Barnepsykolog Katrin Glatz Brubakk jobber for Leger uten grenser i Moria-leiren på den greske øya Lesvos.
Barnepsykolog Katrin Glatz Brubakk jobber for Leger uten grenser i Moria-leiren på den greske øya Lesvos.

Ber om at norske medier slutter å rapportere «navlelo minutt for minutt»

Barnepsykolog i Moria-leiren mener mediene må løfte blikket.

Publisert

– Jeg har de siste ukene gjort drøyt 30 intervjuer med ulike tysktalende medier, i tillegg til The Guardian og Al Jazeera. Der er like mye covid-19 i England og Tyskland, men de klarer likevel å gjøre plass til noe annet.

Det sier Katrin Glatz Brubakk, psykolog for Leger uten grenser i flyktningleiren Moria på den greske øya Lesvos.

Brubakk er svært kritisk til det hun mener er innadvendte norske medier.

– Når jeg hører norske nyheter herfra får jeg tanken om at mediene rapporterer navlelo minutt for minutt. De snakker ikke om annet enn korona og politikerskifter. Det går an å løfte blikket, selv om vi er rammet av korona, sier hun.

Hun er barnepsykolog og jobber til vanlig på NTNU, hvor hun er universitetslektor og klinikksjef for studentklinikken på psykologutdanninga.

– På tide å stille spørsmål

– Mediene må ikke glemme å løfte blikket for å se hva som foregår i Europa. Det som skjer her nå er helt politisk avgjørende. Situasjonen her i Moria er en konsekvens av en villet politikk, så da er det på tide å begynne å stille spørsmål, sier hun, og stiller selv et spørsmål:

– Er det i ferd med å etablere seg en ny norm der vi stilletiende godtar at vi behandler flyktningene inhumant, som vi ser i Hellas og Bosnia?

Brubakk har også starta ressursgruppa Evakuer barna fra Moria, som blant annet har stått bak aksjoner der de har lagt ut barnesko foran stortinget.

Katrin Glatz Brubakk starta ressursgruppa Evakuer barna fra Moria.
Katrin Glatz Brubakk starta ressursgruppa Evakuer barna fra Moria.

Hun har jobbet i Moria ni ganger tidligere. Da hun kom dit denne gangen, var det tydelig at situasjonen for barna i leiren hadde blitt mye verre, forteller hun.

– Barna er mer alvorlig syk enn før.

Hun forteller at flere barn er suicidale, og at mange er ekstremt apatiske. Brubakk sier at hun nettopp kom fra en terapitime med ei åtte år gammel jente, som fungerte helt normalt før hun kom til leieren.

– Hun er så apatisk at hun bare rører på seg hvis noen dytter eller løfter henne. Hun spiser ikke selv, bruker bleier, og sitter stort sett i ro med øynene lukka.

Brubakk sier at mange barn var traumatisert allerede da de kom til Lesvos, og at brannen i fjor og forholdene i leieren virker retraumatiserende.

Ingen skolegang eller leikeplasser

Brannen i Moria-leiren i september 2020 fikk stor oppmerksomhet også i Norge, da 13.000 mennesker sto uten et sted å bo. Det førte til fortgang i de politiske beslutningene for om og hvor mange flyktninger som skal hentes til Norge fra Hellas.

I mars er det ventet at 50 mennesker, i hovedsak barnefamilier, skal komme til Norge. Disse kommer fra Moria og flere andre leire i Hellas. Morgenbladet skreiv for noen uker siden en reportasje om intervjurundene disse må igjennom før de får komme til Norge.

Menneskene som bodde i leiren som brant ned, bor fortsatt i den midlertidige leiren som ble satt opp den gang.

Brubakk forteller om stor uro i leiren, og at de mangler mye: skolegang, leikeplasser, tørkeplasser for våte klær, mulighet til å varme teltene, og ikke minst tilgang til adekvat helsehjelp.

– Folk bor i telt til tross for at det er kuldegrader enkelte dager. Området er gjørmete, og det er begrensa tilgang til dusj og varmt vann. Området er et gammelt skytefelt, der det er påvist forhøyede blyverdier, ramser hun opp.

– Horribelt

Det er strenge koronarestriksjoner i Hellas for tiden. Inntil nylig var det portforbud etter klokka seks på kvelden. Nå er det etter klokka ni. For dem som bor i leiren er det enda strengere restriksjoner.

– De får kun gå ut av leiren, som i prinsipp er et utendørs fengsel, tre timer i uka, sier Brubakk.

– Det er så horribelt at Europa lar det skje, at man behandler mennesker så grunnleggende umenneskelig. Jeg vil gjerne at alle skal stå på en fjelltopp og rope om dette.

Brubakk sier hun forstår at mediene ikke kan stå å rope på denne fjelltoppen hele tida, men legger til:

– Når andre lands medier klarer å skrive om det, til tross for koronasituasjonen, burde norske medier kunne gjøre det samme.

Powered by Labrador CMS