Det overrasker kanskje ikke mange at papiravisens betydning som hovedkilde for nyheter, forsetter å falle.
Det overrasker kanskje ikke mange at papiravisens betydning som hovedkilde for nyheter, forsetter å falle.

Nesten ingen har papiravisen som hovedkilde til nyheter

Nordmenn blir stadig mer digitale.

Publisert

Denne uken ble rapporten Bruksmønstre for digitale nyheter sluppet, en del av Reuters Institute Digital News Report, en omfattende sammenlignende studie av nyhetsbruk basert på spørreundersøkelser i 37 land verden over. For tredje året er Norge inkludert.

Stiftelsen Fritt Ord har bidratt med finansiering av den norske delen av undersøkelsen, mens Universitetet i Bergen har analysert tallene.

Her er noen av hovedpunktene:

  • Nesten alle bruker internett flere ganger om dagen, men enn halvparten mer enn 10 ganger pr. dag.
  • 83 prosent leser, lytter eller ser nyheter daglig, og mer enn tre av fire flere ganger daglig.
  • Kanskje ikke så overraskende er nyhetsinteressen lavest blant de unge.
  • Smarttelefoner er vår viktigste enhet for nyhetsbruk, og nesten ingen har papiravisen som hovedkilde for nyheter.
  • Nordmenn holder seg stort sett til tradisjonelle medietilbydere. Selv om alternative medier får mye oppmerksomhet, er bruken forholdsvis lav, og den følger politisk preferanse.
  • Unge liker podcaster.
  • For å finne nyheter, går nordmenn i all hovedsak direkte til faste nettsider. Søk via Google er langt mindre viktig for å finne nyheter.
  • De unge får i større grad enn andre aldersgrupper sine nyheter via sosiale medier.
  • Facebook er den klart viktigste nyhetskilden blant de sosiale mediene – både for yngre og eldre brukere.
  • De fleste har høy tillit til nyheter, og NRK scorer høyest som pålitelig nyhetsleverandør. Politisk preferanse har klar betydning for hvilke medier som vurderes som pålitelige.
  • 30 prosent har betalt for digitale nyheter det siste året, oftest gjennom et digitalt abonnement eller ved tilgang gjennom andre tjenester. De som ikke betaler for nyheter, ser i liten grad for seg at de skal begynne å betale.
  • Hver fjerde bruker blokkerer annonser.
  • På tross av eksperimentering og satsing på levende bilder og lyd, det skrevne ord dominerer nyhetsbruken, også på nett.
  • 40 prosent er bekymret for klikk-agn, faktafeil og villedende overskrifter, og like mange har selv kommet over det.
  • En tredjedel ser politikeres beskyldninger om «falske nyheter» som et problem. Ansvaret legges på teknologiselskapene, mediene og myndighetene – men mest mediene.
  • Fra fjorårets rapport fra Reuters Institute: En av fire har ikke tillit til mediene

Inviterer til debatt

Mandag kveld inviterer Stiftelsen Fritt Ord og Reuters Institute for the Study of Journalism til debatt om rapportens innhold: «Hvilke medier har vi tillit til?»

I panelet:
Hallvard Moe
, professor i medievitenskap ved UiB og ansvarlig for den norske delrapporten.
Heidi Taksdal Skjeseth, tidligere USA-korrespondent for Dagsavisen og mottaker av Fritt Ords Oxford-stipend ved Reuters Institute for the Study of Journalism, hvor hun skrev om hvordan høyrepopulister i USA og Europa bruker mediene.
Hans Rustad, redaktør i Document.no, som nettopp ble tatt opp som medlem av Norsk Redaktørforening.
Gard Michalsen, redaktør i Medier24.
Ordstyrer er Kjersti Løken Stavrum fra Stiftelsen Tinius.