Advokat Halvard Helle mener Vær varsom-plakaten bør åpne opp for sponsing: – Det har ingen betydning for journalistisk dydighet eller aktverdighet.

– Forbudet mot sponsing er et selvpåført, meningsløst kyskhetsbelte for norsk presse

Mener pressens sponsorregler må liberaliseres.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over tre år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

I et debattinnlegg i Dagens Næringsliv skriver advokat Halvard Helle at Norsk Presseforbund bør vurdere å endre punkt 2.8 i Vær varsom-plakaten, om sponsing.

Han omtaler sponseforbudet som den «ulykksalige bestemmelsen», og mener regelverket bør åpne opp for sponsing av nyhets- og aktualitetsjournalistikk.

Helle, som i dag er advokat og partner i Schjødt, har bakgrunn som journalist og utenriksredaktør i Dagbladet - og han har også representert aviser og ukeblader i flere medierettslige saker.

Kom inn uten debatt

«Den aktuelle bestemmelsen er ikke hugget i en steintavle: Den kom inn i VVP i 2015 uten begrunnelse, analyse eller debatt. Vi har ingen holdepunkter for at begrensningen var tilsiktet der det er åpenbart at sponsorene ikke har innvirkning på det redaksjonelle innholdet», skriver Helle.

Han fortsetter:

«Det bør derfor ikke forstyrre nattesøvnen for noen dersom regelen nå liberaliseres noe etter en nøyere utredning enn det som skjedde i 2015. Så lenge sponsingen er tydelig merket for publikum og ellers ligger innenfor vanlige markedsrettslige regler, kan sponsing være helt ubetenkelig på en rekke områder.»

Helle peker videre på at inntektene kan gi mediene muskler til å satse på journalistiske områder som ellers ikke ville ha blitt realisert. Som eksempel på dette nevner han The Guardians reportasjeserie Guardian Cities. The Rockefeller Foundation har sponset denne serien.

Svekker ikke

«Ingen vil for alvor mene at disse reportasjene var egnet til å svekke publikums tillit til The Guardians redaksjonelle uavhengighet», skriver Helle.

Videre slår han fast at hvis en norsk avis hadde forsøkt å gjøre noe tilsvarende, ville den blitt felt for brudd på god presseskikk av Pressens Faglige Utvalg (PFU).

«Det absolutte forbudet mot sponsing er et selvpåført, meningsløst kyskhetsbelte for norsk presse. Det har ingen betydning for journalistisk dydighet eller aktverdighet», mener advokaten.

Les hele innlegget hos Dagens Næringsliv.

Slo sammen plakater

Kjersti Løken Stavrum, som var leder for Norsk Presseforbund da VVP sist ble endret, skriver på Facebook at det som skjedde i 2015, var at utvalget som oppgraderte Vær varsom-plakaten innarbeidet den tidligere Tekstreklameplakaten.

I den het det:

«Hvis redaksjonelt stoff er sponset, eller et program har produktplasseringer, skal dette være åpenbart for publikum. Sponsing skal alltid være tydelig merket. Sponsing eller produktplassering i nyhets- og aktualitetsjournalistikk eller journalistikk rettet mot barn, er uforenlig med god presseskikk».

Mens det i VVP nå står følgende om sponsing:

«Kommersielle interesser skal ikke ha innflytelse på redaksjonelt innhold. Når redaksjonelt innhold er sponset, eller gjenstand for produktplassering, skal publikum informeres tydelig om dette. Nyhets-, aktualitets- og barneprogrammer skal ikke sponses eller være gjenstand for produktplassering.»

Stavrum skriver videre: «Med andre ord ganske likt slik reglene alltid har vært».

Hun avslutter:

«Så bør man diskutere om journalistikken er tjent med å bli sponset - på lang sikt.»

Powered by Labrador CMS