Denne artikkelen er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
RIGA, LATVIA:
– Jeg kan ikke dra tilbake til landet mitt, fordi
jeg risikerer straff og fengsel. Og jeg vet ikke når jeg kan dra tilbake. Jeg
har forlatt mitt hjem og min familie. Jeg vil tilbake, men kan ikke. Men det er
verdt det. Det er min måte å kjempe mot denne krigen på – å fortelle sannheten.
Det sier den 25 år gamle russiske journalisten i eksil, Nadezjda Jurova, til Journalisten.
Hun har oppholdt seg i den latviske hovedstaden siden mai 2022. Der har hun startet Novaja Gazeta Europes
første podkast.
– Alt skjedde veldig fort
Midt i gamlebyen i Riga, i en eldre hjørnebyggning fra 1913 med
store vindusflater og én etasje over den norske ambassaden, har den uavhengige avisen
Novaja Gazeta Europe sitt redaksjonslokale.
Det er sent på ettermiddagen når
Journalisten møter Jurova ved inngangsdøren. Hun er én av rundt 25 russiske journalister i eksil i Riga som jobber under ansvarlig redaktør Kirill Martynov.
Kort tid etter at Russland invaderte Ukraina i slutten av februar 2022, kom
også en ny lov som innebærer fengselstraff for publisering av «falsk» informasjon om handlinger utført av den russiske hæren og de russiske myndighetene i utlandet. Journalistene kan for eksempel ikke omtale konflikten mellom Russland og Ukraina med begrepet «krig».
– Vi ble veldig sjokkerte. Vi visste ikke hvordan vi skulle
jobbe med å dekke krigen uten å risikere fengsling, sier Jurova.
Martynov klarte å skaffe journalistene sine visum til Latvia på noen få uker, men Jurova
måtte selv skaffe penger for å reise, forklarer hun. Hun samlet alle pengene
hun kunne og fikk også støtte fra Reportere uten grenser for at hun kunne kjøre ut av
landet og leie en leilighet i Riga den første måneden.
– Alt skjedde veldig fort. Jeg måtte pakke sammen livet mitt i en koffert og sette meg i bilen for å dra avsted, sier Jurova, som tilføyer at hun var en av de siste journalistene fra sin redaksjon til å forlate landet, blant annet fordi hun skulle ha med seg sin daværende kjæreste og hunden sin, og dermed trengte mer penger.
Annonse
Ansiktet utad
Redaksjonslokalet til Novaja Gazeta Europe i Riga består av et eneste stort rom med to store, avlange bord. På hyllene er diverse foto- og videoutstyr, og på den gule veggen henger en svart plakat med navnet på avisen i hvit, russisk skrift.
Det går mot kveld, og det er bare et par andre
journalister til stede i lokalet.
– De fleste jobber hjemmefra, eller er
innom kontoret tidligere på dagen. Det meste av kommunikasjon foregår digitalt, forklarer Jurova.
Men for å lage podkast er hun
avhengig av utstyr som kamera, mikrofon og studiobelysning. Hun er derfor en av de som er oftest
innom lokalet.
Jurova startet den audiovisuelle podkasten til Novaja Gazeta Europe helt
fra bunnen av da hun kom til Riga i våres. Nå har hun ansvaret for produksjonen og er
programleder. Episodene blir publisert på deres Youtube-kanal.
– Jeg er en av få som turte å stå frem med ansikt og navn. Men jeg kunne ikke gjort noe annet. Jeg elsker podkast, det er min
store lidenskap. Jeg trenger å gjøre det jeg elsker, og det er grunnen til at
jeg er her og ikke hjemme i Russland. Jobben min er et kall.
På Youtube har podkasten allerede nådd over 160.000 abonnenter.
– Jeg er stolt av oss og det vi har fått til. Men det har vært
tøft. Det er utrolig mye jobb, og jeg har ikke sett mye av Riga siden jeg kom
hit. Hverdagen min består av å jobbe, sove, jobbe, og det er det.
Se Journalistens video fra Novaja Gazeta-studioet:
Video av Nadezjda Jurova når hun lager podkast i redaksjonslokalet til Novaja Gazeta Europe i Riga.
