Har ofret alt for å jobbe som journalist: – De er tryggere når jeg ikke er der

RIGA, LATVIA:

Pavel Dmitrijev jobber som journalist i den uavhengige russiske lokalavisen Pskovskaja Gubernija.

I likhet med flere uavhengige russiske aviser, har de fleste ansatte i Pskovskaja Gubernija-redaksjonen flyktet Russland etter at landet erklærte fullskala krig mot Ukraina i 2022. Nå har nettavisen sine redaksjonslokaler i Riga, hovedstaden i Latvia, på hemmelig adresse.

Her får Journalisten komme og snakke med de russiske journalistene i eksil.

– Da krigen brøt ut og Putins medielov kom, opplevde redaksjonen vår en skikkelig politirazzia. Vi ble ropt på, lagt ned i bakken og fikk konfiskert alt av utstyr. Vi skjønte at vi kun hadde to valg: Dra til Latvia og jobbe, eller bli tiet eller arrestert i Russland, sier Dmitrijev til Journalisten på engelsk.

Politiet konfiskerte dokumenter, tre datamaskiner, seks bærbare pc-er, to foto- og videokameraer med alt innhold, mikrofoner, personlige mobiltelefoner og mye mer.

Nettstedet til Pskovskaja Gubernija ble blokkert samme kveld.

En liten ryggsekk

Journalisten får beskjed av Dmitrijev om å ikke ta bilder av gata, bygget, vinduer, eller å skrive beskrivelser som kan avsløre beliggenheten til de nye lokalene i Riga. Det er for redaksjonens sikkerhet. Til og med i utlandet blir journalister forfulgt, sier han.

Ifølge Dmitrijev er det bedre for de russiske myndighetene at uavhengige journalister drar i eksil fremfor at de forblir i Russland.

Forbyr Meduza

– Da politiet raidet redaksjonen i Pskov, fant de passet mitt og gav det tilbake til meg. De sa: «Ikke glem det utenlandske passet!», ifølge Dmitrijev.

Han skaffet seg visum, pakket en liten ryggsekk som inneholdt en bærbar pc, litt klær og en tannbørste, og sa farvel til hjemlandet og foreldrene på ubestemt tid.

Det kan ta mange år før han kan dra tilbake. Men dette har han personlig ikke særlig problemer med, sier han. Det er viktigere å kunne jobbe fritt og formidle krigens grusomheter til leserne som er villige til å lytte til deres budskap.

– Jeg tenker at det er greit at de som har andre meninger enn de russiske myndighetene drar utenlands. Jeg er mye mindre redd her enn jeg var i Russland.

Samtidig forstår han at det er vanskeligere for de som er gift og har barn, og sterkere tilknytning til hjemlandet.

– Det er lettere for meg. Jeg har bare foreldre og en bror. Men de er også tryggere når jeg ikke er der.

Motgang fra myndighetene

Pskovskaja Gubernija ble stiftet for å være en motstemme til de lokale myndighetene i Pskov-regionen i nordvest-Russland i 2000. Siden har avisa laget kritisk journalistikk om ulike høyprofilerte korrupsjonssaker mot blant annet Pskov-guvernører.

For dette har de møtt mye motgang fra statlige organer og maktmennesker.

Avisen ble grunnlagt med en del av de tidligere ansatte fra avisen Novosti Pskov, som ble stengt ned etter oppsigelsen av daværende sjefredaktør Vladlena Smirnova. Da ordføreren i Pskov, Jevgenij Mikhailov, vant valget i 1996, tvang han redaktøren til å trekke seg.

I 2020 ble avisas nåværende ansvarlige redaktør, Denis Kamaljagin, erklært en «utenlandsk agent» av det russiske justisdepartementet. Han var den første fra redaksjonen til å forlate landet.

Kamaljagin sier til Journalisten at Pskovskaja Gubernija ikke får noen statlig støtte, og er svært avhengig av stipender og utenlandske støtteordninger for å holde driften i gang.

– Vi får for det meste nødhjelp med mediestøtte fra Reportere uten grenser og deres samarbeidspartnere som JX Found.

I 2015 fikk lokalavisen Fritt Ord og ZEIT-Stiftungs mediapris Free Media Awards og et stipend på rundt 150.000 kroner for å ha dekket konflikten i Ukraina på uredd vis. Blant annet gjennom å publisere tekster om døde russiske soldater i Øst-Ukraina.

– Er det vanskeligere for dere å få økonomisk støtte, i forhold til større medier i eksil som Novaja Gazeta eller Meduza?

