– Jeg tenker denne statistikken viser veldig tydelig at det ikke er lik lønn for likt arbeid blant journalister

Mannlige journalister tjener mer enn sine kvinnelig kolleger. De jobber mer overtid, har høyere bransjelønn og de får utover i karrieren høyere personlige tillegg. Det viser Norsk Journalistlags lønnstatistikk for 2020.

Grunnlaget for lønnsstatistikken er data samlet inn av Medeiebedriftenes Landsforening, (MBL), NRK og en rekke uavhengige aviser. Statistikken er delt opp i kjønn og lønnstrinn, og tar utgangspunkt i ansienniteten til NJs medlemmer.

Ligger du på lønnstrinn fire er du mest sannsynlig nyutdanna og har fått din første jobb, ligger du på lønnstrinn 14 har du jobbet i ti år i bransjen og er cirka 35-40 år gammel. Er du på lønnstrinn 30 nærmer du deg pensjonsalderen.

Menn tjener mer enn kvinner på stort sett alle lønnstrinn. Selv på det første lønnstrinnet ligger menn 10.000 kroner over kvinner i bransjelønn.

Statistikken viser at fra lønnstrinn 0-12 får kvinner like mye i personlige tillegg som menn, på lønnstrinn 14 løper mennene fra kvinnene. Da får menn hele 40.000 kroner mer i personlige tillegg enn kvinnene.

Klubbene må ta ansvar

Nyhetsredaktør i Vårt Land og leder i Medienettverket, Veslemøy Hedvig Østrem, er overbevist om at det ikke er tilfeldig at kvinnene henger etter. Kvinner er lengre i fødselspermisjoner og går derfor oftere glipp av muligheten til videre karrierevalg, mener hun.

– Jeg tenker denne statistikken viser veldig tydelig at det ikke er lik lønn for likt arbeid blant journalister i mediebransjen, det er det bare å fastslå.

Østrem mener det er pinlig for mediebedriftene at de ikke klarer å justere dette.

– Det er kritisk når du på alle nivåer av lønnssatsene klarer å karre til deg høyere lønn som mann, det gjelder både personlige tillegg og ulempetillegg, sier hun og legger til:

– Personlige tillegg er jo et bevis på at du blir verdsatt i en bedrift. At forskjellen i snitt er så høy som 40.000 kroner mellom menn og kvinner på samme trinn, er for dårlig.

Tøffe år med barn

Østrem sier det er viktig at ledere tar på alvor at det å få barn byr på ganske tøffe år for mange kvinner, og at det er alvorlig hvis dette gir utslag på lønnsutviklingen.

– Ja, da blir det ganske kostbart å få de barna. Det er jo et tegn på det. Problemet er at kvinnene ikke får tatt igjen den forskjellen.

Østrem er selv leder og har ansvar for å fastsette lønn for medarbeidere i Vårt Land. Hun mener de personlige tilleggene må diskuteres på en helt annen måte enn i dag. At det er viktig å være klar over at skjevheten finnes når lønn og tillegg skal diskuteres, er hun ikke i tvil om.

– Det er bra vi har lønnsstatistikk som er presentert på denne måten. Det fremstår som at lønnsfastsettelse blir en del av de strukturelle forskjellene mellom kjønnene i mediebransjen og det synes jeg medieledere må svare for, dette er vårt ansvar når vi ansetter. Samtidig må klubbene ta ansvar. De ser sammenhengene, de har denne statistikken og har hatt den i mange mange år sier Østrem.

– Når NJ først i år har satt mangfold tydelig på agendaen, så er det jo et lite tankekors. Jeg vil utfordre dem til å se mer på disse sammenhengende framover. Det har vært kjent i 30 år at menn tjener mer enn kvinner i bransjen, det på tide at vi får til en utjevning

Østrem legger til:

– Jeg tror ikke jeg har opplevd å ansette kvinner som har bråkt så mye som menn på lønn noen gang. Det er jo absolutt et varsko her til kvinner at de må bli tøffere i forhandlinger.

Hvem får tillit?

NJs tallknuser og mannen bak årets lønnsstatistikk, Ketil Heyerdahl, bekrefter at tallene stemmer. Han mener det er like viktig å se på de personlige tilleggene, som selve lønnsutbetalingene. De viser hvem som får tillit av bedriftsledelsen.

– Det personlige tillegget er en direkte målestokk for hvor høyt prissatt du er som medarbeider. Stillingstillegget kommer med et spesielt ansvar, det er det gjerne betrodde medarbeidere som får. Ser du på lønnstrinn åtte, får kvinner mer i personlige tillegg enn menn, det samme med lønnstrinn ti, så begynner det å snu. Da er det menn som leder an, inntil du kommer til lønnsstrinn 30, hvor de igjen ligger likt, forteller han.

