Barnepsykolog Katrin Glatz Brubakk har jobbet i Moria-leiren åtte ganger på fem år, blant annet gjennom Leger uten grenser. Dette bildet er fra 2019.
Barnepsykolog Katrin Glatz Brubakk har jobbet i Moria-leiren åtte ganger på fem år, blant annet gjennom Leger uten grenser. Dette bildet er fra 2019.

Mener mediene må dekke Moria som en villet politikk, ikke som en naturkatastrofe

Aktivist og psykolog er tydelig på at vi trenger å lese enkelthistoriene fra flyktningleiren.

Publisert Sist oppdatert

Da Katrin Glatz Brubakk kom hjem til Trondheim etter sin seneste opphold i Moria-leiren i oktober i fjor, var det ingen som snakka om flyktningene i Hellas, og ingen medier som rapporterte om hva som skjedde der.

– Jeg kom hjem fra et sted der det også brant den gangen, hvor femåringer ble påkjørt og ungdommer drept, sier Brubakk, som har vært i Moria-leiren i Hellas åtte ganger som frivillig de siste årene.

Brubakk er barnepsykolog og jobber til vanlig på NTNU, hvor hun er universitetslektor og klinikksjef for studentklinikken på psykologutdanninga.

Etter hun kom hjem til et Norge som debatterte og brydde seg om helt andre ting enn flyktingsituasjonen i Hellas, starta hun ressursgruppe Evakuer barna fra Moria. De har blant annet har plassert ut mange tusen barnesko utenfor Stortinget for å få oppmerksomhet om barnas situasjon i Moria.

De ønsket en debatt om Moria og hvordan Europa forvalter flyktingpolitikken. I våres fikk de en del oppmerksomhet rundt aksjonene sine, men forrige uke toppet mediedekningen seg rundt situasjonen i Moria, da leiren brente ned.

– Nå er det full dramatikk og full oppmerksomhet. Vi har lenge prøvd å sette dette på agendaen, sier hun.

I forrige uke brant Moria-leiren på den greske øya Lesvos ned. 13 000 mennesker sto da uten et sted å bo. Disse kvinnene står like ved en ny midlertidig leir på øya.
I forrige uke brant Moria-leiren på den greske øya Lesvos ned. 13 000 mennesker sto da uten et sted å bo. Disse kvinnene står like ved en ny midlertidig leir på øya.

Historiene som fører til handling

Journalisten skreiv mandag om at forsker Morten Bøås ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) mener at de strukturelle problemene i Europas flyktningpolitikk må dekkes mer i norske medier.

– Det store problemet med debatten om flyktninger og migranter, er at den blir fryktelig emosjonell, sa Bøås til Journalisten.

Han ønsker seg mer enn tragiske historier om enkeltmennesker i Moria-leiren. Brubakk er enig med Bøås om at de strukturelle problemene må løftes, men er likevel klar på at vi mennesker er sosiale dyr, som er opptatte av hvordan andre har det.

Hun mener at man trenger å få høre om enkeltmenneskene og enkelthendelsene i flyktingleirene i Moria, sånn at man kan bli engasjert.

Katrin Glatz Brubakk starta Ressursgruppa Evakuer barna fra Moria. Her i forbindelse med en sko-aksjon i våres.
Katrin Glatz Brubakk starta Ressursgruppa Evakuer barna fra Moria. Her i forbindelse med en sko-aksjon i våres.

– Det er umulig å lage journalistikk uten de historiene som beveger oss, som gjør at vi kjenner oss igjen og bryr oss. Det er de sakene som fører til engasjement og endring, sier barnepsykologen.

Hun tror at disse historiene er nødvendig for å få til en debatt om de strukturelle problemene med Moria-leiren spesielt og Europas flyktingpolitikk generelt. Brubakk sier at det også er vanskeligere å få kronikker publisert i aviser, og at tips til saker nesten aldri blir noe av, når saken ikke har den menneskelige historien.

– Villet politikk

Brubakk har jobba i flyktingleiren i regi av Leger uten grenser, men også på eget initiativ før organisasjonen etablerte seg på den greske øya Lesvos. Hun synes det er vesentlig at mediene behandler flyktningsituasjonen i Moria som en villet politikk, og ikke som en naturkatastrofe.

– Dette skjer ikke fordi det tilfeldigvis brenner, eller noen ungdommer som er frustrert uten grunn. Politikken og forholdene som mennesker har måttet leve under i Moria, er et helt bevisst ønske - fra EU, greske myndigheter og alle landene som støtter EU/Tyrkia-avtalen, sier hun.

– De europeiske landene vil hermetisk lukke grensene til Europa i frykt for å ikke «lokke» flere folk til å komme. Men vi vet at folk er klar over at de kommer til dårlige betingelser i Europa, men de kommer likevel fordi det de flykter fra er verre, sier hun videre.

Brubakk er med på at Norge og Europa må ha noen regler for innvandring og asylpolitikk.

– Men jeg lurer på om noen kan stille spørsmålet: Må politikken vare inhuman for å være innvandringsregulerende, fordi det opplever jeg at den er i dag.

Ressursgruppa Evakuer barna fra Moria plasserte 6007 barnesko på Eidsvolls Plass utenfor Stortinget i juni i år.
Ressursgruppa Evakuer barna fra Moria plasserte 6007 barnesko på Eidsvolls Plass utenfor Stortinget i juni i år.

– Har vært tyst

21 norske organisasjoner står bak oppropet «Evakuer barna i Moria nå». Denne setningen har vært skrevet på mange plakater på bilder til kjendiser og vanlige folk på sosiale medier.

– Det har vært ekstremt uoversiktlig der nede, der for eksempel flere av planene til greske myndigheter er blitt skrinlagt. Jeg synes mediene har fått fram et riktig bilde av hvordan det er der nede, sier Trude Jacobsen, generalsekretær i organisasjonen Dråpen i havet.

Den norske organisasjonen driver hjelpearbeid i fire leirer i Hellas, deriblant Moria. Det er Dråpen i havet som står bak emneknaggen «50 er ikke nok» med tilhørende «bilderamme» på Facebook.

Trude Jacobsen mener det er tydelig at dekninga av Moria-leiren går i bølger.

– Det har i perioder vært tyst og lite fokus på situasjonen i Moria. Helt til det har skjedd noe oppsiktsvekkende, da skal alle fortelle om hvor ille det er det. Realiteten er at det har vært forferdelig ille i alle disse årene, sier hun.

Velfungerende leirer

Jacobsen savner likevel at mediene dekker de interne konfliktene i Hellas. Det er for eksempel lokalsamfunn på øyene som ikke spiller på lag med myndighetene i Athen, og som selv mener at pengene ikke når ut til øysamfunnene. Veldig mange føler at de er overlatt til seg selv, forteller Jacobsen.

Hun mener at Moria får mye oppmerksomhet i forhold til andre flyktningleirer i Hellas, der noen har like dårlige forhold som det Moria har hatt. Jacobsen sier at mediene også kunne ha rapportert mer fra de flyktningleirene i Hellas som fungerer ganske godt.

– Det finnes leirer som nesten har blitt som små landsbyer, der det både er skolegang og mye aktivitet. Hovedproblemet med Moria er at leirene er overbefolka. Hadde det bare vært 3000 mennesker der, hadde fasilitetene vært langt bedre, og det hadde vært enklere å gi folk det de trenger.