En av fire har ikke tillit til mediene

Studien er basert på en analyse av nærmere 18.000 svar levert til Reuters Institute Digital News Report. Mennesker fra ni vestlige land inkludert USA, Storbritannia, Irland, Spania, Tyskland, Danmark, Australia, Frankrike og Hellas har svart på undersøkelsen.

Blant de som ikke stoler på mediene i den vestlige verden, svarer 67% at de mener mennesker med makt utnytter mediene til å presse sine egne politiske eller økonomiske interesser, istedenfor å representere samfunnet og vanlige folks interesser. Dette synspunktet er sterkest blant de med lavest inntekt og de unge.

I mange land, spesielt i USA og Storbritannia blir noen mediehus sett på som partiske, hvor de til stadighet oppmuntrer til en mer polarisert debatt. Andre mediehus kritiseres for å holde informasjon tilbake.

Folk har generelt mer tillit til TV-medier ettersom det betraktes som mindre åpent for manipulering av elektroniske media. Levende bilder og journalister på stedet gir seerne tillit.

Folk stoler minst på sosiale medier. Mange føler feeden blir forurenset med unøyaktig informasjon, ekstreme agendaer og sterke meninger, kanskje oppmuntret av sosiale mediers algoritmer. De skylder også på andre sosiale mediebrukere for å dele historier uten å lese dem først.

Viktig å øke kvaliteten

Nic Newman og Richard Fletcher står bak rapporten. De har konkludert med at de endrede økonomiske modellene er med på å senke journalistiske standarder. Intens konkurranse om oppmerksomhet er med på å endre typen historier som blir skrevet, og måten overskrifter er skrevet på, det igjen er med på å villede publikum. Nøyaktighet er ofte det som ofres først når medier kjemper om å være først ute med en nyhet. Publikum har fått med seg disse endringene og har trukket sine egne konklusjoner.

De foreslår et par løsninger for hva mediene selv kan gjøre for å få tilbake tilliten til folket: 

• For det første må nyhetsmediene ta avstand til informasjon som ikke har gått igjennom profesjonelle kontrollprosesser, det bidrar til å øke kvaliteten på nyhetene, og minimere såkalte “clickbaits” som bidrar til økt irritasjon hos forbrukerne.
• For det andre må mediene gjøre en bedre jobb i å skille fakta fra mening og være flinkere til å skille nyhetsbrev fra kommentarer
• For det tredje vil et mer representativ media, når det gjelder alder, politikk, økonomiske utsikter og kjønn bidra til å svare på kritikken. De mener det blant annet handler om å innføre større mangfold i redaksjonene.

De mener også disse funnene utgjør et reelt dilemma fra et sosialmedieprespektiv, ettersom folk setter pris på mulighetene og variasjonen som følger med disse plattformene som er utviklet for å oppmuntre til frie utrykk.

– Til syvende og sist må sosiale plattformer finne en bedre balanse enn den som eksisterer i dag om de ikke skal skade sine egne virksomheter. De må jobbe med innholdsskapere, utgivere og faktakontroller  for å bedre merke ulike typer innhold, skriver de i den 46 sider lange rapporten. 

Norsk studie om troverdighet

Tidligere i høst kom en norsk studie som viste at innholdsmarkedsføring og mange etiske brudd trekker ned medienes troverdighet. Studien Erik Knudsen, Magnus Hoem Iversen og Mikael Poul Johannesson ved Universitetet i Bergen står bak, viser at det er flere ting som gir negative utslag for folks tillit til mediene. Blant tingene som overrasker Knudsen er at når medier gir støtte til et parti, så slår dette negativt ut. Selv om leserne i utgangspunktet støtter dette partiet. 

– Da spiller det ingen rolle hvilken side av politikken mediet har utgangspunkt i, selv om det er forskjeller i utslagene mellom dem som liker partiet og dem som misliker, sa Knudsen i et intervju til Journalisten i september. 

Må bli bedre på å skille fakta og kommentar

Assisterende generalsekretær i norsk redaktørforening Reidun Kjelling Nybø mener det er vanskelig å forholde seg til undersøkelser som stiller helt generelle spørsmål om tillit til mediene,og som er gjennomført i samfunn som til dels er helt ulike det norske medielandskapet.

– Når det er sagt må vi alltid være åpne for å lytte til de som har kritiske synspunkter til medienes rolle ut utøvelse av rollen. Så langt jeg kan se bringer ikke denne undersøkelsen inn nye og overraskende funn, men rådene som forskerne gir om hvordan mediene kan jobbe for økt tillit, gir noen gode innspill – ikke minst at mediene bør jobbe for økt mangfold i redaksjonene og å bli enda bedre på å skille fakta og kommentar i journalistikken, sier hun.

– Hvis vi ser på det norske medielandskapet basert på publikums atferd, er jo tendensen nå at stadig flere er villig til å betale for journalistikk også digitalt. Det vil jo ikke folk gjøre dersom de ikke har tillit til mediene. En stor svakhet med mange tillitsundersøkelser er at man spør om tillit generelt og ikke om tillit til spesifikke medier. Spør man om generell tillit vil folk alltid svare at de har lavere tillit enn når man spør om tillit til de mediene folk faktisk bruker. Jeg skulle ønske en større del av tillitsforskningen gikk i retning av mer konkrete spørsmål. Da ville det være langt mer lærdom å hente for den enkelte redaktør og journalist, legger Nybø til.