Jo da, det er pressens hus

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

I en kommentar i Journalisten, skriver journalist Marte Vike Arnesen, at hun ikke føler at Pressens hus er pressens.

Pressens hus har vært åpent i et drøyt år nå. På den tiden har vi hatt tusenvis av besøkende, både mediefolk og andre, som har bidratt til både debatt og kunnskapsutveksling. Dette er selve kjernen i Pressens hus' visjon.

Til tross for pandemi-nedstengninger og noen «barnesykdommer», har huset hatt stor aktivitet, både i regi av bransjen selv, beboerne og med Pressens hus som avsender. I tillegg har eksterne bedrifter og institusjoner brukt huset som arena for arrangementer. Vi tilbyr, foruten arrangementslokalene, podkaststudio og møte- og kursrom, som mange mediehus og andre benytter seg av. Og vi har ofte besøk av folk i bransjen, som låner kontorplass hos oss.

Av aktiviteter siden start kan vi nevne valgvake, bokslipp, flere utenriksdebatter, popup med Nordiske Mediedager, samarbeid og debatt med Nona, Media City Bergen, Medienettverket, Kritikerlaget, Flyktninghjelpen og – ikke minst – Nobelsenteret.

I desember 2021 arrangerte vi en hel «Nobeluke» som hyllest til fredsprisvinnerne Muratov og Ressa, med program som strakk seg fra masterclass med en rekke utenlandske journalister, via besøk av elever fra videregående skoler, der ytringsfrihet var tema, til «medierefs»-debatt og foredrag om forholdene for russiske journalister.

Tema som i ettertid har vist seg å bli altfor aktuelle. Vi streamer og legger ut opptak fra de aller fleste arrangementer, slik at det er mulig å få med seg for folk andre steder i landet.

Vi forstår at huset ikke er kjent for alle i bransjen. Derfor har vi reist på Skup, hatt «stand» på Nordiske Mediedager og besøkt flere redaksjoner for å fortelle om Pressens hus og hvordan journalister i hele Norge kan bruke både huset og – ikke minst – konseptet. For vi bidrar gjerne til å skape debatt- og kunnskapsarenaer også andre steder i landet. I høst skal vi besøke enda flere redaksjoner. Det er heldigvis mange å ta av her i landet, så dette tar tid!

Noe av styrken i å samle 11 organisasjoner i Pressens hus, er nettopp den korte veien fra idé til gjennomføring, og samlingen av kompetanse. Med dette håper vi å kunne være en ressurs for hele Presse-Norge – både innenfor husets vakre vegger og andre steder.

Synergieffekten kom særlig til syne da vi arrangerte frokostmøte om verifisering av bilder og video i krig. Fra scenen i dette møtet ble det foreslått å samle mediekreftene for en så viktig sak, og vips (pluss litt arbeid i kulissene, da), var bransjesamarbeidet Verifiserbar et faktum.

At Verifiserbars journalister fra flere ulike redaksjoner til nå har kunnet sitte i vår midlertidig stengte bar, er vel det vi må kunne kalle hell i uhell.

Pressens hus er åpent hver dag mellom 8 og 16, og selvsagt ved arrangementer. Vi forstår at huset oppover i etasjene kan virke stengt, men vi er, i likhet med de fleste andre mediehus i Norge, nødt til å ivareta sikkerheten til menneskene som jobber i de 11 organisasjonene som holder til her (det er disse som står bak ideen og finansierer huset).

Sikkerhet skal likevel ikke hindre Pressens hus i å oppfylle sin visjon: å være et samlingssted for kunnskap og debatt, både for bransjen og et medieinteressert publikum.

Selv om vi er kommet et lite stykke på veien, ønsker vi selvsagt flere på besøk og mer aktivitet. På sikt håper jeg bransjen i enda større grad føler at de kan kontakte oss med ideer til hva vi bør ta opp som tema, initiativer til samarbeid både i huset og andre steder i landet, samt engasjerer seg i hva huset kan være for pressen.

Som en start på dette arbeidet har jeg fått med meg folk fra ulike mediehus i programkomiteen: Dagens Næringsliv, NJ Student, NRK Beta, VG, frilansmiljøet, Aftenposten, TV 2, Barents Press og Investigate Europe er alle representert og skal bidra til et bredt program som favner både meninger, kunnskap og sosialt.

Som jeg sa i en sak i Journalisten nylig, er jeg lei meg for at vi ikke har fått festet grepet om Pressens hus som en sosial samlingsplass ennå. Det skyldes flere ting: stadige nedstengninger og restriksjoner satte en effektiv demper hos oss, som hos så mange andre. Baren/restauranten får snart helt nye driftere, og vi er på mange måter en start up som må jobbe kontinuerlig med å finne sin vår form og plass.

Men om ikke altfor lenge åpner baren vår igjen, med ny giv og høye ambisjoner! Forhåpentligvis gir det nytt initiativ til å bruke huset – og en følelse av åpnere dører.

Det neste året skal vi i Pressens hus jobbe hardt for å skape den sosiale og faglige samlingsplassen pressen i hele landet fortjener.

KOMMENTAR:

Vi er pressen, men er huset vårt?