I Faktisk verfiserbar jobber journalister, reportere, utviklere og fotografer på utlån fra en rekke mediehus. Håkon Benjaminsen deltar i prosjektet på vegne av NRK.

I Faktisk verfiserbar jobber journalister, reportere, utviklere og fotografer på utlån fra en rekke mediehus. Håkon Benjaminsen deltar i prosjektet på vegne av NRK.

Verifisering

Forlenger «Faktisk verifiserbar» ut året: – Bør være grunnkunnskap for alle journalister i dag

Utvider horisonten og starter verifiseringsarbeid på flere områder.

Publisert

På Skup-konferansen i april annonserte flere av landets medieledere et samarbeidsprosjekt i regi av Faktisk.no – et prosjekt som skulle verifisere visuelt materiale fra sosiale medier knyttet til krigen i Ukraina.

Prosjektet ble døpt til Faktisk verifiserbar. NRK, TV 2, NTB, Dagbladet, VG, Aftenposten og Forsvarets forum forpliktet seg til å sende egne medarbeidere til prosjektet, med kompetanseheving i egne redaksjoner som gevinst.

Drøye to måneder senere har flere medier blitt en del av prosjektet, deriblant Adresseavisen, Oppland Arbeiderblad og Khrono. Verifiseringsdesken er allerede godt etablert i barlokalet på Pressens hus.

– Det er derfor vi kalte det Faktisk verifiser«bar», humrer redaktør Kristoffer Egeberg da Journalisten kommer på besøk.

I utgangspunktet skulle prosjektet gå over noen måneder, fram til september, men nå er det forlenget til nyttår. Det åpner ifølge redaktøren opp for muligheten til å utvide verifiseringsarbeidet til flere områder enn utelukkende krigen i Ukraina.

Begynte fra scratch

Faktisk-redaktøren viser mandatet til prosjektet, hvor det står at «Vi skal løse medienes akutte behov for kompetanse til å verifisere video og bilder fra Ukraina».

– Det er jo egentlig kompetansen som er det viktigste – ikke det at vi skal levere. Vi skal bygge opp kompetansen vår, for det var det man skjønte at man hadde for lite av, sier Egeberg og legger til:

– Min opplevelse er at dette er kunnskap som bør være grunnkunnskap for alle journalister i dag – å skille mellom hva som er ekte og ikke.

Faktisk-redaktør Kristoffer Egeberg tror det blir veldig spennende å videreføre kompetansen fra verifiseringen av krigsmateriale til andre stoffområder.
Faktisk-redaktør Kristoffer Egeberg tror det blir veldig spennende å videreføre kompetansen fra verifiseringen av krigsmateriale til andre stoffområder.

Fra idéen først ble luftet under en debatt om mediene og krigsdekningen, tok det under to uker før de første verifisererne var på plass på desken. Mange av dem hadde ikke jobbet noe særlig med verifisering av visuelt materiale tidligere.

– Sånn sett begynte man fra scratch med å bygge opp et system som i løpet av bare noen dager begynte å levere på oppdragene. Det kom i stand veldig fort, og det gjør meg stolt på medienes vegne, sier Egeberg.

«Kompissjekk»

De verifiserte videoene og bildene fra Faktisk verifiserbar gjøres tilgjengelige for alle redaktørstyrte medier gjennom NTBs mediebank. Men ikke alt som verifiseres blir gjenstand for journalistikk.

– Det blir feil å si at det ikke blir brukt, og at det ikke blir publisert betyr ikke at det ikke er nyttig. Vi skaper et grunnlag og en situasjonsforståelse for deskene der ute, som selv kan avgjøre hva som er viktig for dem, sier Egeberg.

Verifisererne har likevel gjort arbeider som har skapt store overskrifter. Egeberg forteller at de var først i verden med å verifisere at Iskander-missiler var på vei mot den finske grensa på 17. mai. Desken var også først med å verifisere at de norske artillerikanonene var på plass i Ukraina – til og med før norske myndigheter.

TV 2-journalist og verifiserer i Faktisk verifiserbar, Rano Tahseen, holder kurs for sine kolleger i analyseprogrammet Dataminr.
TV 2-journalist og verifiserer i Faktisk verifiserbar, Rano Tahseen, holder kurs for sine kolleger i analyseprogrammet Dataminr.