Annonse
Blokkert i Russland
Jurova har en bachelor i journalistikk fra det anerkjente
universitetet Higher School of Economics (HSE), som hun mener pleide å være et
av de mest liberale universitetene i Moskva før invasjonen.
Jobben som reporter
i Novaja Gazeta i Moskva var hennes første og eneste etter studiet.
I mars 2022
innstilte avisen sin virksomhet midlertidig på grunn av den økte sensuren fra den
russiske regjeringen. I mellomtiden flyttet mange journalister til Riga der den
europeiske utgaven, Novaja Gazeta Europe, ble lansert.
Nettstedet er blokkert
i Russland, men Jurova mener mesteparten av deres lesere befinner seg i
Russland likevel. De bruker blant annet VPN-løsninger for å lese og se deres innhold.
I tillegg
til basen i Riga, har Novaja Gazeta Europe også en redaksjon med rundt 15
journalister i Berlin. Noen journalister valgte dessuten å bli igjen i Moskva, men må
tilpasse seg det russiske lovverket for å ikke havne i fengsel.
– Det er veldig farlig for dem å skrive eller snakke om
krigen, så de dekker andre viktige ting. Men jeg vet faktisk ikke helt hva, for
vi jobber helt adskilt fra Novaja Gazeta i Russland nå. De har et annet
nettsted og en annen Youtube-kanal.
Alt i samme rom
Mens Jurova sitter konsentrert ved tastaturet og forbereder
sitt neste intervju, gjør to kollegaer klart til opptak. De to unge journalistene har ansvaret for lyd og video i podkastproduksjonen. På kort tid blir det store og lyse redaksjonsrommet
forvandlet til et podkaststudio med mikrofoner, kamera, led-lys i ulike farger og
softboks.
De fleste intervjuene foregår på videosamtale, da intervjuobjektene
ofte er spredt i forskjellige land og regioner. Zoom-appen på Jurovas datamaskin ringer.
Det er den kjente russiske skuespilleren Dimitrij Nazarov og hans kone som skal
intervjues. De har begge flyktet landet og erklært seg mot krigen.
– Det er viktig for oss å intervjue folk som er populære
for å vekke interessen hos flest mulig, forklarer Jurova én time senere, etter at
intervjuet er over.
– Vi ønsker å opplyse folket om det som faktisk foregår, og
dersom de ser sin favorittskuespiller uttale seg mot krigen, kan det
bidra til at de kanskje forandrer mening.
Tidligere samme dag utførte Jurova et meget interessant
intervju, forteller hun. Hun snakket med en russisk politibetjent som
forlot Russland da Putin invaderte Ukraina. Han krysset grensen til Estland ulovlig ved å blant annet klatre over en mur og løpe 15 kilometer gjennom tett skog.
– Det er en helt unik historie, fordi det er svært sjeldent
at politiet går mot myndighetene, sier Jurova mens kollegaene hennes pakker
ned podkastutstyret.
Banket av politiet
I starten av 2021 tok titusener av russere til gatene i protest
mot fengslingen av Alexei Navalny, og flere tusen sivile ble arrestert under
demonstrasjonene. Det ble også rapportert om vold fra politiets side.
Jurova var
til stede under en av demonstrasjonene som journalist. Hun hadde pressekort og pressevest, men ble likevel slått i bakken av politiet. Selv
om hun føler seg trygg i Latvia, kan hun få reaksjoner når hun ser uniformerte menn i gatene, sier hun rystet.
– Jeg var veldig sjokkert og redd under hendelsen. Jeg kom
hjem, satte meg på gulvet og gråt. Jeg gråter aldri, for dette handler ikke om
meg. Men jeg syns det var forferdelig at jeg ikke kunne gjøre jobben min som
journalist.
Likevel har Jurova aldri vurdert å gjøre noe annet. Da ville
hun ikke vært seg selv. Hun aksepterer at risiko er en del av jobben, sier hun.
– Alt jeg ønsker er at min familie skal leve i et fritt land
med ytringsfrihet og pressefrihet. Det er målet mitt i livet.
