Det viser en ny undersøkelse om redaksjonell frihet i fagpressen der både utgivere, journalister og redaktører har svart på en rekke spørsmål.
Ett av spørsmålene til utgiver-gruppa lyder slik: “Har du som utgiver/styreleder forsøkt å gjøre deg kjent med redaksjonelt materiale – enten tekst eller bilde – før publisering?”
Til det svarer 22 prosent ja og 39 prosent i noen grad. Til sammen 61 prosent.
– Overraskende og alvorlig, hvis dette stemmer. Det strider mot mediefridomslova, som eksplisitt sier at eier ikke kan kreve å få gjøre seg kjent med skrift, tekst eller bilde før det blir gjort allment tilgjengelig, sier administerernde direktør i Fagpressen, Elin Floberghagen.
Punktet hun viser til er paragraf 4 i loven om redaksjonell frihet.
”..(…)..Eigaren av medieføretaket eller den som på eigaren sine vegner leier føretaket, kan ikkje instruere eller overprøve redaktøren i redaksjonelle spørsmål og kan heller ikkje krevje å få gjere seg kjend med skrift, tekst eller bilete eller høyre eller sjå programmateriale før det blir gjort allment tilgjengeleg.”
Uventet
Vegard Førland Venli i Fagpressens Journalistforum er svært overrasket over utgivernes svar på dette punktet.
– Det var et langt høyere tall enn jeg hadde fantasi til. Selv om spørsmålstillingen kan romme alt fra å gå inn på desken og se på sider til å få manus oversendt.
Men selv om det er mange mulige tolkninger av spørsmålet, mener han svarene indikerer at intensjonen i loven pom redaksjonell frihet “har potensial for å bli etterlevd tydeligere”.
I utakt
Eiernes innrømmelser sammenfaller imidlertid ikke med redaktørenes svar.
Når redaktørene får spørsmål om de opplever at fagbladets eiere eller styre har forsøkt å gjøre seg kjent med innholdet før offentliggjøring, svarer bare elleve prosent positivt på det.
Sju prosent, eller åtte redaktører, svarer “Ja - og jeg ga etter for dette kravet”, mens fire prosent svarer “Ja - men jeg nektet å etterkomme kravet”.
– Det stemmer dårlig med at en så høy andel av utgiverne sier at det har skjedd. Det får meg til å lure på om det kan være misforståelser, som at utgiver har bedt om sitatsjekk for egne uttalelser, men dette må vi se videre på, sier Floberghagen.
Sjelden
Hun påpeker at Fagpressen bistår i mange diskusjoner mellom redaktør og utgiver.
– Veldig sjelden, og ikke i min tid i Fagpressen, har disse handlet om krav om å få se innhold før publisering.
Vanligst er det konflikter rundt enkeltsaker, eller diskusjoner knyttet til roller og strategier for utgivelsen.
– Mitt inntrykk er at mange utgivere ikke har nok kunnskap om rollen som utgiver av et fagmedium. Derfor jobber vi med å bli bedre på informasjon og tilbud om kurs til disse. Det handler om alt fra redaksjonell uavhengighet og presseetikk, til formålsparagrafer, strategier og budsjetter.
Det hører med til bildet at svarprosenten er lav. Særlig for utgiverdelen, som omfatter bare 48 respondenter. Til sammenligning har 115 journalister og 121 redaktører avgitt svar. Fagpressen har ca. 230 medlemsblader med ca. 1200 medarbeidere.
Konflikter
Samtidig går det fram at journalister opplever forholdet til eierne som konfliktfylt.
45 prosent sier at de har opplevd at organisasjonens politikere eller toppledelse har kritisert redaksjonen for å ha stilt kritiske spørsmål, i løpet av de siste to åra. Og 25 prosent valgte svaralternativet “Ja, men for mer enn to år siden”.
Dessuten svarer 55 prosent ja på spørsmålet om organisasjonens politikere eller toppledelse har kritisert redaksjonen for å ha tatt opp saker som de mener det ikke er gunstig å fokusere på akkurat nå. Her svarer 15 prosent “Ja, men for mer enn to år siden”.
Venli er ikke overrasket over at journalister synes det er vanskelig å lage journalistikk på eierne, eller opplever forholdet som konfliktfylt.
– Vi ønsket å undersøke dette nettopp fordi det var mye snakk, løse rykter og historier om uheldige forhold i forskjellige fora. Nå har vi fått bekreftet at dette langt på vei er riktig, sier han.
Må ha rett
Floberghagen mener det var viktig å få kartlagt dette.
– Det er åpenbart at journalistene vil drive kritisk nyhetsformidling også overfor eier – og at mange ser på dette som vanskelig. For redaksjonene er det viktig at innholdet er uavhengig og troverdig. Bare på den måten kan de bidra til å sette dagsorden med viktige saker.
Samtidig mener hun at eier må ha rett til å diskutere og kritisere innhold og konkrete saker, også i eget fagblad.
– Det er stor forskjell på å kritisere noe – og å prøve å overta redaktørrollen.
Venli, som til daglig jobber i Kommunal Rapport, mener de nå har et godt grunnlag for videre arbeid med å bedre rammevikårene for den kritiske journalistikken i fagpressen.
– Den lave svarprosenten fra utgiverne er også et uttrykk for at det er en vei å gå for å skape nødvendig forståelse for redaksjonell frihet, sier Venli.
Til debatt
Det er interesseutvalgene for journalister og redaktører i Fagpressen som har samarbeidet om undersøkelsen, med økonomisk støtte fra Norsk Redaktørforening. Målet var å få svar på hvor stor redaksjonell frihet redaktører og journalister i fagpressen egentlig har.
Hele undersøkelsen vil bli lagt fram og debattert på Fagpressens PUFF-seminar 19. og 20. september. Tidligere generalsekretær i Norsk redaktørforening, Nils E. Øy, har påtatt seg å analysere funnene, mens blant andre redaktørene Trygve Hegnar og Ivar Kvistum, redaktørforeningens generalsekretær Arne Jensen og Elin Floberghagen deltar i den påfølgende paneldebatten.