Jan-Erik Lauré på plass utenfor VG i 2015. Med sigaretten i hånda jobbet han med titlene til neste dags papiravis.
Jan-Erik Lauré på plass utenfor VG i 2015. Med sigaretten i hånda jobbet han med titlene til neste dags papiravis.

Eks-kolleger minnes «Janik» Lauré:
– Han spiste, pustet og levde tabloid

VGs tidligere redaksjonssjef Jan-Erik «Janik» Lauré er død, 71 år gammel.

Publisert Sist oppdatert

Lørdag 19. november døde Jan-Erik Lauré, 71 år gammel.

Venner, tidligere kolleger og sjefer hyller VGs tidligere redaksjonssjef som en gudbenådet avissnakker, et fyrverkeri og en lojal støttespiller.

Fra Aftenposten til VG

Lauré – blant venner og kolleger kjent som «Janik» – ble ansatt som vaktsjef i VG i 1981. Han kom da fra en tilsvarende stilling i Aftenposten. I 1987 ble han sjef for reportasjeavdelingen i avisen, før han tidlig på 90-tallet ble redaksjonssjef.

I en periode var han også sjef for VGs graveteam, men han er mest kjent som VGs kreative geni på kveldsdesken, hvor han har hatt ansvaret for mange av avisens mest kjente og kreative papiravisforsider.

– Det er et sjokkerende og smertefullt tap for alle som har hatt tilknytning til VG de siste 40 årene. Han var redaksjonens store inspirasjonskilde og læremester. Et kreativt fossefall, som nesten hver dag satte sitt preg på det suksessrike avisproduktet, sier VGs tidligere sjefredaktør, Bernt Olufsen, til Journalisten.

Om sitt personlige forhold til Lauré, sier Olufsen:

– Han var en lojal støttespiller og en god venn, som jeg satte veldig stor pris på.

Litt villbasse

En annen tidligere kollega og venn er Svein Arne Haavik, som i dag er innholdssjef i VG Partnerstudio. Haavik ble i sin tid ansatt av Lauré, og de jobbet tett sammen i nærmere 30 år.

– Janik var et fyrverkeri hele tiden. Vi var like, tabloide og litt villbasser, men samtidig fant vi en veldig bra list for hvor vi la publisering. Han var tabloid, men ble aldri felt i PFU, sier Haavik til Journalisten.

For Haavik var det en fryd å sitte med kollegaen på kveldene og til sent på natten og drodlet om de mest tabloide titlene.

– Disse kom ramlende som perler ut av Laurés hjerne, sier Haavik.

Etter jobb tok de gjerne turen innom puben for sigaretter og en halvliter. Og Upper Ten på fredager, forteller Haavik.

– Janik var en gjennomført god person. Han var kanskje snillere mot alle andre enn han var mot seg selv. Han var en gjennomført person og en skikkelig pressemann, men kunne leve ganske hardt.

Golf verden rundt

I tillegg til å være kollegaer, var Lauré og Haavik også gode venner. De spilte golf sammen, og har reist sammen hvert år for å spille på baner verden rundt. De var i Sør-Afrika, i USA, og opptil flere ganger i året i Spania.

– Han var en golfer, men også golfdommer på høyt nivå. Han har blant annet oversatt de internasjonale golfreglene til norsk for å få med alle detaljene. Etter journalistikk var golf, og alt som handlet om det, veldig viktig for ham.

Haavik og Lauré fortsatte å se hverandre også etter at Lauré gikk av med pensjon i 2015. Sist gang de så hverandre var for én måned siden, da Lauré var innom VG-huset.

– Han hadde funnet frem noen golfsko som han gav til meg, i og med at han selv hadde blitt dårlig til bens, sier Haavik.

Journalistikk som kunst

En annen som jobbet med Lauré over flere tiår, er Torry Pedersen, tidligere sjefredaktør og administrerende direktør i VG.

Lauré var hans første sjef i VG da han begynte å jobbe der i 1988.

– Innenfor sjangeren tabloid journalistikk i Norge er Janik den viktigste jeg noensinne har jobbet med. Journalistikk er et håndverk, men Janik på sitt beste tok journalistikken som om det var kunst, sier Pedersen til Journalisten.

– Han brant virkelig for jobben sin. Han var veldig entusiastisk og kjempeflink til å stimulere folk. Han hadde også et stort hjerte for alle rundt selv.

Det han særlig vil bli husket for, mener Pedersen, er de mange tusen førstesidene han lagde og den brede spennen med interesser han hadde.

– Janik interesserte seg for alt fra dyrehistorier til den mest komplekse undersøkende journalistikken. Han hadde en voldsom spennvidde og kunne virkelig lage titler som ingen andre, sier Pedersen.

Savnet da han sluttet

– Janik var skummelt god. Han spiste, pustet og levde tabloid, og var den jeg så aller mest opp til, sier tidligere VG-vaktsjef Ken André Ottesen, også kjent som BAdesKen.

– Å få ros av Janik var som å bli tatt på av Gud. Han lærte oss å ha tro på oss selv, og ikke gi etter når tvilen kom krypende. Det er så befriende å ha en sjef som når valget står mellom å safe og å ta en sjanse, ofte ender opp med å ta en sjanse, sier Ottesen og legger til:

– Jeg savnet Janik umiddelbart etter at han sluttet i VG. Det gjorde leserne også. De bare visste det ikke.

Gudbenådede avissnekker

«Vi er mange som sørger over tapet. Janik var en venn og kollega. Sjef og forbilde. Golfkompis og læremester. I alle de store redaksjonene sitter det i dag journalister som minnes denne gudbenådede avissnekreren i takknemlighet», skriver VGs sjefredaktør Gard Steiro i et minneord.

I en portrettintervju med Lauré i VG i forbindelse med at han gikk av med avtalefestet pensjon (AFP) i 2015, beskrives han på følgende måte.

«Hvis VG hadde vært en person, ville det vært Lauré. Han er morsom, brutal, plump, snill, frekk, banal, nådeløs, varmhjertet og veldig glad i dyr.»

Videre heter det:

«Janik var den siste i redaksjonen som sluttet med skrivemaskin, den siste som sluttet å røyke på kontoret og nå er han også den siste redaksjonssjef på kvelden. Når han nå går av med førtidspensjon, blir han ikke erstattet.»

På den aller siste avisen Lauré hadde ansvaret for før han ble pensjonist, sto det på rosa bakgrunn i venstre ytterkant på forsiden:

«Av noen tusen førstesider jeg har laget for VG, er dette den siste. Janik Lauré»

På spørsmål fra Journalisten på om det var godkjent av avisens daværende sjefredaktør Torry Pedersen, svarte Lauré:

– Det er lettere å be om tilgivelse enn tillatelse, som det heter. Så den har jeg bare laget uten tillatelse.

Han la til:

– Jeg antok at det var greit. Den er ikke særlig prangende, men konstaterende liten opplysning til leserne som har slitt med meg i titall år.

Powered by Labrador CMS