Den russiske journalisten forlot alt for å jobbe videre i Latvia: – Unnskyld for at dette intervjuet ble så trist

RIGA, LATVIA:

– Jeg kan ikke dra tilbake til landet mitt, fordi jeg risikerer straff og fengsel. Og jeg vet ikke når jeg kan dra tilbake. Jeg har forlatt mitt hjem og min familie. Jeg vil tilbake, men kan ikke. Men det er verdt det. Det er min måte å kjempe mot denne krigen på – å fortelle sannheten.

Det sier den 25 år gamle russiske journalisten i eksil, Nadezjda Jurova, til Journalisten.

Hun har oppholdt seg i den latviske hovedstaden siden mai 2022. Der har hun startet Novaja Gazeta Europes første podkast.

– Alt skjedde veldig fort

Midt i gamlebyen i Riga, i en eldre hjørnebyggning fra 1913 med store vindusflater og én etasje over den norske ambassaden, har den uavhengige avisen Novaja Gazeta Europe sitt redaksjonslokale.

Det er sent på ettermiddagen når Journalisten møter Jurova ved inngangsdøren. Hun er én av rundt 25 russiske journalister i eksil i Riga som jobber under ansvarlig redaktør Kirill Martynov.

Kort tid etter at Russland invaderte Ukraina i slutten av februar 2022, kom også en ny lov som innebærer fengselstraff for publisering av «falsk» informasjon om handlinger utført av den russiske hæren og de russiske myndighetene i utlandet. Journalistene kan for eksempel ikke omtale konflikten mellom Russland og Ukraina med begrepet «krig».

– Vi ble veldig sjokkerte. Vi visste ikke hvordan vi skulle jobbe med å dekke krigen uten å risikere fengsling, sier Jurova.

Martynov klarte å skaffe journalistene sine visum til Latvia på noen få uker, men Jurova måtte selv skaffe penger for å reise, forklarer hun. Hun samlet alle pengene hun kunne og fikk også støtte fra Reportere uten grenser for at hun kunne kjøre ut av landet og leie en leilighet i Riga den første måneden.

– Alt skjedde veldig fort. Jeg måtte pakke sammen livet mitt i en koffert og sette meg i bilen for å dra avsted, sier Jurova, som tilføyer at hun var en av de siste journalistene fra sin redaksjon til å forlate landet, blant annet fordi hun skulle ha med seg sin daværende kjæreste og hunden sin, og dermed trengte mer penger.

Ansiktet utad

Redaksjonslokalet til Novaja Gazeta Europe i Riga består av et eneste stort rom med to store, avlange bord. På hyllene er diverse foto- og videoutstyr, og på den gule veggen henger en svart plakat med navnet på avisen i hvit, russisk skrift.

Det går mot kveld, og det er bare et par andre journalister til stede i lokalet.

– De fleste jobber hjemmefra, eller er innom kontoret tidligere på dagen. Det meste av kommunikasjon foregår digitalt, forklarer Jurova.

Men for å lage podkast er hun avhengig av utstyr som kamera, mikrofon og studiobelysning. Hun er derfor en av de som er oftest innom lokalet.

Jurova startet den audiovisuelle podkasten til Novaja Gazeta Europe helt fra bunnen av da hun kom til Riga i våres. Nå har hun ansvaret for produksjonen og er programleder. Episodene blir publisert på deres Youtube-kanal.

– Jeg er en av få som turte å stå frem med ansikt og navn. Men jeg kunne ikke gjort noe annet. Jeg elsker podkast, det er min store lidenskap. Jeg trenger å gjøre det jeg elsker, og det er grunnen til at jeg er her og ikke hjemme i Russland. Jobben min er et kall.

På Youtube har podkasten allerede nådd over 160.000 abonnenter.

– Jeg er stolt av oss og det vi har fått til. Men det har vært tøft. Det er utrolig mye jobb, og jeg har ikke sett mye av Riga siden jeg kom hit. Hverdagen min består av å jobbe, sove, jobbe, og det er det.