I løpet av prosjektets første fase har desken utviklet et omfattende arbeidsdokument, som TV 2-journalist og verifiserer Rano Tahseen trekker frem som en av suksessfaktorene.

Her føres kolonne etter kolonne med informasjon om materialet som er verifisert, som dato for hendelsen materialet omhandler, dato for selve materialet og status på verifiseringen – for å nevne noe.

I tillegg blir alle verifiserte videoer og bilder «kompissjekket», som vil si at minst to verifiserere har undersøkt metodene og funnene. Rundt om i redaksjonslokalet florerer det av laminerte utgaver av prosedyren for kompissjekken.

– At vi som jobber her er gode på ulike områder, slik at vi ser materialet fra forskjellige ståsteder, er veldig nyttig, sier Tahseen til Journalisten.

Mer redaktøransvar

Tahseen forteller videre at de fleste videoene og bildene redaksjonen verifiserer, kommer fra meldingstjenesten Telegram. Analyse- og informasjonsverktøy som Google Lens, Dataminr, Google Earth og Nasa Fire Map har blitt en integrert del av arbeidshverdagen.

Journalistene, reporterne, utviklerne og fotografene i prosjektet jobber turnus. Tahseen er ansatt i TV 2 i Bergen, og i Faktisk verifiserbar deler hun et årsverk med en kollega.

– Det er også noe vi må se på fremover – om det er hensiktsmessig å ha den typen turnus som var veldig viktig i starten, fordi det skjedde så mye, sier redaktør Egeberg.

Han fortsetter:

– Kanskje går vi over på et robust dag-team, nettopp for å kunne gjøre sånne prosjekter hvor vi setter av folk til å jobbe med verifisering og få ut journalistikk parallelt. Det vil jo kreve mer redaktøransvar også.

Planer om internasjonalt samarbeid

For noen av prosjektdeltakerne, særlig lokalavisene og nisjemediene, forteller Egeberg at verifiseringene har stor verdi, selv om Ukraina kanskje ikke er det mest aktuelle for eksempelvis Oppland Arbeiderblad.

– Men lokaljournalistene skjønner fort at denne kunnskapen kan være vel så viktig når noen går seg bort på fjellet, når det skjer ulovlig hyttebygging eller når det skjer en ulykke til sjøs. Da er nøyaktig de samme verktøyene superviktige.

Silje Førsund fra Dagbladet, Ingunn Havnelid Røyrvik fra NRK og Faktisk-redaktør Kristoffer Egeberg diskuterer dagens plan på morgenmøtet i redaksjonen.
Silje Førsund fra Dagbladet, Ingunn Havnelid Røyrvik fra NRK og Faktisk-redaktør Kristoffer Egeberg diskuterer dagens plan på morgenmøtet i redaksjonen.

Med kompetanseheving som drivkraft har prosjektet satset på ulike seminarer og workshops for å dele erfaringene og spre kompetansen fra de siste månedene. Nå som prosjektet forlenges, åpner det dørene for flere samarbeid.

– Nå jobber vi med konkrete planer om et større samarbeid med aktører på verifisering internasjonalt. Mye handler om hvordan vi skal jobbe med intern verifisering, men også ferdige nyhetssaker.

Faktisk-redaktøren legger vekt på at prosjektet ikke hadde vært gjennomførbart uten den enorme støtten. Først og fremst fra mediene som har sendt sine ansatte inn i prosjektet, men også fra stiftelsene som hittil har finansiert prosjektet.

Fritt Ord har bidratt med 800.000 kroner, 100.000 kom fra vederlagsfondet til Oslo Redaktørforening, og en halv million fra Stup-ordningen. Nå som prosjektet forlenges har Institutt for Journalistikk (IJ) tilbudt et av sine lokaler i Pressens hus, dersom prosjektet må flyttes fra baren.

– Jeg er veldig glad for at det blir forlenga, for det gir muligheten for at flere kan ta del i prosjektet. Samtidig er det utrolig viktig for oss å beholde den kjernen som har bygd opp dette – nettopp for å beholde grunnkunnskapen som kan gis videre.

Powered by Labrador CMS