Morten Risberg rapporterer fra russiskstyrte Donetsk:
– De føler seg veldig oversett av verden

Frilanser Morten Risberg har rapportert fra den russiskstyrte byen Donetsk, og er tilbake i Norge etter to uker. I de to første utskrevne sakene fra turen, som nylig ble publisert i VG og Klassekampen, beskriver han situasjonen blant sivile når missiler treffer byen.

– Selv om det er en tydelig angripende part, som fører en brutal invasjon i denne krigen, så er det viktig å huske at det er sivile på begge sider. Dekningen av tilstanden for sivile i de russiskstyrte områdene i Ukraina har vært veldig underrapportert, sier Risberg til Journalisten.

Risberg reiste inn med journalistvisum og akkreditering fra utenriksdepartementet i Moskva, og det russiske forsvarsdepartementet organiserte deler av innreisen til Donetsk. Men det er svært få utenlandske journalister som har rapportert fra de okkuperte områdene etter at invasjonen startet i februar.

– Jeg møtte ingen andre vestlige journalister der, bekrefter Risberg.

• VG opplyser i en faktaboks at de har valgt å publisere Risbergs artikkel fra Donetsk fordi de mener det er viktig å skildre krigen slik den oppleves i de russiskstyrte områdene i Ukraina. Mer informasjon om de redaksjonelle vurderingene kan leses i selve artikkelen fra VG.

Fire reiser til Ukraina

Risberg har fått en god del positive tilbakemeldinger for rapporteringen fra Donetsk, samtidig som at han ser at det er mange polariserte meninger på sosiale medier om informasjon som kommer fra den russiskstyrte siden, sier han.

– Det er naturlig og forståelig at den massive rapporteringen om krigen kommer fra Ukraina og ukrainsk befolkning, og at det er langt mindre fra russiskstyrte og og okkuperte områder i Ukraina. Ikke minst fordi det er enklere å reise inn og rapportere fra Ukraina, sier Risberg.

Det er nettopp en av grunnene til at han valgte å dokumentere de russisk-okkuperte områdene da han fikk muligheten. Risberg mener det valget både er etisk riktig og viktig, så lenge han som journalist er bevisst på forholdene i området han rapporterer fra.

– Jeg føler at det er journalistenes oppgave å se på konflikten fra begge sider. Det handler ikke om å rettferdiggjøre noe – det handler om å forstå og se kompleksiteten.

I 2022 har Risberg allerede reist fire ganger til Ukraina og dekket invasjonen fra ukrainsk bakke. Han har rapportert om påviste krigsforbrytelser i Ukraina og skildret situasjonen blant sivile som frilanser i en rekke norske medier.

– Jeg føler det er en styrke at jeg har den erfaringen fra Ukraina når jeg skal jobbe fra den russisk-okkuperte siden. Jeg har mange inntrykk fra lidelser invasjonen har forårsaket, og det er viktig å ha med seg når man går inn i et område hvor narrativet rundt krigen og virkelighetsoppfattelsen er annerledes.

Tillatelse for å reise inn

Risberg beskriver prosessen med å få visum inn til Donetsk som lang og komplisert. I korte trekk begynte han å se på muligheten til å reise inn tidligere i år, da han undersøkte et tilbud om å være med på en pressetur til Donetsk. Turen skulle bli arrangert for internasjonale journalister av de russiske forsvars- og utenriksdepartementene.

Risberg valgte å ikke dra på den spesifikke presseturen, da han fikk inntrykk av at den i stor grad ville være begrenset og styrt av russiske myndigheter, sier han selv, og forklarer at bussturen inn til de okkuperte områdene skulle bestå av korte, forhåndsbestemte stopp.

Flere måneder senere tok Risberg igjen kontakt med myndighetene, og da virket det å være større mulighet for å reise inn for å jobbe individuelt.

– Midt oppi den meget byråkratiske prosessen, så uttrykte jeg at min forutsetning for turen var at jeg måtte kunne operere fritt som journalist slik jeg vanligvis gjør, uten føringer eller restriksjoner, sier han.