Se Journalistens video fra Novaja Gazeta-studioet:

Blokkert i Russland

Jurova har en bachelor i journalistikk fra det anerkjente universitetet Higher School of Economics (HSE), som hun mener pleide å være et av de mest liberale universitetene i Moskva før invasjonen.

Jobben som reporter i Novaja Gazeta i Moskva var hennes første og eneste etter studiet.

I mars 2022 innstilte avisen sin virksomhet midlertidig på grunn av den økte sensuren fra den russiske regjeringen. I mellomtiden flyttet mange journalister til Riga der den europeiske utgaven, Novaja Gazeta Europe, ble lansert.

Nettstedet er blokkert i Russland, men Jurova mener mesteparten av deres lesere befinner seg i Russland likevel. De bruker blant annet VPN-løsninger for å lese og se deres innhold.

I tillegg til basen i Riga, har Novaja Gazeta Europe også en redaksjon med rundt 15 journalister i Berlin. Noen journalister valgte dessuten å bli igjen i Moskva, men må tilpasse seg det russiske lovverket for å ikke havne i fengsel.

– Det er veldig farlig for dem å skrive eller snakke om krigen, så de dekker andre viktige ting. Men jeg vet faktisk ikke helt hva, for vi jobber helt adskilt fra Novaja Gazeta i Russland nå. De har et annet nettsted og en annen Youtube-kanal.

Alt i samme rom

Mens Jurova sitter konsentrert ved tastaturet og forbereder sitt neste intervju, gjør to kollegaer klart til opptak. De to unge journalistene har ansvaret for lyd og video i podkastproduksjonen. På kort tid blir det store og lyse redaksjonsrommet forvandlet til et podkaststudio med mikrofoner, kamera, led-lys i ulike farger og softboks.

De fleste intervjuene foregår på videosamtale, da intervjuobjektene ofte er spredt i forskjellige land og regioner. Zoom-appen på Jurovas datamaskin ringer. Det er den kjente russiske skuespilleren Dimitrij Nazarov og hans kone som skal intervjues. De har begge flyktet landet og erklært seg mot krigen.

­ – Det er viktig for oss å intervjue folk som er populære for å vekke interessen hos flest mulig, forklarer Jurova én time senere, etter at intervjuet er over.

– Vi ønsker å opplyse folket om det som faktisk foregår, og dersom de ser sin favorittskuespiller uttale seg mot krigen, kan det bidra til at de kanskje forandrer mening.

Tidligere samme dag utførte Jurova et meget interessant intervju, forteller hun. Hun snakket med en russisk politibetjent som forlot Russland da Putin invaderte Ukraina. Han krysset grensen til Estland ulovlig ved å blant annet klatre over en mur og løpe 15 kilometer gjennom tett skog.

– Det er en helt unik historie, fordi det er svært sjeldent at politiet går mot myndighetene, sier Jurova mens kollegaene hennes pakker ned podkastutstyret.

Banket av politiet

I starten av 2021 tok titusener av russere til gatene i protest mot fengslingen av Alexei Navalny, og flere tusen sivile ble arrestert under demonstrasjonene. Det ble også rapportert om vold fra politiets side.

Jurova var til stede under en av demonstrasjonene som journalist. Hun hadde pressekort og pressevest, men ble likevel slått i bakken av politiet. Selv om hun føler seg trygg i Latvia, kan hun få reaksjoner når hun ser uniformerte menn i gatene, sier hun rystet.

– Jeg var veldig sjokkert og redd under hendelsen. Jeg kom hjem, satte meg på gulvet og gråt. Jeg gråter aldri, for dette handler ikke om meg. Men jeg syns det var forferdelig at jeg ikke kunne gjøre jobben min som journalist.

Likevel har Jurova aldri vurdert å gjøre noe annet. Da ville hun ikke vært seg selv. Hun aksepterer at risiko er en del av jobben, sier hun.

– Alt jeg ønsker er at min familie skal leve i et fritt land med ytringsfrihet og pressefrihet. Det er målet mitt i livet.

– Det første jeg tenker på

Hjemme i Moskva har Jurova en stor familie som støtter henne og som hun savner svært. Det vanskeligste med å være i eksil er at hun er langt unna dem og at det kan ta mange år før hun kan dra tilbake til hjemlandet.