– Ja, selvfølgelig. De fleste sponsorene og donorer prøver å hjelpe de større uavhengige mediene. Men vi har også en fordel fordi vi er én av kun rundt tre andre lokalaviser i eksil, svarer Kamaljagin.

Som avis i eksil opplever redaksjonen at det internasjonale samfunnet, særlig i Latvia, Tyskland og Frankrike, ønsker å bidra til å støtte deres journalistikk, forteller han.

– De støtter oss økonomisk og med å gi oss utstyr og psykologisk hjelp. Men den største utfordringen er å få lovlig status i Latvia. Akkurat nå venter vi på permanent oppholdstillatelse. Siden vi ikke kan planlegge våre aktiviteter lengre enn én til to måneder i forveien på grunn av begrenset økonomi, er det veldig vanskelig å få den type tillatelse.

Får ikke alltid lønn

For Dmitrijev har det alltid vært viktig å jobbe med journalistikk i en uavhengig avis. Han ønsker ikke å støtte det russiske regimet. Det har i stor grad gått på bekostning av hans liv og økonomi. Lokalavisen har gjennom årene hatt økonomiske opp- og nedturer, noe som også har belastet de ansatte.

– Da vi fortsatt var i Russland, var vi på myndighetens radar. Pskov-administrasjonen likte oss ikke fordi vi omtalte dem kritisk. De var veldig glade for å stå i veien for arbeidet vårt, og veldig glade når vi ikke hadde midler til å arbeide, sier han.

Dmitrijev har ikke alltid fått betalt for jobben sin. På det lengste har han gått seks måneder uten lønn.

– I Russland kunne det gå flere måneder uten at vi fikk lønn. Jeg lurer noen ganger på hvordan vi klarte å leve slik, men slik var det i Russland til tider. Men så lenge jeg hadde husly, en pc og foreldre jeg iblant kunne dra på middagsbesøk hos, så var det greit.

Enklere i Riga

Siden Dmitrijev og kollegaene flyttet utenlandsk, har flere aspekter ved arbeidslivet blitt enklere. Avisen får for eksempel mer støtte eksternt til å drive journalistikk, og slipper å forholde seg til fengsling, sensur og politirazzia i like stor grad.

Han rapporterer fra russiskstyrte Donetsk: – De føler seg veldig oversett av verden

Men andre aspekter er mer problematiske, mener Dmitrijev.

Selv om Pskov-regionen ligger like ved grensen til Latvia, skaper landegrensene en begrensning i deres journalistiske arbeid. Russerne som stiller til intervju er enten i Russland eller spredt i verden, noe som gjør at møter med kilder er sjeldne.

Dessuten pleide Dmitrijev hyppig å dekke saker fra rettsvesenet og domstolen, noe han ikke lenger kan gjøre fra avstand.

Redaksjonen har også merket at de aller færreste ønsker å annonsere hos dem, og ofte har annonsene som har kommet gjennom blitt ønsket fjernet kort tid etter publisering på nettsiden til Pskovskaja Gubernija. Dmitrijev og kollegaene vet ikke hva det kommer av, men mistenker at russiske myndigheter står bak.

– Men alt i alt er det en fordel å være i Riga, fordi jeg kan skrive hva jeg vil uten å risikere livet.

Angrer ingenting

På sitt beste har lokalavisen blitt publisert i både i digital og i fysisk format ukentlig. Men den fysiske utgaven har de ikke hatt siden razziaen i 2020.

I dag har de en nettside som er tilgjengelig i Russland med VPN-kryptering, og de er også aktive via appen Telegram og Youtube. Sistnevnte blir stadig mer populær blant uavhengige aviser, siden nettsiden fortsatt er godkjent i Russland.

Dmitrijev angrer ikke på de valgene han har tatt og alt han har ofret for å kunne jobbe som uavhengig journalist.

– Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten jobben min, jeg vet virkelig ikke. Jobben er veldig viktig for meg. Det er et kall. Jeg har aldri gjort noe annet i livet, og kan ikke gjøre noe annet, sier han.

Budskapet han ønsker å formidle til det russiske folket er at krigen mot Ukraina ikke bør finne sted.

– Jeg vil bare at krigen skal ta slutt. Jeg håper på en politisk omveltning og at russere slutter å drepe ukrainere. Jeg ønsker et rolig og fredelig liv uten å havne i fengsel. Jeg har håp, men samtidig vet jeg ikke om noe av dette noen ganger kommer til å skje, avslutter han.

LES OGSÅ:

Den russiske journalisten forlot alt for å jobbe videre i Latvia: – Unnskyld for at dette intervjuet ble så trist