikk som krysser grensen, som en del av et digitalt grenseforsvar.
Dataene skal brukes av etterretningstjenesten, som ikke har lov til å overvåke norske borgere.
Metadataene kan lagres i opptil 18 måneder.
E-tjenesten må ha godkjennelse fra domstol for å få søke i metadataen og for å se på innholdet.
E-tjenesten har ikke lov til å se på datainnhold fra eller til norske borgere. I forslaget vurderes det likevel at dette er umulig å få til fullt ut.
En ny paragraf går inn for at fortrolig opplysninger mellom journalist og kilde, pasient og helsepersonell og advokat og klient, skal få ekstra vern.
Hvis «vektige samfunnshensyn» gjør det strengt nødvendig, kan sjefen for E-tjenesten likevel behandle slike opplysninger, men det må merkes slik at EOS-utvalget kan kontrollere det etterpå. Opplysningene som ikke blir brukt av E-tjenesten skal ikke deles med andre, for eksempel PST.
Denne paragrafen gjelder generelt for E-tjenestens aktivitet, og ikke bare for overvåkning av datatrafikk.
EOS-utvalget er i dag et stortingsoppnevnt utvalg som kontrollerer E-tjenesten.
Overvåke e-poster
Det nye lovforslaget handler generelt om hvordan etterretningstjenesten (E-tjenesten) skal reguleres.
Noe av det som er nytt fra den loven vi har i dag, er at den omtaler hvordan E-tjenesten kan overvåke digital datatrafikk. Altså e-poster, messenger-meldinger og lignende.
For at E-tjenesten skal kunne søke i dataene som går inn og ut av Norge, foreslår Forsvarsdepartementet at metadata til all datatrafikk som krysser grensen skal bli lagret.
Det kan derfor påvirke journalisters arbeid i hverdagen og deres kontakt med kilder.
E-tjenesten har ikke lov til å overvåke nordmenn. Dette handler derfor om datatrafikk som krysser den norske grensa digitalt, slik at de kan fange opp personer som er en trussel for Norge.
– E-tjenestens virksomhet vil blant annet kunne overvåke korrespondenter på jobb i utlandet, eller ansatte journalister eller frilansere som er på oppdrag for å dekke saker utenfor landets grenser, skriver NJ.
Mange av internett-tjenestene som brukes mye i dag, som Facebook eller Google, krysser landegrensene selv om man snakker med noen som befinner seg i Norge.
For eksempel, så kan en e-post som sendes fra Oslo gå via en server i USA, før den når mottakeren i Bodø. Den har altså krysset den norske grensa.
I forslaget påpekes det at E-tjenesten ikke har lov til å se på dataene til norske borgere, men at dette er umulig å få til fullt ut.
– Vil filtreres bort
Da Journalisten spurte forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i et intervju i november om hvordan dette ville fungere, svarte han:
– Det er et godt spørsmål. Man er nødt til å lagre data for å i det helet tatt kunne se på noe ved behov. Men det vil filtreres, så min kommunikasjon med deg vil for eksempel sorteres ut, fordi E-tjenesten har ikke lov til å ta i den informasjonen.
– Men i lovforslaget står det at det er umulig å sikre at dette aldri vil skje?
– Ja, men det aller mest blir filtrert bort. Og hvis E-tjenesten skal se på noe av dataene, må de gå til en domstol. Hvis de da ikke har en skjellig grunn, får de heller ikke se på det.
Forsvarsminister Frank Bakke Jensen. Foto: Guro Flaarønning
Forsvarsdepartementet foreslår i lovforslaget at metadataene kan lagres i 18 måneder. Metadata er for eksempel informasjon om hvem som har sendt og mottatt en e-post.
For å søke i metadatene og se på innholdet i e-posten må E-tjenesten ha godkjennelse fra en domstol.
Presseforbundet påpeker i sin høringsuttalelse at forhåndsgodkjennelsen fra domstolen ikke bør være unntatt offentligheten, slik lovforslaget legger opp til.
– Dette (hemmeligholdet, journ.anm) i seg selv svekker tilliten til kontrollen og skaper en uvisshet som i seg selv kan virke nedkjølende på ytringsfriheten.
Lovforslaget fastslår at fortrolig kommunikasjon mellom journalist og kilde ikke skal behandles, hvis ikke «vektige samfunnshensyn» gjør det strengt nødvendig. Da kan sjefen for E-tjenesten bestemme at de kan se på opplysningene.
I lovforslaget er det lagt opp til at EOS-utvalget, som kontrollerer E-tjenesten, skal kontrollere E-sjefens avgjørelse i etterkant.
Presseorganisasjonene er likevel svært kritiske til dette forslaget.
De mener det strider mot Den europeiske menneskerettighetsskonvensjonen om ytringsfrihet og den europeiske menneskerettsdomstolens praksis i kildevern-saker å gi E-tjenesten tilgang til fortrolig kommunikasjon mellom journalist og kilde.
Bukken passe havresekken
Presseorganisasjonene er heller ikke fornøyd med at E-sjefen selv kan avgjøre hva som er «vektige samfunnshensyn».
NJ mener det er som å la bukken passe havresekken, når E-sjefen selv får bestemme om E-tjenesten får se på fortrolige opplysninger. Dette må forhåndsgodkjennes av en domstol, foreslår fagforeninga.
Det samme mener presseforbundet og redaktørforeningen.
– Forslaget mangler tilstrekkelige og uavhengige kontrollmekanismer mot misbruk og vilkårlighet av fortrolig kommunikasjon mellom journalist og kilde. Det er i strid med våre internasjonale forpliktelser på området å legge den såkalte kontrollen til E-tjenesten selv, skriver NJ i høringsuttalelsen.
Norsk Redaktørforening presiserer at kildevernet allerede er svekket når «vektige samfunnshensyn» blir vurdert, selv om det ikke gis tilgang, fordi E-tjenesten på dette tidspunktet har funnet ut at det er snakk om et journalist-kilde-forhold.
De mener med andre ord at det ikke bare er innholdet i kommunikasjonen som er sensitivt, men at E-tjenesten i det hele tatt kan finne ut at det har vært kontakt mellom en journalist og en kilde.
– Nedkjølende effekt
Alle presseorganisasjonene er bekymret for den generelle «nedkjølingseffekten» lovforslaget vil ha på den generelle ytringsfriheten i Norge.
De er redde for at kilder i større grad vil nøle med å ta kontakt med journalister, og at kritikkverdige forhold i samfunnet derfor ikke kommer fram.
– Bare vissheten om at noen kan lete frem kontakter og bevegelser, vil være nok til at kilder som forutsetter anonymitet blir mer tilbakeholdne med å formidle opplysninger til journalister, skriver NJ.
– Vi har en regjering som ikke tar journalisters kildevern på alvor. Dette kan i sin ytterste konsekvens virke kvelende på et levende demokrati, skriver NJ.