Selv om foreldrene ikke er særlig politiske, har de videreført viktige verdier til henne, som hun mener har bidratt til hennes liberale meninger. Fra faren har hun lært at ingenting er svart-hvitt, men at enhver mening har nyanser og må vurderes. Fra moren har hun lært å ikke akseptere urettferdighet, noe som gav henne mot til å stå mot de russiske myndighetene gjennom journalistikken.

Hennes mor pleide også å si at «Du må være et godt menneske, det er det viktigste. Kjærlighet er det viktigste som finnes i livet».

– Det er det første jeg tenker på hver dag når jeg våkner og før jeg legger meg. Det er det som gir meg kraften min.

LGBTQ-aktivist

Jurova var rundt elleve år gammel da hun så en demonstrasjon mot regjeringen og begynte å interesse seg for den politiske opposisjonsbevegelsen i Russland.

Det var også rundt den tiden at hun forsto at hun likte jenter. Hun vokste selv opp med homofobiske holdninger. Hun mener det var fordi alle rundt henne hadde det samme, og at hun ikke visste bedre på grunn av mangel på informasjon.

– Så skjønte jeg at følelsene mine var ekte. Og første gangen jeg kysset en jente var jeg den lykkeligste personen på jorden.

Da hun fikk seg kjæreste og klippet håret kort, opplevde hun mye hets og negative kommentarer fra ukjente på gaten. Nå står hun ikke kun frem som uavhengig journalist og er tydelig mot Putins krigføring, men hun står også åpent frem som lesbisk i media og på sosiale medier.

– Det er et kall. Jeg er en stolt LGBTQ-aktivist. Jeg føler et ansvar for å representere de homofile i Russland. Fordi da jeg var ung, så hadde jeg ikke det. Nå kan jeg ta vare på den unge versjonen av meg selv og si at: «Nadya, du er en god person. Alt kommer til å gå bra, og du kan elske hvem du vil.»

Russlands antipropagandalov forbyr publiseringen av informasjon som likestiller likekjønnet kjærlighet med heterofile relasjoner.

Under russisk lov kan heller ikke Jurova stifte familie med en kvinnelig partner i hjemlandet. Men hun ønsker svært gjerne å bli mor en dag. Derfor har det også vært lettere å akseptere at hun ikke kommer til å leve i Russland med det første. Det hun synes er mest tungt er å få barn langt unna hennes egen mor og bestemor.

– Unnskyld for at dette intervjuet ble så trist, sier hun med et skjevt smil.

150 journalister i Riga

– Livet i Riga er fint, men mitt liv utenfor jobben er ikke akkurat flott. Jeg bor alene og jobber mye. Jeg føler meg ofte ensom.

Heldigvis har Jurova kolleger som støtter henne. De feirer alle bursdagene og helligdagene sammen, og de har lov til å være sårbare med hverandre, sier hun. Dessuten er ikke Novaja Gazeta Europe alene i Riga. Her er mange andre uavhengige redaksjoner i eksil, som Meduza, tv Dozjd, og andre mindre russiske aviser.

– Vi har en chat med rundt 150 russiske journalister i eksil som befinner seg i Riga. Vi er en community og hjelper hverandre. Alle her er i samme situasjon.

Klokken er ti på kvelden når Jurova går for dagen. Hun er sliten etter enda en lang dag på jobb. Hennes store håp er at jobben hun og hennes kolleger i eksil gjør, kan bidra til noe positivt for det russiske folket, og at hun vil kunne komme hjem til et fritt Russland en gang i fremtiden.

Hun har allerede fått gode tilbakemeldinger og skryt fra lytterne sine, og blir gjenkjent på gaten i ny og ne. Det setter hun enorm pris på.

– Det er utrolig godt å få de tilbakemeldingene og føle at jeg har et budskap og en stemme. Det gir livet mitt hensikt, og en følelse av at det jeg har ofret ikke er bortkastet.

LES OGSÅ:

Morten Risberg rapporterer fra russiskstyrte Donetsk: – De føler seg veldig oversett av verden