Men Risberg ble mot formodning informert om at han ville kunne bevege seg fritt og jobbe som vanlig i Donetsk.

Opererte fritt

­– Vi hører mye om at det er vanskelig å reise inn og at det er begrenset pressefrihet i Russland. Derfor føler jeg meg heldig som fikk denne muligheten.

Likevel var det områder han ikke fikk tilgang til i Donetsk, eksempelvis militære installasjoner og frontlinjen, som krever en egen militær akkreditering. Men det var tilsynelatende ingen restriksjoner på å bevege seg i sivile områder, sier Risberg.

– Det er mulig at myndighetene tenkte at det var positivt å la enkeltjournalister operere fritt i Donetsk. Her er det ting som Russland kanskje vil at vi skal få innsyn i. Situasjonen der er veldig ille, rett og slett.

Risberg fikk inntrykk av at han var en av de første utenlandske journalister til å reise inn til Donetsk og som fikk operere fritt der siden invasjonen i februar. Mens han var i Donetsk, møtte han ingen andre utenlandske journalister.

Han har selv pratet med én journalist fra Italia og en annen fra Montenegro som har kunnet jobbe slik, men ingen av de var til stede da han var der.

– Kraftige angrep

I januar 2022 oppholdt Risberg seg i Pisky, kun noen få kilometer fra Donetsk. Da var han i de ukrainske skyttergravene sammen med de ukrainske styrkene og så over på andre siden av fronten, mot flyplassen i Donetsk.

– Og nå var jeg nesten på samme sted, men blant sivile og soldater i den russiskstyrte delen som hater dem som jeg besøkte i januar. Det er et interessant perspektiv å observere og prøve å forstå, sier han.

Selv om han visste at de var angrep mot sivile deler av Donetsk og mot sentrum, og han hadde pratet med flere som kunne beskrive situasjonen på bakken, ble han overrasket over hvor kraftige og hyppige disse angrepene var.

Risberg beskriver en by i unntakstilstand med fare for missiler fra himmelen når som helst på døgnet.

– Jeg fikk kjent på kroppen hvor utfordrende det er å leve i en by der det er så stor fare for angrep på sivile områder.

Frilanseren kunne høre eksplosjoner mange ganger i timen, og til alle døgnets tider. Noen ganger smalt det flere ganger i minuttet.

– Noen eksplosjoner kommer fra artillerier fra utkanten av byen og går mot ukrainsk side, og slikt enser ikke lokale engang. Men jeg som ikke er like erfaren med de ulike lydene måtte ofte spørre lokalbefolkningen. De fortalte at de kjenner det på kroppen, og kunne ikke beskrive akkurat hva forskjellen i lyd er.

En annen utfordring for lokalbefolkningen er vannmangelen i byen. De får tilgang på vann hver tredje kveld i tre timer, forteller Risberg.

­– Men det pipler ut fra kranen, så man kan så vidt fylle et lite lager vann for å skylle i do, og man får vasket seg litt. Jeg dusjet ikke i den perioden jeg oppholdt meg der.

– Føler seg oversett

­Ifølge lokalbefolkningen hadde situasjonen eskalert kraftig de siste ukene, sier Risberg.

Mange var overrasket over å se en norsk journalist, og var takknemlig for at han var til stede for å fortelle om deres historier, sier han videre.

– De føler seg veldig oversett av verden, og resten av Ukraina, og jeg tror det er med på å skape en bitterhet. De har inntrykk av at ingen utenfor Russland og «folkerepublikkene» bryr seg om lidelsene de blir påført hver dag.

Som journalist i russiskokkuperte områder gjelder det å skille mellom det verdensbildet som blir påvirket av propaganda, desinformasjon og pro-russiske medier, og det som er ekte menneskelige tanker og følelser, mener Risberg.

– Det er viktig å huske at de lokale gjerne ikke har noe valg. De lever i den verden, og mange tror genuint på det. Selv om mange støtter siden til den angripende parten, så ligger det fortsatt en lidelse i bunnen blant sivile som må bli fortalt.

LES OGSÅ:

Morten Risberg har reist langs frontlinjen i Ukraina: – Skuldrene senket seg raskt