– Det første jeg tenker på
Hjemme i Moskva har Jurova en stor familie som støtter henne
og som hun savner svært. Det vanskeligste med å være i eksil er at hun er langt
unna dem og at det kan ta mange år før hun kan dra tilbake til hjemlandet.
Selv om foreldrene ikke er særlig politiske, har de
videreført viktige verdier til henne, som hun mener har bidratt til hennes liberale
meninger. Fra faren har hun lært at ingenting er svart-hvitt, men at enhver mening har nyanser og må vurderes. Fra moren har hun lært å ikke
akseptere urettferdighet, noe som gav henne mot til å stå mot de russiske
myndighetene gjennom journalistikken.
Hennes mor pleide også å si at «Du må være et godt menneske, det
er det viktigste. Kjærlighet er det viktigste som finnes i livet».
– Det er det første jeg tenker på hver dag når jeg våkner og
før jeg legger meg. Det er det som gir meg kraften min.
LGBTQ-aktivist
Jurova var rundt elleve år gammel da hun så en demonstrasjon mot
regjeringen og begynte å interesse seg for den politiske opposisjonsbevegelsen i
Russland.
Det var også rundt den tiden at hun forsto at hun likte jenter. Hun vokste selv opp med homofobiske holdninger. Hun mener det var fordi alle rundt henne hadde det samme, og
at hun ikke visste bedre på grunn av mangel på informasjon.
– Så skjønte jeg at følelsene mine var ekte. Og første gangen
jeg kysset en jente var jeg den lykkeligste personen på jorden.
Da hun fikk seg kjæreste og klippet håret kort, opplevde hun mye
hets og negative kommentarer fra ukjente på gaten. Nå står hun ikke kun frem som uavhengig journalist og er tydelig mot Putins krigføring, men hun står også åpent frem som
lesbisk i media og på sosiale medier.
– Det er et kall. Jeg er en stolt LGBTQ-aktivist. Jeg føler et ansvar for å representere de
homofile i Russland. Fordi da jeg var ung, så hadde jeg ikke det. Nå
kan jeg ta vare på den unge versjonen av meg selv og si at: «Nadya, du er en god
person. Alt kommer til å gå bra, og du kan elske hvem du vil.»
Russlands antipropagandalov forbyr publiseringen av informasjon som likestiller likekjønnet kjærlighet med heterofile relasjoner.
Under russisk lov kan heller ikke Jurova stifte familie med en
kvinnelig partner i hjemlandet. Men hun ønsker svært gjerne å bli mor en dag. Derfor har det også vært lettere å akseptere at hun ikke kommer til å
leve i Russland med det første. Det hun synes er mest tungt er å få barn langt
unna hennes egen mor og bestemor.
– Unnskyld for at dette intervjuet ble så trist, sier hun
med et skjevt smil.
150 journalister i Riga
– Livet i Riga er fint, men mitt liv utenfor jobben er ikke
akkurat flott. Jeg bor alene og jobber mye. Jeg føler meg ofte ensom.
Heldigvis har Jurova kolleger som støtter henne. De feirer
alle bursdagene og helligdagene sammen, og de har lov til å være sårbare med
hverandre, sier hun. Dessuten er ikke Novaja Gazeta Europe alene i Riga. Her er
mange andre uavhengige redaksjoner i eksil, som Meduza, tv Dozjd, og andre mindre
russiske aviser.
– Vi har en chat med rundt 150 russiske journalister i eksil som befinner seg i Riga. Vi er en
community og hjelper hverandre. Alle her er i samme situasjon.
Klokken er ti på kvelden når Jurova går for dagen. Hun er
sliten etter enda en lang dag på jobb. Hennes store håp er at jobben hun og hennes
kolleger i eksil gjør, kan bidra til noe positivt for det russiske folket, og at hun
vil kunne komme hjem til et fritt Russland en gang i fremtiden.
Hun har
allerede fått gode tilbakemeldinger og skryt fra lytterne sine, og blir
gjenkjent på gaten i ny og ne. Det setter hun enorm pris på.
– Det er utrolig godt å få de tilbakemeldingene og føle at
jeg har et budskap og en stemme. Det gir livet mitt hensikt, og en følelse av at det jeg har ofret
ikke er bortkastet.