LES OGSÅ:

Lønnsstatistikk for 2020: Amedia og NRK er lønnstapere

Som en forklaring på tallene tror Heyerdahl menn er flinkere til å be om ansvar samtidig som de nok også oftere blir pekt ut av de mannlige sjefene til å ta ansvar. Han ser imidlertid ikke bort fra at forklaringen også kan være at kvinner blir akterutseilt i de årene de er ute i foreldrepermisjon.

At menn plutselig får mer i personlig tillegg enn kvinner på trinn 14, mener Heyerdahl kan settes i sammenheng med et etterslep av gamle synder. Det er mulig å se en positiv trend for de siste ti årene.

– Om vi ser på 2018-tallene er knekkpunktet på trinn 12, så kan vi håpe at vi om to år finner det samme knekket på lønnstrinn 16, sier han.

Heyerdahl mener det er mye vanskeligere å gi systematisk god lønn til menn og ikke til kvinner i dag enn det var for 20 år siden. Det er mange faktorer som virker sammen her, forklarer han.

– Jeg tror også en viktig årsak er at kvinner er kommet inn i lederposisjoner og er med på fastsette lønninger.

– Det er i mange forskjellige årsaker som virker sammen og bidrar. Dette er jo et forskningsprosjekt, men det er helt opplagt at menn tjener mer enn kvinner i bransjen, legger han til.

Lik lønn, lik stilling

Professor ved Institutt for journalistikk og mediefag ved Oslo Met, Kristin Skare Orgeret, er heller ikke overrasket over tallene som ble presentert i lønnsstatistikken.

Hun mener funnene er enkle og tydelige, men forklaringen er sammensatt.

– Vanligvis kan vi forklare lønnsforskjellene med at menn og kvinner velger ulike yrker, men her er vi innenfor samme yrke. Undersøkelser viser at mange kvinner venter med å søke opprykk og forhandle om lønn, de venter til de er helt sikre på at de har fortjent det, menn hopper oftere ut i det, forteller hun.

Orgeret forklarer at arbeidstagere vurderes forskjellig ut fra kjønn. Funn viser tendenser til at både kvinner og menn tror at menn er mer kompetente bare fordi de har et mannsnavn, samtidig som kvinner generelt er dårligere til eller mindre lystne på å forhandle om lønn.

Bevisstgjøring er viktig, ifølge professoren. Hun mener også monitorering og bevisst regulering må til.

Harde fakta som lønnsstatistikk og tall, og systematisk jobbing med å sette fokus på at disse forskjellene faktisk eksisterer, er også ting hun trekker frem som løsninger på problemet.

– Mine studenter får alltid sjokk når jeg forteller dem om likelønnsdagen. Dagen som symboliserer at deretter jobber alle kvinner gratis ut året. I 2020 var den 16. november, den blir nok like aktuell i år også, sier hun.

– For 20 år siden viste maktutredningen at likestilling ofte fikk vikeplikt. Alle er enige om at det er viktig, men så dukker det alltid opp andre ting som er enda viktigere, og likestilling blir satt i annen rekke.

– De aller færreste synes jo at det er greit at du skal lønnes forskjellig utifra hva slags kjønn du har.

Kan være diskriminering

At menn jobber mer overtid enn kvinner skyldes flere ting, mener nestleder i Norsk Journalistlag, Hege Fagerheim. Det kan være at menn er mer villige til å jobbe overtid eller de blir spurt oftere.

Det kan også henge sammen med viljen til å jobbe overtid, at noen rett og slett ønsker å passe barn og familie fremfor å jobbe mer, påpeker hun.

– For noen er det frivillig, for andre er det strukturer rundt de ikke har helt kontroll på. Det er utrolig viktig å se på tallene grundig hvert år. Ikke bare se på samlet lønn, men også prøve å finne ut hva som skaper de ulikhetene, sier hun til Journalisten.

Det kan henge sammen med at menn ber om mer ansvar og dermed øker lønna, men det kan også være at de oftere blir spurt om å ta ansvar, uten at lederen er bevisst på at det kan være en kvinnelig kandidat som er like god. Det kan være også tilfeldig, men om disse forskjellene er strukturelle snakker vi om diskriminering, fastslår Fagerheim.

– Prinsippet som ligger til grunn er om du oppdager uforklarlige forskjeller mellom kvinner og menn, skal det rettes opp i. Det skal ikke tas i lønnsoppgjøret en gang, det er diskriminering og må rettes opp i umiddelbart.

Nestlederen mener det ikke er noen grunn til å rope alarm nå, men understreker at NJ følger med på alle former for diskriminering, uavhengig av kjønn og alder. Hun oppfordrer også klubbledere til å holde oversikt over kjønnsskjevheter i lønnsstatistikken i deres egne redaksjoner.

– Jeg har selv sett at klubbledere over tid har gått igjennom lønnsstatistikken, lagt frem de eventuelle skjevhetene til sjefene, og at det har blitt rettet opp i, sier hun.

LES OGSÅ:

Amedia-sjefen: Gir ingen føringer for lokale lønnsforhandlinger