Ina Lindahl Nyrud, advokat i Norsk Journalistlag. Foto: Kristine Lindebø
Kristine Lindebo
NJ overrasket og skuffet over lovendringsforslag
– Ingen styrking av kildevernet.
– Jeg tror ikke Justisdepartementet helt har forstått eller tatt på alvor oppgaven de fikk fra Stortinget. Dette forslaget er en for svak respons på utfordringene journalister har med kildevern, sier advokat Ina Lindahl Nyrud hos Norsk Journalistlag (NJ).
Justisdepartementet har utredet mulige endringer i reglene om kildevern i straffeprosessloven, og foreslår nå en lovendring som skal «sikre et fortsatt sterkt kildevern».
Forslaget medfører klargjøringer og presiseringer i lovtekst, blant annet av at kildevernet i Norge omfatter alle opplysninger som er egnet til å avsløre kilder.
Ønsker seg nærmere svensk ordning
Ikke nok, mener NJ, som denne uka sendte inn en kritisk høringsuttalelse.
NJ ønsker seg i korte trekk en tilnærming til den svenske ordningen, med en yrkesmessig taushetsplikt og et forbud mot at myndighetene kan etterforske hvem som er journalisters anonyme kilder.
– I Sverige gjelder etterforskningsforbudet alle myndigheter og noen private aktører, og taushetsplikten i lovverket minner mye om det presseetiske vernet, sier Nyrud.
«Manglende forståelse»
I 2017 vedtok Stortinget å anmode regjeringen om å utrede denne svenske anonymitetsretten, men NJ sporer lite inspirasjon fra Sverige i det nye lovendringsforslaget.
«Stortingets omtalte anmodningsvedtak kom blant annet etter påtrykk fra NJ, og vi er derfor skuffet over at departementets foreliggende forslag bærer preg av manglende forståelse for at vi trenger et sterkere kildevern», skriver NJ i høringsuttalelsen.
De viser til at det foreslås å styrke kildevernet i andre utredninger, både i Kulturdepartementets høringsnotat om en ny medieansvarslov og Straffeprosesslovutvalgets innstilling til ny straffeprosesslov:
«Vi er derfor lite tilfreds med at foreliggende forslag ikke innebærer noen realitetsendring, sammenlignet med dagens kildevernregler.»
Savner sterkere vern av upublisert materiale
NJ sier seg også overrasket og skuffet over at forslaget ikke følger opp Straffeprosesslovutvalgets forslag om en egen bestemmelse for sterkere vern av upublisert materiale.
– Høyesteretts avgjørelse i Rolfsen-saken burde være en vekker om at den gamle rettspraksisen før saken var i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Det ble klart at upublisert materiale har et visst vern i seg selv, og det burde vi få en tydelig lovbestemmelse om også, sier NJ-advokat Nyrud.
Håpet er at en konkret styrking av kildevernet likevel kan komme i løpet av arbeidet med ny straffeprosesslov, som skal utformes de neste årene. Den foreslåtte lovendringen gjelder den eksisterende straffeprosessloven.
Lovendringsforslaget med alle innkomne høringsuttalelser kan leses her.
